hits

Frst lo jeg, s grt jeg - barnebok om flyktninger ble hetset p nett


Tina Marie Tsiplakis. Foto: Privat

Av Tina Marie Tsiplakis, forfatter

Februar 2016. Jeg sto p kjkkenet nr min snn spurte hvorfor gutten sover p stranden. Jeg snudde meg - han pekte p TV-en. Det var tre r gamle Alan Kurdis dde kropp. Jeg var redd for fortelle sannheten - vi har ikke pratet om dden, krigen eller flyktninger fr. Jeg tvilte p min egen kunnskap om temaet, og jeg nsket finne et egnet verkty som kunne hjelpe meg. Men hverken p biblioteket eller hos bokhandelen fant jeg hjelp. Ei heller p nettet. S jeg bestemte meg for lage en bok om temaet selv.

Resultatet ble Jeg gikk meg over sj og land. En barnebok som forklarer flyktningkrisen p en barnevennlig mte. Med boken nsker jeg ke bevisstheten om flyktningkrisen i verden og det vre en bevist forelder. Mlet mitt er n s mange familier som mulig og bidra til et mangfoldig samfunn og likestilling mellom flyktninger og innfdte i et land. Vi flger en fysisk og emosjonell reise til et barn. Protagonisten i Jeg gikk meg over sj og land har en rd ballong, som er et symbol p og den emosjonelle reisen til barnet, og vi blir og vitne til hans inkluderingsprosess

Jeg ville aldri laget boken om det ikke var for min snn. For hadde han ikke spurt, hadde jeg ikke vist at en barnebok rundt tematikken manglet.

lage en barnebok som har flerkulturell karakter ble en frustrerende opplevelse. Men det ble og en pminnelse p hvor redd jeg er den verdenen min snn skal mte.

Boken ble til gjennom en folkefinansiering p 120.000 kroner, og jeg brukte Facebook for spre budskapet om boken og for be om hjelp til finansieringen. Men jeg hadde ikke tatt hyde for at nettrollene kom til kjenne sin beskelsestid. En rekke kommentarer gikk til frontalangrep p boken og tematikken, og mente jeg hadde et politisk budskap med den.

Her er noen av kommentarene som ble skrevet i full offentlighet;

  • For guds skyld hold barna utenfor denne folkevandring. Under 1% er reelle flyktninger med behov for hjelp. En person spr om link til hans pstand - og fr til svar;
    • Har ikke bruk for linker for ha en mening om denne syke folkevandring en av unskede lykkejegere som snylter p vre velferskroner og Europas snillisme som holder p delegge hele verdensfreden.
  • Propaganda og lgner. Ikke ett re fra meg. Mdre kan fortelle sannheten om lykkejegere.
  • Jeg skal skrive en bok om flyktningen achmed som er 35, men pstr han er 15. Han kommer fra Syria for voldta og utnytte nordmenns godhet. Flg med (smilefjes).


Skjermdump fra Facebook
 

Og slik fortsetter det.

Jeg var p Ekeberg med min snn da mobilen ristet i lommen. Jeg s kommentarene. Jeg delte meldingene med venninnen min. Frst lo jeg.

S grt jeg.

Ikke fordi kommentarene sret boken.

Jeg grt for hvordan en mor ikke kan gjre noe s enkelt som gi en stemme til barn som ikke har det, gjennom en bok, uten bli hetset.

Jeg grt fordi jeg ikke kjenner menneskene som har kommentert. Det kunne vre hvem som helst. En forelder, en lrer eller en trener. Og den tanken gjorde meg trist.

Jeg grt fordi det finnes andre kvinner som ville blitt knust av slike meldinger. Kvinner som hadde ftt sin sndag delagt av de skamfulle og stygge kommentarene. Kvinner som ville tvilt p om det var en god ide starte p en bok i det hele tatt.

Jeg valgte ikke mate trollene. Jeg aksepterte at de finnes og fortsatte sndagen med min snn.

Men kommentarene viste og bare hvor stort behovet for denne boken er.

Jeg nsker ikke at mine barn skal vokse opp med de verdiene noen av disse menneskene gjenspeiler. Derfor fler jeg det er min plikt opplyse, p en barnevennlig mte, om hvordan verden er.

Litteraturen gjenspeiler samfunnet, og mangelen p mangfold i norske barnebker merket jeg da jeg flyttet fra Hellas til Norge i 2013. Litteraturen er ndvendig for vr selvforstelse og er sentral for hvordan vi anerkjenner den virkeligheten vi lever i.

I tillegg har den en enestende rolle i bevaringen og utviklingen av et nasjonal- og kultursprk.

Jeg gikk meg over sj og land tar ingen politisk stilling. Jeg nsket kun ha et verkty som kunne vise min snn og andre hvordan det er vre p flukt, slik at det blir lettere ha en referansepunkt til emapati, og kunne prate om flelser rundt temaet.

Underskelsen Holdninger til innvandring og integrering viser at unge mennesker i alderen 15-24 r er mer pne for ta imot flere flyktninger. Men 43 prosent av de spurte sier mener og at integreringen fungerer drlig, og hele 67 prosent er bekymret for fremmedfiendtlighet.

Det er akkurat derfor vi trenger en ny form for bevisst og pen kommunikasjon.

It takes a village to raise a child

Det er fryktelig at barn i verden skal f oppleve det helvete som det er vre flyktning. Da er det og s fryktelig trist at de skal bli utsatt for slik grov rasistisk hets. Men det er utrolig viktig ikke bukke under av slikt, men at vi er tydelige i vrt budskap slik at vi kan fortelle vre barn om tematikken p en god mte.

Alt i alt har hetsen p Facebook har lrt meg mye.

Selv om intensjonen for skrive boken var god, mente nettrollene at boken var et politisk propagandaverk som har som intensjon hjernevaske nordmenn. Det er trist noen oppfatter dette som propaganda, men det er likevel ikke overraskende. Nettrollene er som vi vet der ute.

Det frste jeg gjorde da jeg s kommentarene, var sprre meg selv: Hvis jeg svarer nett-trollet ? hva vil det resultatet vre? Jeg kan ikke forvente f tilbake Vet du hva, du har rett! Jeg tok feil.

Man m heller telle til 10 og reflektere litt selv. Vi m vre oppmerksomme p hva vi forteller oss selv etter ha lest noe som angriper vrt ego. Hva fler vi og hvorfor? Er vi sinte fordi trollenes kommentar inneholder gyldighet? Har du sett dette scenariet fr i andre innstillinger? Disse sm skiftene i vr oppfatning burde pvirke oss for ikke matche trollene, men for innse at ethvert forsk p forandre trollens sinn er en velse vi 99% sikkert ikke kan lykkes med.

Boken er ute for alle og vi markedsfrer den p internett. Jeg er n bevisst p at det er svrt sannsynlig at vil jeg komme over folk som forakter eller ikke forstr mitt arbeid.

Og hva enn nettrollene mtte mene har barn rett til vite hva som skjer rundt dem. Ikke minst fordi barna vre blir de noen av de frste ansiktene flyktningsbarna mter og blir kjent med p skolen. Skjermer vi vre barn fra fortelle om en av de strste utfordringene verden str ovenfor i dag, gjr vi dem en bjrnetjeneste vi kommer til angre p i nr fremtid. Men det er viktig vise sknsomhet i praten med barnet eller barna dine, og legge det frem p en mte som gjr at de kan ta det innover seg p en riktig mte.

Tenk litt p hvilken virkelighet du selv er vokst opp i. Se om du kan relatere til menneskene p ditt lag, skole eller samfunn. Sjansen er stor for at du jobber med en person, eller at ditt barn fr en ny medelev, som har flyktnings bakgrunn.

#flyktning #flyktningbarn #barnebok #netthets #facebook #nettroll #likestilling #integrering

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar