hits

Reinflytting minutt for minutt

Karasjok 20170202.
Reindriftssamer i Karasjok
Reindriftssame Jon Mikkel Eira trives godt sammen med reinflokken sin ved Nattvann (Idjajvri) to mil utenfor Karasjok. Den 25-rige grnderen har nettopp startet familiebedriften Ravdol Reindeer herding. Han tilbyr turister eventyr og opplevelser ved  ta dem med seg ut i den daglige reindriften. NB! MODELLKLARERT
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Brd A. Berg, institutt for filosofi og frstesemesterstudier ved UIT Norges Arktiske Universitet

Kronikken ble frst publisert p Nordnorskdebatt.no.

Etter medieoppslagene dmme er det mange som flger NRKs programserie Reinflytting minutt for minutt, som startet i Kautokeino sist mandag. Seerne fascineres av landskapet, av reinen, og av roen som preger dyr og mennesker. Rein i bevegelse, viddenes ballett, skrev Nils-Aslak Valkeap.

De som flger programmet fr med seg mye grunnleggende reindriftskunnskap. De har blant annet lrt at reinoksene og ikke-drektige simler feller sitt gevir i lpet av vinteren, mens drektige simler frst feller geviret etter at kalven er fdt. Slik fr simla frsterett til matfatet, og kan sikre og forsvare nringen til seg og den ufdte kalven. De har ogs lrt at enkelte scootertraseer m stenges fordi de drektige simlene (som har vandret 260 km i sn og vanskelig terreng fr de nr kysten) ikke m stresses i denne perioden.

Les ogs: Sakte-TV-suksessen fortsetter

Endepunktet for flyttingen er Kvalya, delt mellom kommunene Hammerfest og Kvalsund, som snart skal sls sammen. Flytteruten til Kvalya inngr i det kologiske og sosiale systemet Nuorttabealli, ett av tre hovedflytteleier i Kautokeino reinsogn. Nuorttabealli avgrenses i vest av Alta/Kautokeino-vassdraget og Altafjorden, i sr av riksgrensa mot Finland, i st blant annet av Iesjavrri, Finnmarks strste innsj, og i nord av havet.

Vi er mange fra kysten av Troms og Finnmark som har slekt i innlandet, og kanskje har et bedre forhold til reindriften enn andre. Mange sjsamiske familier har i generasjoner hatt et skalt verdde-forhold (verddevuohta) til reindriftsfamilier fra innlandet. Verdde kan oversettes med venn eller gjestevenn. Verddevuohta handlet i utgangspunktet om bytte av varer og tjenester, for eksempel kunne sjsamene hjelpe til ved reinsvmminger til yene. Det som i utgangspunktet var en praktisk ordning til gjensidig nytte ble etter hvert til nre personlige forhold som ble vedlikeholdt fra generasjon til generasjon, blant annet gjennom inngelse av ekteskap.

Den samme flytteveien som vi flger i TV-programmet brakte min oldemor Risten Mikkelsdatter Htta (f. 1864) til Kvalsund, der hun fant sin ektemann Brd Israelsen, og ble fastboende. Det ble ogs en av hennes sstre. De som flytter i dag er etterkommere av Maret, en tredje sster. Fra min barndom husker jeg at min bestefar hver vr ventet p at hans sskenbarn fra vidda skulle komme til kysten. Min mor hadde nr kontakt med sine jevnaldrende tremenninger, og jeg kjenner mange av mine firemenninger. To av dem har vrt ledere i Norske Reindriftssamers Landsforbund.

Gunnar Stavrum: Verdien skapes i byene

Aslak Ante Sara (leder for Fala/Kvaly reinbeitedistrikt og en gjennomgangsfigur i TV-programmet) og hans generasjon er femmenninger med mine barn, noen av denne generasjonen er blitt kjent p slektstreff og p andre mter.

Til Aslak Antes generasjon og Fala reinbeitedistrikt hrer ogs Jovsset Ante Sara, som ble kjent da han anla sak mot staten som ville redusere hans reintall fra 150 til 75, og dermed i realiteten avvikle hans reindrift. Jovsset Ante vant frst i tingretten, og etter at staten hadde anket avgjrelsen ogs i Hlogaland lagmannsrett i forrige mned.

 

Etter hvert som bde den sjsamiske og den reindriftssamiske nringstilpasningen ble modernisert, forsvant mye av verdde-tradisjonen. Tidligere hadde mange fastboende rein med eget remerke, som ble passet av deres venner og slektninger fra vidda. Myndighetene nsket ikke dette, og gjorde det ulovlig. Byttehandelen ble det ogs gradvis mindre av. Arealkonflikter mellom reindrift og jordbruk fantes ogs tidligere, men da sjsamenes materielle interesse av reindriften forsvant, kte konfliktnivet, selv om jordbrukets utmarkssltter for lengst var avviklet.

Reineierne som har sommerbeiter i Kvalsund og Hammerfest har vrt hardt rammet av arealinngrep, og str foran nye utfordringer. Repparfjorddalen har en stor og raskt voksende turistindustri. Nussir gruver vil ta viktige arealer fra reindriften, og Hammerfest by ekspanderer. Det gr store kraftlinjer gjennom kommunene, og det planlegges en ny flyplass p Kvalya.

Reineierne i Kautokeino har sommerbeiteomrder fra Kvalsund til Lyngen, inkludert yene utenfor. Kystomrdene vest for Lyngen (Midt- og Sr-Troms, Ofoten og Salten) har tradisjonelt vrt brukt til sommerbeite av reineiere fra svenske samebyer. I andre halvdel av 1800-tallet flyttet mange kautokeinosamer til de svenske samebyene, ble svensksamer, og brukte sommerbeitene i Troms og Nordland. Omrdene som svensksamene har lov til bruke i Norge er blitt gradvis redusert de siste 100 rene. Etter andre verdenskrig har reineiere fra Finnmark, srlig Kautokeino, flyttet til Troms og Nordre Nordland, og overtatt disse beiteomrdene.

Svensksamenes bruk av kystomrdene er historie, men er ikke gtt i glemmeboken. Alle tromsvringer har hrt om lappeleiren i Tromsdalen. Dette var sommerboplassen for noen familier fra Knkm, Sveriges nordligste sameby. Andre familier fra Knkm hadde boplasser i Finnvikdalen, i Straumsbukta, i Hkybotn og tidligere ogs p selve Tromsya. Sameleiren i Tromsdalen var den viktigste turistattraksjonen i Troms fra andre halvdel av 1800-tallet til svensksamenes flytting til kysten ble forbudt i 1919.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar