hits

Vi gjør alt for å vinne - bare ikke det

kommentarer
Montasje: Nettavisen Foto: NTB Scanpix

Av Christian Sørensen, håndballtrener

Ingenting forblir uprøvd når verdens beste idrettsklubber jakter på marginale forbedringer. Man trener mer. Man trener smartere. Man trener mindre. Man tar i bruk moderne teknologi og avansert statistisk analyse. Man tøyer den moralske strikken til den ryker. Og man jukser. Hva som helst for å oppnå en liten fordel. Hva som helst for å vinne.

Hva som helst, utenom å slippe til den kompetansen og de ferdighetene som befinner seg hos halvparten av befolkningen. Hva som helst, utenom å ansette en kvinnelig hovedtrener.

Les også: Uendelig trist at vi lever i en verden som konstant viser hvor lite vi jenter er verd

Det er 60 lag i de tre øverste divisjonene i norsk herrefotball. Ingen av dem har kvinnelig hovedtrener, og så vidt jeg vet har det aldri vært noen kvinnelig hovedtrener på dette nivået i Norge. I Toppserien for kvinner er ni av tolv trenere menn (med et visst forbehold da flere av hjemmesidene er så dårlige at det knapt går an å finne frem til hvem som er lagets hovedtrener). I håndball, en idrett som mange i Norge ser på som en «jenteidrett», hvor håndballjentene er store idoler og Marit Breivik var en pioner for moderne ledelse i rollen som landslagssjef, er det ingen kvinnelige hovedtrenere blant de 24 eliteserieklubbene på dame- og herresiden. Tar vi med ytterligere 24 lag på nivået under er Velaug Leira i Levanger en enslig svale.

SAINT ETIENNE, FRANKRIKE, 20090307:Marit Brevik før håndballandskampen mellom Frankrike og Norge i Palais des Sports des Bulieux i Saint Etienne lørdag kveld. Det er den siste kampen med Marit Breivik som landslagssjef.Foto: Thierry Zoccolan / SCANPIX
Tidligere sjef for kvinnelandslaget i håndball, Marit Breivik. Foto: Thierry Zoccolan / SCANPIX

Erfaringer fra USA viser videre at når innsatsen blir høyere, så blir problemet større. Basketball på college-nivå for damer har fått mer penger, mer TV-tid og mer oppmerksomhet de siste årene. Selv om det fortsatt er langt opp til herrenes nivåer, har man opplevd et kraftig løft. Paradokset er at kvinnelige trenere er taperne oppi det hele. Deres muligheter blir færre, og andelen mannlige trenere øker, etter hvert som trenerjobbene blir mer attraktive.

Det er ingen grunn til å tro at kvinner, gitt de samme mulighetene som menn, har dårligere forutsetninger for å være trenere. Og det er ingen som betviler at en dyktig trener kan utgjøre en stor forskjell. Samtidig er trenere en knapp ressurs, og de antatt beste er både ettertraktede og dyre. Likevel gjøres det oppsiktsvekkende lite for å utvide, potensielt doble, tilgangen på disse ressursene.

Les også: Slik dreper du idrettsgleden til barnet ditt

Christian Sørensen

Den britiske økonomen John Maynard Keynes traff spikeren på hodet da han sa at «it is better for reputation to fail conventionally than to succeed unconventionally.» Hvem tør å være utradisjonell? Hvem tør å ta sjansen? Hvem vil risikere å feile på kort sikt - vel vitende om at den potensielle langsiktige gevinsten er stor. Sannsynligvis snakker vi om en av de største og letteste tilgjengelige uutnyttede fordelene som finnes i våre mest populære lagidretter idag! Hvem vil gjøre hva som helst for å vinne?

Les også: Eliteforeldre er ikke gode foreldre