hits

Kreftbehandling i krise - som pårørende er det ikke til å tåle

kommentarer
Oslo 20170327.Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) lanserer Helsedirektoratets nye, interaktive webtjeneste Samdata kommune under et arrangement i Helsedirektoratet i Oslo mandag.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i forbindelse med lanseringen av Helsedirektoratets nye, interaktive webtjeneste. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av Finn Helge Quist, kreftpårørende

Noen av Norges fremste kreftleger sendte denne uken en bekymringsmelding til Helseminister Bent Høie. Det går altfor langsomt å få godkjent nye og livreddende medikamenter i Norge. Og mens pasientene venter på nyutviklede kreftmedisiner som eksempelvis er godkjent for bruk i Danmark, dør norske pasienter mens de venter.

Før jeg ble pårørende til en alvorlig kreftsyk person, la jeg til grunn at norske pasienter fikk tilgang til nye og effektive medisiner, ikke minst hvis man ble alvorlig syk. Dessverre har dette bildet endret seg etter at jeg ble pårørende.

Min kone har uhelbredelig benmargskreft. Det er ikke til å tåle, at hele seks gode og nye medikamenter og behandlinger er godkjent for bruk i Danmark, mens de samme medikamenter sitter fast i byråkratisk sirup i Helsedirektoratets «Nye Metoder», som har ansvar for å vurdere og eventuelt godkjenne de samme medikamenter i Norge. Og mens norske helsebyråkrater somler, dør flere norske pasienter mens de venter.

Bekymringsmelding fra kreftleger

Jeg har fått tilgang til et brev som noen av Norge`s fremste kreftleger sendte Helseminister Bent Høie denne uken. Brevet er skrevet som en bekymringsmelding,

Utdrag fra brevet fra kreftlegen.


Brevet tar opp den urimelig lange saksbehandlingen. I brevet fra kreftlegene fremkommer det sterk kritikk av det norske systemet for godkjenning og implementering av nye og gode kreftbehandlinger, som for lengst er godkjent i eksempelvis Danmark.

I brevet fra kreftlegene fremkommer det, at ikke bare er saksbehandlingstiden urimelig lang. For norske helsemyndigheter har allerede avslått å innføre to gode kreftbehandlinger som er godkjent og i bruk i Danmark, herunder immunterapi-medisinen Elotozumab. For norske pasienter med alvorlig og uhelbredelig kreft, oppleves dette som å bli dolket i ryggen av egne helsemyndigheter.

Finn Helge Quist

Burde være en selvfølge

Som pårørende er jeg veldig takknemlig for at Norges fremste kreftleger nå endelig setter fokus på problemet. Jeg har selv i lang tid jobber med å prøve å få fokus på problemet i Norge. Jeg har blant annet skrevet et brev til norske politikere, og jeg har mottatt et langt svarbrev fra helseminister Høie.

Videre har jeg fått saken opp i Stortingets Helse- og Sosialkomite, og jeg skal ha et møte med en representant for komiteen senere i mai. Jeg er takknemlig for at helseministeren har tatt seg tid til å svare meg, og jeg er selvsagt oppløftet over at Stortingets Helsekomite vill se på saken.

Men det er allikevel tungt at jeg som pårørende selv må jobbe så hardt må dette. For det burde være en selvfølge, at dette er noe fagmyndigheter og norske politikere hadde ryddet opp i selv på egenhånd.

Det er ikke til å tåle

Jeg har ingen organisasjon i ryggen, jeg er kun en pårørende som så gjerne vil bli gammel sammen med min kjære kone som har uhelbredelig benmargskreft.

Og da er det ikke til å tåle, det er så vanskelig å akseptere, at hele seks gode kreftbehandlinger, som kan gi oss mange år sammen, er godkjent og i bruk noen timer unna i Danmark, mens de samme medikamenter enten sitter fast i urimelig lang saksbehandlingstid og sirup i Helsedirektoratets nye metoder, og at det samme Helsedirektorat allerede har avslått to av medisinene. Det er rett og slett ikke til å tåle.