hits

Finanstilsynet stimulerer til forskjells-behandling

Foto: Dinero

Av Anders Fagereng, daglig leder, Dinero.no

Finanstilsynet foreslr nye retningslinjer som vil pvirke hvordan banker lner ut usikret kreditt. Forslaget vil frata flere samfunnsgrupper muligheten til skaffe seg et kredittkort.

Finanstilsynet skiller ikke mellom vanlige forbruksln og kredittkort i sitt seneste forslag til retningslinjer for finansforetaks behandling av forbruksln. Med forml bremse gjeldsveksten, nsker tilsynet at finansforetakene skal dokumentere sine kredittvurderinger, og stiller samtidig krav til kundens betjeningsevne, hvor lang nedbetaling et ln kan ha og hvor mye som kan lnes satt opp mot den enkeltes bruttoinntekt.

Kredittkort brukes i strre grad som et rent betalingsinstrument enn som et ln. At det sidestilles med forbruksln i Finanstilsynets utkast, gjr kravet om gjeldsgrad srlig usosialt. Forslaget legger til rette for at man ikke kan lne mer enn fem ganger inntekt, usikret kreditt inkludert.

Forslaget om gjeldsgrad er ikke problematisk i seg selv. Problemet er at Finanstilsynet setter likhetstegn mellom kredittkort og gjeld. Dette hindrer mennesker uten alminnelig inntekt skaffe seg et kredittkort p grunn av at de p papiret ikke har tilstrekkelig brutto rsinntekt, eller at de allerede har hy gjeldsgrad - til tross for at de ikke har som forml bruke kredittkortet som et ln.

Dette pvirker blant annet studenter, hjemmevrende, formuende uten inntekt og pensjonister. Disse mister forbrukervernet et kredittkort gir, lovfestet i finansavtaleloven.

Personer i etableringsfasen som har kjpt sin frste bolig, har mest sannsynlig brukt sin vre tilgjengelige gjeldsgrad p boligln. Med nye retningslinjer vil ikke disse ha mulighet til skaffe seg et kredittkort. En pensjonist som har tatt opp ln i egen bolig eller studenter uten alminnelig inntekt kan oppleve det samme. Derfor br ikke en kredittkortramme i seg selv betegnes som gjeld.

Forbruksln og kredittkort er to forskjellige produkter

Nordmenn har 90 milliarder i usikret gjeld (i tillegg til 3000 milliarder i boliggjeld), hvorp rene forbruksln utgjr 45 prosent av forbruksgjelden. De vrige 55 prosentene, snaut 50 milliarder, er det kredittkort som str for, iflge Finansmarkedsmeldingen 2016?2017.

Statistikken krever mer nyansering, srlig om den skal st til grunne for nye retningslinjer. Bruker du et kredittkort lner du formelt sett penger, men det tar gjerne inntil 45 dager eller mer fr renten lper p det du har brukt.

En stor andel kredittkortkunder i Norge betaler tilbake hele belpet de har brukt ved forfall. Kun n fjerdedel pdrar seg gjeld, og mye tilsier at denne betales ned i lpet av kort tid.

kende bruk av kredittkort som betalingsmiddel skyldes ikke ndvendigvis kun en higen etter kreditt, ei heller at stadig flere lever over evne. Iflge Norges Banks rapport Finansiell Infrastruktur, skyldes det ogs at stadig flere bruker kredittkort til netthandel, kjp i fysiske butikker og som betalingskort i utlandet - nettopp p grunn av kortets utstrakte sikkerhet gjennom finansavtaleloven, for nevne noe.

Et kredittkort fungerer for mange som et gratis ln med mange fordeler, og er frst og fremst et betalingsinstrument. Tar du derimot opp et forbruksln, lper rentene fra dag en.

Retningslinjer frer til forskjellsbehandling

Finanstilsynet frarver kredittkortet sin status som et nyttig betalingsinstrument og sidestiller to vidt forskjellige produkter i sitt utkast.

Konsekvensen av en slik regulering er at mange personer ikke fr mulighet til skaffe seg et kredittkort. Disse gr dermed glipp av et betalingskort som gir lovfestede rettigheter, og gjerne inkluderte forsikringer, bonuser og rabatter.

Tilsynet skriver selv at de [...] har vurdert om retningslinjene br inneholde andre krav for behandlingen av sknader om kredittkort med lav kredittrammer (sic), men har lagt vekt p unng for stor detaljutforming i retningslinjer av denne typen, noe som i seg selv underbygger at forslaget er lite gjennomtenkt og problematisk praktisere.

Konsekvensen av et slikt utkast er at det eie et kredittkort blir et privilegium som kun er i favr enkelte samfunnslag. Det legger til rette for forskjellsbehandling, og slik som det er n, framstr forslaget som slett hndverk. Da er det godt dette kun er et utkast til retningslinjer og ikke endelige forskrifter. I mellomtiden kan vi bare hpe at Finanstilsynet konsekvensutreder ytterligere.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar