hits

Nr heltinnene slr

Det hviler et stort tabu over kvinners voldsutvelse i Norge, og folk er spesielt redde for ta tak i vold utvd av minoritetskvinner. Vi er da ikke rasister!

Av Oddgeir*

Er vold heroisk? Hva med regelrett lgn? Noen vil nok mene det, dersom deres ml er edelt nok. Mlet helliger middelet, eller hva? 

NB: Nettavisen ble i desember 2017 felt i Pressens faglige utvalg for denne gjestebloggen. PFU mente at skribenten og hans tidligere kone ikke var tilstrekkelig anonymisert.  

Kjre lesere. Jeg er Oddgeir. Jeg skulle nske jeg kunne si mer, men det ville vrt uheldig med hensyn til familie og jobb. Jeg er ikke uvant med brutale represalier for dele min historie. Aisha og jeg hadde en del uenigheter, og da kunne hun godt sl eller sparke meg, eller trkke p meg, dersom jeg ikke sto oppreist. Jeg var ikke redd for f alvorlige fysiske skader, men syns selvflgelig det var ille bli behandlet snn.  

Jeg ble fortalt at slikt ikke er uvanlig opptreden fra kvinner som Aisha. At man m vre forsiktig med krenke den kvinnelige ren deres, ellers kan det smelle. Vold, eller det som verre er, mtte jeg bare regne med.

Det hviler et stort tabu over kvinners voldsutvelse i Norge, og folk er spesielt redde for ta tak i vold utvd av minoritetskvinner. Vi er da ikke rasister! De fleste kampanjer mot vold peker utelukkende p kvinner som ofre, og signaliserer at vold er et rent mannsproblem. Selv om det er kjent at menn og kvinner er omtrent jevnbyrdige i utvelse av partnervold. Sjekk for eksempel forskningen til NKVTS (norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress). Men i det offentlige ordskiftet er det hovedsakelig vold mot kvinner som problematiseres. Man har begynt bruke begrepet sosial kontroll, men utelukkende som mannsproblem dette ogs. Vi holder p bli programmerte til tro at kvinner ikke gjr slikt. Dette er farlig p mange mter.

Les ogs: Til dere menn som vkner opp en helgemorgen i en ukjent seng med en fremmed

Aisha  hadde nok en form for kvinnelisens til sl, slik virket det i hvert fall som om hun tenkte. I hennes hode var hun sterk kvinne. Det ble skikkelig brk hjemme om hun fant ut at jeg hadde hatt den minste verbal kontakt med en annen dame. Aisha var en rbar kvinne, og kunne ikke akseptere slik fra sin mann, da dette gjorde ham til en drlig familiemann, og ikke en ordentlig muslim.

Hun mtte vre med og overvke samtalen dersom jeg skulle tillates snakke med en annen kvinne. Jeg ble fortalt at dette var det tryggeste og beste for alle parter. Jeg ble til og med anklaget nr hennes venninner angivelig hadde sett meg i sentrum med en annen dame. Enda jeg hadde vrt p jobb p kontoret hele dagen. Jeg mtte bare vite at jeg ble holdt ye med over alt.

Jeg fikk smertefullt oppleve at samme reglene ikke gjaldt for henne, da hun fant seg en mann p si. Da jeg tok dette opp, ble jeg fremstilt som kontrollerende, og kvinnefiendtlig. Det ble tydelig at det gjaldt helt andre regler for meg enn for henne i forholdet. Er dette sosial kontroll? Tydeligvis ikke. Kvinner utver jo ikke sosial kontroll, det vet alle. Og vi er jo ikke rasister!

Hun krevde at jeg skulle gjre ukentlig selvstudium i moskeen slik at jeg Inshallah kunne bli et bedre menneske. Ellers skulle jeg fremmedgjres fra de som sto meg nrmest.

Jeg hadde i forkant gjort generaltabben krenke hennes re ved oppske hjelp hos familievernkontoret. Den strste krenkelsen hun, som muslimsk kvinne, noensinne hadde opplevd, i flge henne. Straffen ble brutal. Er dette sosial kontroll?

Jeg oppskte psykolog etter ha ftt gjennomg i lengre tid. Jeg hadde holdt maska, for kunne fungere i jobb og som omsorgsperson. Allikevel mtte jeg erkjenne at psykologens redegjrelse inneholdt mye som stemte. Det sto om posttraumatisk stresslidelse, som resultat av fysisk og psykisk vold, og bli ydmyket og kontrollert ned til de minste detaljer av mitt liv, ogs min kontakt med de jeg var mest glad i. Dette ble ofte brukt som sanksjonsmiddel dersom jeg handlet feil i forholdet. Likeledes ble jeg belnnet med tilgang til familien, hvis jeg hadde vrt snill. Gaver eller tjenester s ut til fungere, mens jeg svelget kameler og tok imot rollen som syndebukk for ALT, uansett hvor ufortjent.

Les ogs: Likestillingsloven favoriserer kvinner og diskriminerer menn

Dette ble ulevelig, og det kom etter hvert til det uungelige bruddet. Samlivsbrudd kan vre forbundet med stor skam blant minoritetskvinnene i en del miljer. Disse damene er i konstant konkurranse med hverandre, og bruker et hvert fortrinn for hevde seg i damehierarkiet. Rykter, baksnakking og drlige fremstillinger av hverandre brukes for selv fremst bedre. Og s skylder de etterp p patriarkatet, en gjeng med gutter og menn som EGENTLIG har mer interesse for Premier League enn damenes intriger. Allikevel ypperlige syndebukker, med sine skjegg, mrke blikk, og merkelige sprk. Spesielt hvis de er litt brautende.

Jeg opplevde fort at Aisha nsket svartmale meg s mye som overhodet mulig, slik kunne hun komme fra hele prosessen med sin re i behold. Jeg s at dette hadde flere hensikter. Det er langt mer sosialt akseptabelt bryte opp en familie dersom alle anser far som en busemann. Slikt hjelper ogs dersom man skal promotere seg selv som heltinne.  

Det holder tydeligvis snakke om at du har levd i et samliv preget av vold. Folk vil automatisk anta at du er offer nr du er minoritetskvinne. Ingen vil stille sprsmlet om HVEM som utvde volden i samlivet. Vi er da ikke rasister!

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Jeg ble truet med at Aisha skulle massemobilisere mot meg fra det muslimske miljet vi tilhrte, og at ingen ville tro meg. Sistnevnte har vist seg vre ganske riktig, da det fort gr automatikk i tanken om at menn er overgripere og kvinner er uskyldige ofre i konflikter. Hun ser ut til bli tatt p ordet i alle sammenhenger, og hennes historie svelges rtt. Alle vil grte de edle trene for de stakkars, undertrykte minoritetskvinnene. Kritiske sprsml anses som kaldt og umenneskelig. 

Aisha  klarte ikke massemobiliere mot meg fra moskeen, slik hun truet med. Moskeen insisterte p nytralitet, og svrt begrenset involvering utover rdgivning. Det bygger p en stor misforstelse tro at en seris moske vil ta part i konflikt mellom private individer. Det innebrer uansett alt for stor risiko for en moske skulle drive partisanvirksomhet uten noen reell informasjon om sakens bakgrunn.

S moskeen mtte nok skuffe henne, de var ikke hennes soldater og kunne ikke mobiliseres. Men hun ser ut til ha ftt sin hevn for deres manglende vilje til ta meg, da hun n henger de ut for kvinnefiendtlige holdninger ved enhver anledning. Det argumenteres for at moskeen skal fratas statssttte. Da ville hevnen blitt komplett.

Det hevdes at jeg har nektet henne skille seg, selv om denne rettigheten ble gitt henne som spesialbetingelse ved vielsens inngelse, og senere bekreftet skriftlig av meg TRE ganger. I Norge er det fylkesmannen som ordner vielser og skilsmisser, noe moskeen innretter seg etter. Allikevel ser en del folk ut til sttte henne blindt i hennes strabaser i gjre det p sharia-mten, uavhengig av fylkesmannen. Nr det er snakk om en stakkars jomfru i nd, blir plutselig nordmenn VELDIG sympatiske til fremme islamsk sharia. Er det heltinne-effekten som fr folk til glemme all kritisk sans?  

Jeg stilte sprsml ved at hun IKKE benyttet seg av sin rett til skilsmisse, men heller forske annullere alle ekteskapets betingelser, bortsett fra medgiften p flere titalls tusen kroner. Pengene ville hun beholde. Hun sluttet forholde seg til meg i skilsmissesaken, og svertekampanjen hennes tiltok p alle fronter. Senere ville hun presse meg til betale medgiften for annen gang, i en slags byttehandel. Det kom ogs pstander om at hun hadde mottatt trusler fra miljet. Jeg blir ikke overrasket dersom dette er iscenesatt, da det gir automatisk sympati, og fr alle kritiske sprsml til virke hensynslse. Det ker ogs statusen fremst sterk og modig i mte med trusler.

Narrativet om jomfru i nd er mektig, spesielt for minoritetskvinner. Aisha sine nye bekjentskaper synes vre strategisk valgt, da de besrger nettverk som kan ke hennes heltinnestatus. Alle vet jo at det kun er menn som er voldelige og utver sosial kontroll. Og blir man sett som heltinne, er man jo ganske immun mot kobles med den volden og sosiale kontrollen man selv utver eller har utvd. Det oppstr hallelujastemning med en gang en minoritetskvinne roper ut at hun er offer for undertrykkelse. Slikt stiller man ikke sprsml ved, man er da ikke uflsom! Eller Gud forby, rasist!

Jeg vet at hevnen for at jeg skriver dette vil bli grusom og ndels. Siden jeg ikke lenger er tilgjengelig for straff, gr det nok utover andre. Kanskje blir det moskeen som fr unngjelde igjen. Deres nytralitet i saken har tidligere krenket hennes re.

For noen har kanskje ikke mye skam, men allikevel bttevis med re  forsvare. Jeg har lenge vrt taus, i hp om at ting vil roe seg, men dessverre skjer det motsatte. Jeg vil ikke lenger ta hensyn til  ren til brutale matriarker med pene masker.

Jeg har kun en ting oppsummere med: #ikkeminheltinne

*Skribenten er anonymisert av hensyn til barna. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar