Vestlig desinformasjon om Ukraina

Så sent som i mars ble en russisk politiker drept i Ukraina

Den 10. mai sparket Ukrainas innenriksminister, Arsen Avakov, flere politisjefer. Grunnen var at politiet enkelte steder i Øst-Ukraina hadde prøvd å beskytte krigsveteraner og andre som ønsket å markere Seiersdagen 9. mai, altså seieren i Den store fedrelandskrigen mot Hitler-Tyskland i 1941-45, mot angrep fra høyreekstremister.

 

Av Bjørn Nistad, doktor i russisk idehistorie med Ph.d.-oppgave om tenkningen til Vladimir Lenin. Nistad er kjent som sterk og delvis kontroversiell tilhenger av president Putins politikk og Russlands strenge lovgivning mot homofile. Han er også forfatter boka av "Ukrainas historie".

 

Fremtredende ukrainske politikere tok til orde for mer drastiske tiltak mot krigsveteranene og andre "forrædere", for eksempel å bruke militsgrupper mot dem. Et medlem av Radaen skrek fra parlamentets talerstol at han ønsket å skyte personer som var mot å forby St Georg-båndene krigsveteranene hadde utstyrt seg med, med maskingevær.

Man skulle tro at dette var så oppsiktsvekkende og skremmende hendelser at norske massemedier ville ha omtalt dem. Det har de ikke gjort. Jeg ringte til flere av våre riksaviser og gjorde dem oppmerksom på Avakovs sparking av politisjefene, forfølgelsen av krigsveteraner og andre opposisjonelle og oppfordringen til å skyte opposisjonen i Radaen. Og jeg sendte dem en video, tekstet på engelsk, der radarepresentanten, iført kamuflasjeuniform, skriker at han vil skyte opposisjonen. Men det eneste jeg oppnådde var løfter om at de ville se på saken.

Tilsynelatende er det slik at maktmisbruk, overgrep og ekstremisme som normalt sett ville ha blitt omtalt og fordømt, ties i hjel når de skjer i Ukraina. Dekningen av konflikten i Ukraina er så ubalansert at det er grunn til å snakke om desinformasjon.

Da opprøret mot Viktor Janukovitsj brøt ut høsten 2013, fotfulgte vestlige journalister begivenhetene på Maidan (Uavhengighetsplassen) i Kiev. Og et par titalls demonstranter som ble skutt under uklare omstendigheter, utløste krigsoverskrifter i vestlige aviser. Kiev-regimets såkalte antiterroroperasjon mot den opprørske befolkningen i Øst-Ukraina, inkludert bombing av byer og tettsteder, som har kostet livet til tusener av barn, kvinner og eldre, og som for en stor del gjennomføres ved hjelp av høyreekstremistiske militsgrupper, har ikke fått en brøkdel av denne oppmerksomheten.

Mordbrannen i Odessa 2. mai 2014 da ca 50 russiskvennlige aktivister ble brent levende i det lokale Fagforeningshuset mens medlemmer av Høyre Sektor jublet utenfor, ble selvsagt omtalt av norske massemedier. Men man var ikke mer forferdet enn at NRK 3. mai sendte et koseintervju Hans-Wilhelm Steinfeld hadde laget med leder for Høyre Sektor, Dmitro Jarosj. Og massemedia unnlater å fortelle at dagens ukrainske makthavere ikke har gjort noe som helst for å stille de ansvarlige for udåden for retten.

Heller ikke de mange drapene på russiskvennlige politikere og journalister i dagens Ukraina har fått særlig oppmerksomhet i massemedia.

Våren 2015 vedtok Radaen lover som gjør det straffbart å kritisere 1930- og 1940-tallets ukrainske fascister, altså personer og grupperinger som under annen verdenskrig hadde drept hundretusener av jøder og polakker. Samtidig ble det ukrainske kommunistpartiet forbudt. Man skulle tro at dette ? utilslørt hyllest av fascister og forbud mot politiske partier ? var så grove brudd på demokratiske og rettsstatlige verdier at massemedia hadde måttet omtale og fordømme det. Men nei.

Volden og trakasseringene mennesker som er mot dagens ukrainske regime, utsettes for, som at medlemmer av Høyre Sektor nylig prøvde å bryte seg inn i boligene til flere opposisjonspolitikere mens politiet forholdt seg passivt, at en taxisjåfør for noen dager siden ble skutt i bena av livvaktene til en ukrainsk politiker fordi han nektet å fremføre en nasjonalistisk hilsen, og at personer som mistenkes for å være russiskvennlige, daglig bankes opp, får vi ikke høre om.

Dette er mer enn desinformasjon. Norske massemedier har en så ubalansert tilnærming til konflikten i Ukraina at det er grunn til å snakke om rasisme. For massemedia kan den russiskvennlige delen av befolkningen i Ukraina knapt ha menneskeverd siden man systematisk unnlater å omtale overgrepene den utsettes for.

Jeg tror ikke norske journalister er uopplyste, rasistiske eller onde. Privat fremtrer journalister som opplyste og reflekterte. Men journalistenes egne holdninger og kunnskaper betyr åpenbart lite for hva massemedia velger å formidle. Noe forteller man om; andre ting forties. Om dette skyldes dagens geopolitiske konflikter, det at massemedia orienterer seg ut fra vestlige nyhetsbyråer, signaler fra myndighetene, antakelser om hva man tror publikum vil høre, eller noe annet, kan man bare spekulere i. Resultatet er i hvert fall at massemedia opptrer som et flokkdyr.

Det positive er at i en situasjon der massemedia ikke oppfyller sin selverklærte forpliktelse til å tilby allsidig og objektiv informasjon om hva som foregår i verden - og dette gjelder selvsagt ikke bare i forhold til Ukraina - begynner stadig flere å orientere seg ut fra alternative nyhetsformidlere som blogger og liknende.

hits