hits

Skrapesyke ikke skrantesyke?

SLAKTES: 13.000 villrein p Nordfjella og Hardangervidda kan bli avlivet for hindre spredning av den alvorlige dyresykdommen skrantesyke. Foto: NTB Scanpix

Av Hans J. Engan, pensjonert overlege med interesse for viltsykdommer og sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Tidligere leder i Norges Naturvernforbund. 

Skrapesyke er en gammelt kjent prionsykdom hos sau, nrt beslektet med bl.a. CWD (chronic waisting disease) p hjortevilt i USA, Kugalskap, samt Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Kuru hos mennesker. Samtlige av disse degenerative hjernesykdommene er sjeldne, men alltid ddelige nr de bryter ut. Dette er smittsomme sykdommer, og smittestoffet er et sykdomsfremmende protein, et skalt prion. Smittestoffet formerer seg i kroppen til individer som blir smittet, og opphopning av prioner i sentralnervesystemet bryter bl.a. ned hjernen hos ofrene. I dag finnes ingen kur for slik sykdom. Det gjelder hindre at smitte brer seg.

Fremskritt innen laboratorieteknikk, biologi, medisin og veterinrmedisin har gjort det mulig komme disse sykdommene litt nrmere inn p livet. Bl.a. stor konomisk og menneskelig innsats under Kugalskap-epidemien i Storbritannia skaffet mye ny kunnskap. Innledningsvis er det viktig fremheve at det ble pvist at prionsykdommer kan krysse artsgrenser(!). Det ble ogs pvist at slike sykdommer kunne krysse artsgrensen fra andre dyrearter til mennesker. Dette er kunnskap som merkelig nok ikke synes ha ndd frem til fagmiljer her i landet. (J.fr. uttalelser fra f.eks. Veterinrdirektoratet og Mattilsynet ut over hsten 2016).

Les ogs: Villreinstammen i Nordfjella skal slaktes

I utlandet er det i dag en ganske s stor enighet i om at Kugalskap-epidemien skyldtes at slakteavfall fra skrapesyk sau var blitt blandet inn i kraftfor til storfe. Kuene ble smittet, og kjttet fra disse smittet og drepte et hundretall mennesker i det som kalles Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Det ble pvist at syke kuer kunne smitte andre kuer, og at smitte fra syke kuer kunne fre smitten tilbake til sau, og i laboratorieforsk ogs over til andre dyrearter. Store og kostbare saneringstiltak ble satt i gang, bl.a. med nedslaktning av tusener av storfe, og man fikk, - s vidt man vet, en svrt truende situasjon under kontroll.

Epidemien skapte krisestemning spesielt i Storbritannia, men ogs i flere andre land i Europa. Man lyktes unng en formidabel katastrofe fordi man tok situasjonen p alvor, og kanskje fordi man i dette tilfellet hadde med husdyr gjre. Innsatsen var enorm, og saneringen hadde en prislapp p i alt ca. 100 milliarder kroner. Forskningen viste at det finnes visse biologiske sperrer for overgang mellom arter, men disse sperrene er ikke absolutte(!). Prionsykdommer ser dessuten ut til kunne bli mer aggressive i tilfeller hvor overgang til nye arter skjer.

Oslo 20170504.Viltpatolog Turid Vikren p Veterinrinstituttet obduserer et reinsdyr man mistenkte kunne vre smittet av den fryktede skrantesyken. Til hyre str forsker og skrantesykekoordinator Jrn Vge. Simla ble skutt p Nordfjella, et omrde hvor det tidligere er pvist skrantesyke blant villreinen. Mattilsynet gr inn for  avlive samtlige av villreinen i omrdet for  forhindre smitte til tamrein.Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Viltpatolog Turid Vikren p Veterinrinstituttet obduserer et reinsdyr man mistenkte kunne vre smittet av den fryktede skrantesyken. Til hyre str forsker og skrantesykekoordinator Jrn Vge. Simla ble skutt p Nordfjella, et omrde hvor det tidligere er pvist skrantesyke blant villreinen. Mattilsynet gr inn for avlive samtlige av villreinen i omrdet for forhindre smitte til tamrein. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Andre utbrudd av prionsykdom

I flere stater i USA har man de siste ti-rene hatt betydelige utbrudd av prionsykdommen CWD (chronic waisting disease) hos flere arter av hjortevilt, og dette har ftt store konsekvenser for jakt og forvaltning, for hndtering av slakteredskaper, og ogs for bruk og omsetning av kjtt. Man vet ikke hvor smitten opprinnelig er kommet fra. Det har vrt diskusjoner om det kan ha vrt fra villsauarter, fra viltfarmer eller fra husdyr. Man famler fortsatt etter botemidler. Generelt har man grepet til hardhendte saneringstiltak der prionsykdom er blitt oppdaget, bl.a. med nedskyting av alt hjortevilt i store omrder omkring et pvist smittested.

N ogs hos oss

N er en lignende viltsykdom ogs kommet til oss. I 2016 ble det pvist prionsykdom hos tre stk. rein i Nordfjella villreinomrde i Buskerud/Sogn og Fjordane, og dessuten hos to stk. elger i Selbu i Sr-Trndelag. Dette betyr at prionsykdom har dukket opp hos to forskjellige hjorteviltarter i stor avstand fra hverandre, og avstanden mellom disse to stedene utelukker at disse dyrene kan ha hatt direkte kontakt med hverandre. De m ha blitt smittet p hvert sitt sted. De dyrene som fortsatt var i live da de ble funnet hadde typiske symptomene med generell avkrefting, samt vansker med balanse og bevegelser. Prver som ble sendt til underskelse viste at dyrene hadde prionsykdom. Det er verdt merke seg at det er frste gang at slik sykdom er pvist hos ville hjortedyr i Europa, og slik sykdom er heller ikke blitt pvist hos andre ville dyrearter i vr verdensdel.

Les ogs: Konflikten handler ikke om skadene ulv pfrer - det handler om jaktkulturen

Ny sykdom?

Hvordan oppstr en slik ny smittsom sykdom hos en dyreart? rsaken er som oftest at et gammelt smittestoff mter en ny art i et nytt milj hvor smittestoffet ikke har vrt til stede tidligere. Medvirkende til at overgang skjer kan vre at selve smittestoffet har vrt utsatt for mutasjoner eller andre forandringer underveis, eller at den nye arten det mter p har de genetiske egenskapene som skal til for f nkkelen til passe i lsen. Slik kan det f. eks. vre for virussykdommer, for soppsykdommer og bakterielle sykdommer, og ogs for aktuelle prionsykdommer. Men forlpet av sykdommene og symptomene kan variere noe fra art til art.

Man vet at det hittil er pvist minst sju forskjellige varianter av skrapesyke hos sau. Skrapesyke p sau har i vr verdensdel vrt kjent bl.a. i England og p Island i svrt lang tid, og i Norge i flere tir. Ca. 20. desember i ret 2000 ble det sltt stort opp i norske media at det var funnet en ny variant av skrapesyke her i landet, og at man hadde ftt pvist utbrudd av denne sykdommen hos sauebesetninger i flere landsdeler. Denne formen skilte seg angivelig ut fra tidligere kjente typer av skrapesyke i det at sauene ikke sto og skrapte seg pga. kle, men at det mer var symptomer i form av usthet og balanseproblemer.

Den gang prvde myndighetene som vanlig berolige sauebndene og den vrige befolkningen med at denne formen for skrapesyke syntes vre mindre smittsom enn andre former, og at man i nr framtid skulle sende smittemateriale bl.a. til Frankrike for testing p forsksdyr. Man ville angivelig ikke kunne f svar p dette fr om flere mneder. Tidspunktet for oppslaget like fr jul var kanskje ikke helt tilfeldig valgt, og som vel planlagt var, kokte det hele bort med julegrten og mnedene som gikk. Den eneste flgen som dette utbruddet fikk, synes for meg ha vrt at man fikk en egen betegnelse p denne varianten, og at myndighetene senere skulle komme til trappe ned p de strenge restriksjonene og reaksjonene som var blitt fulgt tidligere nr det var blitt pvist skrapesyke i sauebesetninger, bl.a. fordi den nye varianten ble betraktet som mindre smittsom.

Hvordan smitter prionsykdommer?

Forskning som bl.a. er blitt gjort under Kugalskap-epidemieni Storbritannia og under CWD-epidemien i USA har vist at inkubasjonstiden hos prionsmittede dyr kan variere sterkt, og at det kan g lang tid fr smitte bryter ut i full sykdom. I denne tiden er det s godt som umulig pvise sykdommen. Dyrene kan under sykdomsutviklingen likevel spre smitte bl.a. gjennom f. eks. spytt, urin og avfring. Og ikke nok med det. Smitten har vist seg vre svrt motstandsdyktig, og kan holde seg smittefarlig i markdekket i flere r. Fra Creutzfeldt- Jakobs sykdom hos mennesker vet man at smitte dessuten kan skje ved direkte overfring av vev fra et individ til et annet, f.eks. ved transplantasjoner.

VSTERS, SVERIGE 20060303Kyr fotografert p en grd Vstmanland torsdag, der det lokale jordbruksverket fredag konstaterte at en 12 r gammel ku i besetningen har kugalskap (BSE).Foto Fredrik Sandberg / SCANPIX
Kyr fotografert p en grd Vstmanland i 2006, der det lokale jordbruksverket konstaterte at en 12 r gammel ku i besetningen hadde kugalskap (BSE). Foto Fredrik Sandberg / SCANPIX

Hva har myndighetene gjort?

Jeg vet at forskere i en del andre land har stilt seg undrende og kritisk til den mangel p interesse og engasjement som skandinaviske forskningsmiljer og landbruks- og miljmyndigheter har vist nr det gjelder prionsykdommer p dyr. I vrt land har man f. eks. en driftsform for sauehold som man ikke finner noe annet sted i verden, og som nrmest kan betegnes som et prveprosjekt p hvordan prionsykdommer kan finne p smitte over til nye arter. Hvert eneste r i mange ti-r har man sendt ca. to og en halv millioner sau ut p utmarksbeite til mtes med bortimot en halv million ville hjortedyr (elg, hjort, villrein og rdyr) og ca. 300.000 tamrein. Ut fra det som er nevnt tidligere i denne artikkelen, mener jeg at dette kan ha vrt bestille potensielle artskrysninger av prionsykdom, og at smitten som n er pvist hos hjortevilt hos oss, meget og mest sannsynlig har kommet fra skrapesyk sau.

Foto: NA Bilder

Pfallende reaksjon

Reaksjonen som er kommet fra vre myndigheter i den aktuelle situasjonen har hittil vrt svrt pfallende, og kan styrke mistanken om at de vil prve holde egne feil skjult for en hver pris. Landbruksdepartementet med Mattilsynet og Veterinrdirektoratet har lansert det som har skjedd som en helt ny sykdom, en sykdom som de for anledningen har kalt SKRANTESYKE. Med stor mediedekning har de satt i gang et overvkingsprogram av hjortevilt i de mest aktuelle omrdene, bl.a. med planlagt underskelse av 12.000 hjerner av rein og elg. For jegere og tamreineiere er det lagt ned forbud mot utsetting av saltsteiner for hjortevilt. Men ikke for sauebnder nr det gjelder utsetting av saltsteiner for sau(!). Dette til tross for at det stort sett gjelder de samme utmarkene, og til tross for at vilt og sau neppe ser s stor forskjell p saltsteiner, og p smittestoffer som ev. mtte bli spredt via slike. For tamrein er det dessuten innfrt restriksjoner nr det gjelder overfring av dyr og slakteprodukter mellom landsdeler.

Les ogs: 20 sauer er trolig tatt av ulv i Askim: ? Et makabert syn

Men sauen som mulig smittekilde er ikke nevnt med ett ord(!). Folk fra Mattilsynet og Veterinrdirektoratet har dessuten i flere intervjuer psttt at prionsykdom ikke kan krysse artsgrenser, og at dette ikke er farlig for folkehelsa. Begge deler er gal informasjon. La meg sprre: Hva er det folk ikke skal vite? Og ytterligere et sprsml: Som ansvarlig for vrt ville dyreliv, -hvor har det skalte Milj- og Klimadepartementet vrt i denne saken?

De tiltakene som er nevnt nr det gjelder overvking av hjortevilt er naturligvis velment og bra. N er imidlertid beitesesongen for sau over, og i tillegg til det som allerede er gjort, burde det allerede sist hst ha vrt satt i gang en storstilt underskelse av sauebesetninger og av sau og sauehjerner p slakteriene, og det burde allerede n, og som et hastetiltak fr man vet mer, i frste omgang ha vrt satt i verk planer for skille sau og hjortevilt p utmarksbeiter i de overnevnte aktuelle landsdelene. I tillegg burde de pviste priontypene p hjortevilt ha vrt testet opp mot kjente prionvarianter p sau. Men slike underskelser br og m i aktuelle situasjon ikke utfres her i landet. Til det er ansvarlige myndigheter for mye involvert i den mulige rsaken til sykdommen.

Jeg vet naturligvis at bnder og landbruksmyndigheter har satset stort p sauehold over store deler av landet, men jeg vet ogs at den holdningen som myndighetene n viser, er stikke hodet i sanden! Det er ille mangle kunnskap, men det er like ille hvis hensikten har vrt forske skjule kunnskap. Begge deler kan i verste fall f store konsekvenser, bde i vrt land og i tilsttende naboland. Det er kanskje en rliten mulighet for at myndighetene kan lykkes med sine ev. forsk p avledningsmanvrer, og at sykdommen kan forsvinne av seg selv uten ytterligere tiltak. Men jeg tviler sterkt p om det vil lykkes.

Erfaringene fra andre land er skremmende i s mte. Jeg vil i den sammenheng minne om at de pviste sykdomstilfellene p rein i Nordfjella er funnet like i grensesonen til vr store villreinbestand p Hardangervidda, og at de pviste tilfellene p elg i Selbu i Sr-Trndelag er funnet nr de beste elgomrdene i Norge og Sverige, likeledes nr de store tamreinomrdene i Midt- og Nord-Skandinavia. Dette viser perspektivene og de mulige konsekvensene av de tiltak som myndighetene n gjr eller ikke gjr. Dette angr verdifulle viltstammer og store naturverdier bde her i landet og i vre naboland, likeledes fremtiden for sauehold og tamreindrift som nring her i landet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar