Jeg er en velferdsprofitør

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Av Jørgen Kjørven, gründer, eier, styrer, pedagogisk leder (med utdanning), vaktmester, snekker, og velferdsprofitør i en liten barnehage på Østlandet.

Når jeg har forsøkt å unngå å bruke opp pengene barnehagen får inn, trodde jeg det var for å sikre barnehagens økonomi. Når ser jeg, ved hjelp av politikere og fagforeninger, at det er for å sikre at jeg kan leve godt på fellesskapets midler.

For snart 16 år siden startet jeg en privat barnehage i en liten kommune på Østlandet. I planleggingsfasen falt valget av organisasjonsform etter hvert ned på aksjeselskap (AS).

Jeg trodde egentlig jeg gjorde det for å skille privatøkonomi og barnehageøkonomi og for å sørge for ryddige økonomiske forhold.

Jeg trodde også at motivet var sikkerhet for familien. Hvis det skulle vise seg at prosjektet ikke ville være drivverdig, så risikerte jeg i hvert fall ikke å måtte gå fra hus og hjem.

Les også: Velferdsdestruktørene

Nå ser jeg, ved hjelp av politikere som vet bedre enn meg, at organisasjonsformen ble valgt for å kunne berike meg selv ved å trekke ut maksimalt med penger i overskudd.

Tenkte jeg hadde funnet perfekt tomt

Når jeg gjennom et år sto på den valgte tomten, stort sett alene, med spade, trillebår, hammer og sag og bygde opp lokalene som skulle huse en liten barnehage, så tenkte jeg at jeg hadde funnet en perfekt tomt til barnehagedrift.

Området var variert og spennende, og jeg mente det ville være et ideelt sted for ungene å vokse, lære, leke og utvikle seg.

Dette var jo før jeg startet aksjeselskapet, så jeg jobbet hele året uten lønn, og familien levde på min kones inntekt.

Ettersom jeg måtte låne penger (med huset som sikkerhet), og området var en del av egen eiendom, tenkte jeg at det var lurt om den fremtidige barnehagen leide lokalene av meg i stedet for at selskapet skulle eie.

Les også: Pengene skal gå til barnas beste, ikke til privat profitt

På den måten risikerte vi ikke å miste deler av, eller hele, eiendommen hvis prosjektet ikke skulle være drivverdig.

Nå ser jeg, ved hjelp av politikere som vet bedre enn meg, at dette ble gjort for å kunne trekke ut maksimalt med penger i urettmessig høy husleie (for dem som er nysgjerrige, kan jeg fortelle at leien for lokaler, 5-6 mål tomt og fri bruk av egen skog i gjennomsnitt har vært 6700 pr. mnd. i 16 år).

Jørgen Kjørven


Trodde jeg sikret barnehagens økonomi

Når jeg gjennom de to første årene jobbet nesten uten lønn, trodde jeg at det var for å sikre at barnehagen hadde en solid økonomi med god likviditet.

Da jeg etter hvert fikk mulighet til å ansette folk nok til å ha en dag på «kontoret» hver uke, tenkte jeg at det var for å sørge for å få gjort papirarbeidet skikkelig. Jeg har fortsatt en dag i uken på «kontoret». Resten av uken jobber jeg på «gulvet», eller på bakken, i barnehagen.

Nå ser jeg, ved hjelp av politikere som vet bedre enn meg, at dette var for å ha et sugerør inn i statskassen og ha mulighet til å leve godt på fellesskapets surt betalte skattepenger.

Når jeg, hvert år, har forsøkt å unngå å bruke opp alle pengene barnehagen får inn, så trodde jeg det var for å sikre at barnehagen skulle ha en solid økonomi. På den måten mente jeg å sørge for, blant annet, at Utdanningsforbundets medlemmer får lønn i oppsigelsestiden hvis barnehagen må legges ned.

Jeg trodde også det var for å sikre barnehagen økonomisk handlefrihet. Slik at vi, som ikke har en kommuneøkonomi i ryggen, har økonomisk soliditet blant annet til å få lån til nye investeringer til barnas beste.

Les også: Først i toget med krav han er mot

Nå ser jeg, ved hjelp av politikere og fagforeninger, at dette er for å sikre at jeg kan leve godt på fellesskapets midler som egentlig skal komme barna til gode.

Når jeg nå gjennom mange år har hatt betydelig færre barn pr. ansatt enn de har i de fleste kommunale barnehager i landet (jeg har søkt på barnehagefakta), og jeg lønner samtlige ansatte (som for øvrig er godt utdannet) over tariff, og jeg selv jobber minst mulig på kontor og mest mulig med ungene (minst fire dager pr. uke), så trodde jeg det var for at pengene barnehagen får, både fra det offentlige og i foreldrebetaling, skulle komme UNGENE til gode.

Komme og se?

Politikere og fagforeninger kaller meg en velferdsprofitør.

Kanskje de skulle komme en tur for å se hvordan vi i «parasittvirksomheten» jobber for å «berike oss på skattefinansierte barnehageplasser»?

De som ønsker, har tilgang på regnskapene mine (de er offentlige, ettersom vi er et aksjeselskap). Der står også min lønn opplyst (den var ca. 550.000 i 2015, som er siste godkjente regnskapsår).

Hvis dere mener at pengene som barnehagen disponerer, bør benyttes på en annen måte, og dere har meninger om hvordan vi kan jobbe for å gjøre ungenes hverdag bedre, så tar vi gjerne imot tips.

PS: Jeg vet at de pengene som står på konto som en sikkerhet nå, vil tilfalle meg når/hvis barnehagen eventuelt legger ned driften. Jeg tror dette er penger som nesten dekker de arbeidstimene jeg la ned de to første årene uten å ta betalt for det.

PPS: Vi er ganske trygge på det faglige innholdet og det pedagogiske arbeidet vi gjør. Det har i hvert fall ført til at vi har besøk fra studenter fra hele Europa og land i både Afrika og Asia. Vi har samarbeid med universitet og høgskoler i Norge og internasjonalt, og vi har vunnet et par priser.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten.

hits