hits

Du har rett til velge din egen vei

Av  Shurika Hansen, samfunnsdebattant og student

For noen dager siden mtte jeg et par 13-ringer som faster, ogs under heldagsprver og hele skoledager. Det betyr at de verken spiser eller drikker fra solen gr opp og til den gr ned. Det har ikke kommet noen reaksjoner fra verken skole eller nrmilj. 

Ingen spr disse jentene om dette er selvvalgt, eller om det skyldes press fra foreldrene eller miljet. Ingen forsikrer seg om at de er informert om mulige farer og utfordringer forbundet med fasting i s ung alder. Ingen minner dem om at valgfriheten gir hver enkelt rett til avst fra fasten, og at ingen har rett til fordmme dem for det. 

 

P den mten kan sosial kontroll og reskultur g under radaren ubemerket. 

Samtidig ser jeg 12-ringer som tidligere spilte fotball, men som n str p sidelinjen med hijab og ser beundrende p jevnaldrende som fr spille og nyte en frihet de selv trolig bare kan drmme om. Hvem vger g bort til unge jenter som disse for sprre om de selv har valgt hijaben og ekskludere seg selv fra idrettens samlende arena, eller om noen har valgt for dem?

Det fikk meg til tenke p min egen barndom, der det faste ikke var et krav mine foreldre hadde til meg, men noe jeg mtte late som blant venner fordi deres foreldre krevde det av sine barn. Ingen av oss fastet gjennom en hel dag, faktisk ikke lenger enn et par timer. Frtsingen startet med en gang vi var alene.

Jeg kan ikke huske en eneste episode hvor en lrer, eller andre voksne, gikk bort til noen som faster eller som plutselig endret livsstil. Ingen voksne reagerte tydelig p slike endringer hos ungdommer, med den konsekvens at sosial kontroll og reskultur kunne etablere seg uten motstand. Selv nektet jeg ganske tidlig bruke hijab, for det g med hijab var ikke forenlig med mine verdier. Mine foreldre aksepterte heldigvis dette, men andre er ikke like heldige.

Jeg er ingen ekspert, men tror jeg kan garantere dere en ting. For de fleste unge jenter som du ser med drmmende blikk og hijab p sidelinjen, vil du finne overbevisninger hun ikke har kommet frem til p egen hnd. Det er ofte fedre og mdre, tanter og onkler, og mange andre som str bak all indoktrineringen som frer til valgene slike jenter tar. 

I noen tilfeller er motviljen s sterk at det snakke om valg blir helt feil, men de alvorlige konsekvensene av velge annerledes gjr det i praksis til en umulighet foreta selvstendige valg.

Det bli inkludert er noe vi mennesker lengter etter, fordi nsket om  fle seg som en del av fellesskapet ligger dypt innebygd i oss. Samtidig frykter vi bli ekskludert, kanskje srlig i kulturer hvor kollektivet settes ekstra hyt, hvor prisen for bli utsttt vil vre usedvanlig stor.

Det disse jentene opplever nr de tar p seg hijaben er en betinget inkludering og kjrlighet som ikke kan mle seg med noe annet. Det  leve som rbare unge kvinner med familiens re som hovedfokus er inngangsbilletten til fellesskapet. Mor og far har lyktes med oppdragelsen dersom deres lille jente avviser den vestlige levemten og synliggjr sin religise tilhrighet. 

Hvor mange opplever den samme kjrligheten og inkluderingen dersom de velger ta av seg hijaben? Flittig brukte virkemidler i slike situasjoner er sjikanere og utestenge de som ikke underkaster seg felleskapets vilje og den kollektive bevisstheten. I verste fall forekommer det trusler og vold. Vi s reaksjonene mot blant andre Laial Janet Ayoub og Malika Faviano, der reaksjonene ikke bare var intern, men ogs utbredt offentlig slakt av deres valg om g uten hijab.
London, England - May 28, 2016: Three young muslim girls, with ritual headscarves, sit and text from smart-phones from a curb at Covent Garden.
De muslimene som klappet i hendene hver gang jeg som samfunnsdebattant sa at hijab er et frivillig valg, reagerer n med kalle meg vantro, svin, hore med mer. De lager til og med kampanjer mot meg og slike som meg. De muslimene som heiet p meg da jeg sa at kvinner selv m bestemme hva de vil g med, om det er hijab eller bikini, er de samme som n dmmer meg da jeg valgte fritt. Jeg skal ikke pst at jeg kun forventet positive tilbakemeldinger, men jeg skal rlig innrmme at dette vekket meg! Muslimene som sier de str for frivillig valg av klr, gjr egentlig ikke det! De skjuler seg bak sin finger."

I en artikkel publisert tidligere i r, sto 13 r gamle Waad fram som stolt muslimsk jente med hijab, og svarte p sprsml som hvorfor hun gr med hijab. Svaret var at hun selv ville det. Men mye av det hun sier i intervjuet viser til hva foreldrene har sagt, og mellom linjene kan vi lese hvordan omgivelsene har pvirket hennes valg. 

Som hun selv sier: Hijab er noe man starter med i puberteten. Noen begynner ogs fr den tid. 

For sikre vellykket indoktrinering er det vel lurt starte tidlig. 

Hun forteller ogs at jenter uten hijab utsettes for stygge ting. Hva de som ikke dekker seg til opplever, ble ikke problematisert eller utdypet i avisen, men for henne oppleves hijaben tydeligvis som en beskyttelse mot disse kreftene. Det er bde megetsigende og urovekkende. Det finnes alts barn i Norge som m dekke seg til som en ren beskyttelsesmekanisme.

De m ogs avst fra svmmeundervisning med det motsatte kjnn. Det er problematisk at denne 13-ringen nekter delta i svmming p skolen fordi skolen ikke praktiserer kjnnsdelt svmmeundervisning. Fremdeles er det ingen reaksjoner fra skolen eller myndighetene, noe jeg mener burde vrt p sin plass. Fritak fra undervisning p grunnlag av religise overbevisninger og et nske om kjnnsapartheid for barn br ikke forekomme.


Shurika Hansen.  Foto: Marita Lundberg Lite

 

Jeg er personlig glad for at denne artikkelen ble skrevet, for den viser hvordan mange muslimske jenter i dag som blir ekskludert fra samfunnet og tvunget til leve segregert. Det melde seg ut av gymtimer eller svmmeundervisning br vre et varsko for skolen. Terskelen for ta opp dette br vre meget lav. Denne jenta representerer mange ungdommer med muslimsk bakgrunn, og disse vil trolig ikke oppleve noen endring uten innblanding fra voksne ved skolen. 

Som forslag til tiltak mener jeg det br bli lettere f tilgang til lrer, helsesster, lege, minoritetsrdgiver og slikt p en slik mte at ungdommer kan uttrykke seg s fritt som mulig. Dersom det forekommer tvang i hjemmet, og barn eller unge ikke opplever synlig sttte utenfra, blir de ndt til underkaste seg de reglene og normene som plegges dem, og de blir stengt inne i et parallellsamfunn. 
 

For ivareta barnets rettigheter br vi ikke ta hensyn til rasismeanklager og la slike ting skje under dekke av at foreldrene har religionsfrihet. Vi br utfordre de lukkede miljene ved informere foreldrene om barnas rettigheter, og bevisstgjre barna p hva de har av rettigheter. 

Til slutt vil jeg henvende meg direkte til barn og unge som opplever tvang. Du m ikke velge total assimilering. Du kan fint vre en stolt somalier, iraker, iraner, pakistaner og samtidig vre en stolt norsk ungdom. Det er faktisk ganske herlig og en unik mulighet ha to kulturer og to sprk. Du kan velge det beste fra begge kulturene, det som passer til dine egne verdier. 
Husk dette: du har rett til bestemme over din egen kropp, klesstil og religise tilhrighet, eller ogs vre uten religion. Du har rett til leve et fritt liv, et fullverdig liv der likestilling og likeverd str sentralt og hvor du kan realisere deg selv. Lykke til, du er verdifull!