Abort-argumenter i utakt med virkeligheten

Skjermdump Nettavisen


Av Maren Heiberg Wessel-Aas, jusstudent ved Universitetet i Oslo

Majbritt Nielsens kronikk «Gi menn rett til juridisk abort - det er likestilling» ble publisert hos Nettavisen 31.mai 2017. Debatten rundt retten til juridisk abort for menn er absolutt én som er verdt å ta, og jeg avviser ikke at det kan finnes gode argumenter for en slik rettighet. Gode argumenter har jeg imidlertid vanskelig ved å finne i Nielsens innlegg.

Nielsen skriver under likestillingens navn, men argumenterer på stikk motsatt vis når hun gjennomgående reduserer menn til ofre, ute av stand til å håndtere konsekvensene av sine handlinger og ta ansvar for disse.

Les også: Blogg om juridisk abort vekker sterke følelser

Historien hun forteller om sin venn som ble forsøkt «lurt», er følelsesladet og det er vanskelig ikke å få sympati med mannen. Selv om en situasjon som den hun illustrerer kan finnes og i så fall selvfølgelig er uønsket, blir det feil når hun bygger sin argumentasjon på denne historien som om det var normalsituasjonen. At noen kvinner misbruker sin rett til å selv bestemme om de ønsker å beholde eller ikke beholde et barn, ser jeg likevel ikke som noe godt argument for at alle menn, i alle situasjoner hvor de har gjort en dame gravid, skal kunne løpe vekk fra det ansvaret som måtte følge med dersom kvinnen, av ulike grunner, ikke ønsker å ta abort. Nielsen bygger altså på feil premisser, ved å basere sine holdninger til spørsmålet på en unntaksfortelling. Dersom retten til juridisk abort skal forbeholdes de menn som måtte bli «lurt» på denne måten, kan jeg ikke se annet enn at det ville bli tilnærmet umulig å gjennomføre og etterprøve i praksis.

Maren Heiberg Wessel-Aas

I tillegg faller et av hennes argumenter, etter min mening, på sin egen logikk. Nielsen skriver:
«[v]et kvinnen med seg selv at hun ikke kan utsette kroppen sin og psyken for en abort, må hun ta i bruk all prevensjon det er mulig for henne å bruke. Alternativt kan kvinnen avstå fra penetrerende sex, for å være helt sikkert på at hun ikke blir gravid ved et uhell, og derved tar det største valget i livet - for henne selv og for en annen - ved et tilfelle.»
Når hun skriver dette, legger hun samtidig alt ansvar over på kvinnen, for en situasjon både han og hun har vært med til å skape. (Det skal som kjent to til for å danse tango?) Skal menn få ligge rundt for moro skyld, helt uten konsekvenser, og kreve at kvinner som ikke vil ta abort dersom uhellet skulle inntreffe, skal leve i sølibat? Her kan man med fordel prøve å bytte ut noen ord og lese argumentet på nytt:
«Vet mannen med seg selv at han ikke ønsker å bli far, må han ta i bruk all prevensjon det er mulig for ham å bruke. Alternativt kan mannen avstå fra penetrerende sex, for å være helt sikkert på at han ikke gjør noen gravid ved et uhell, og derved stiller dem begge i en svært vanskelig situasjon - ved et tilfelle.»

Les også: Jeg angrer på at jeg fikk barn

Å redusere noen menn til at de, for å bruke hennes egne ord, «mest av alt [er] store barn», mener jeg er å ikke ta menn på alvor som voksne, tenkende mennesker. Dersom det stemmer, at mange menn har en mentalitet og evne til å tenke konsekvens og ansvar på nivå med barn, ser jeg dette som et langt større problem, og noe som krever helt andre tiltak.

Videre skriver Nielsen at «[b]iologien får skylden for mye i disse dager, men fortsatt kan vi ikke inseminere menn, så kvinnens byrde må hun fortsatt bære, også i bekkenet. At det er kvinnen som blir gravid, gir henne, etter min mening, ingen rett til å bestemme retningen til en annen persons liv.» At vi ikke kan gjøre om på kjønnenes biologiske forutsetninger og byrder er det neppe noen som er uenige i. Jeg mener dog at å gi kvinnen muligheten og retten til å selv velge hvilke inngrep hun vil la sin kropp gjennomgå, er det minste vi kan gjøre for å forsøke å utjevne den urettferdighet biologien kan føre med seg, og ikke noe som kan tale for å gi mennene enda en fordel i form av juridisk abort.

Kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp var et skritt i riktig retning for likestillingen. Menns rett til å løpe vekk fra en situasjon de selv har vært med på å sette seg selv (og kvinnen) i, er ikke det. I alle fall krever en debatt om noe inngripende langt bedre argumentasjon, og må bygge på helt andre premisser, enn det vi får fra Majbritt Nielsen her.

 
hits