hits

Giske, når fakta ikke er viktigst

kommentarer
Trond Giske. Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Trond Giske er kjent for mye. Å være redelig, er ikke blant egenskapene.

Av Trond Helleland, parlamentarisk leder i Høyre

Trond Giske nådde et «absolutt lavmål» i ulikhetsdebatten, mente CIVITA-leder Kristin Clemet på sin blogg tidligere i uken. Det spørs om Giske ikke nådde et nytt bunnpunkt i sitt tilsvar mandag.

La meg først slå fast. Høyre ønsker små forskjeller mellom folk, og fører en politikk som skal gi muligheter for alle. Derfor fører vi en skolepolitikk som gjør at elevene lærer mer på skolene, en næringspolitikk som gjør at folk har en jobb å gå til og en sosialpolitikk som gjør at de som faller utenfor blir inkludert i det norske fellesskapet.

 

En politikk for små forskjeller

Giske skriver at regjeringen skal «dømmes på hva de gjør, ikke på hva de sier». Ok:

  • Giske sier at barnehageplassene har blitt dyrere. Det er en riktig for folk med høye inntekter, men galt for familier med lave inntekter. Faktisk har vi senket barnehageprisene for de med aller minst, og innført en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt fra de er tre år. I Drammen, hvor Høyre har styrt med et stort flertall, har vi innført gratis barnehage for alle med lav inntekt. AP står fritt til å gjøre det samme i Oslo og Bergen.
  • Høyre har sørget for at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én fritidsaktivitet sammen med vennene sine. Ikke minst har vi styrket tilskuddsordningene til ferieopplevelser for barn fra familier med dårlig råd. Dette er en historisk satsing som gjør at rekordmange barn og unge får delta i fritidsaktiviteter og på ferier.
  • Ikke minst har vi økt stipendandelen for elever fra lavinntektsfamilier, styrket bostøtten og lansert Norgeshistoriens første handlingsplan mot barnefattigdom.

Giske er ikke opptatt av disse tiltakene for de som har aller minst. Han er opptatt av å snakke om «de rike» -  de 10 prosent rikeste som under vår regjering bidrar med 38 prosent av alle skatteinntekter fra privatpersoner. Det blir dermed litt simpelt å late som om dette er en massiv skillelinje mellom partiene. 

Trond Helleland. Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

Innvandring forklarer ulikhetsutviklingen

Det mest alvorlige med Giskes innlegg er likevel hans fraværende interesse for fakta. Som Clemet påpekte skyldes økningen i ulikhetene fra 2014 til 2015 i følge SSB to forhold: 1) En tilpasning til et nytt skattesystem, som AP støttet, som økte skatten på utbytte fra eiere. 2) En økende innvandring til Norge.

Denne første effekten tror forskerne er midlertidig, mens den andre effekten er mer permanent. Dette faller kanskje Giske tungt for brystet, men la meg gjengi noen sentrale fakta fra Brochmann 2-utvalget. «Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig konsekvens av økt flyktninginnvandring, selv med økt satsing på utdanning og arbeidsrettede tiltak.» De skriver videre at «økningen i barnefattigdom i Norge er nesten entydig knyttet til innvandring». Utvalget avslutter med at «lønnet arbeid den eneste veien ut av lavinntektsgruppen.»

Hvis innvandring er viktigste årsak til økende ulikhet i Norge, er det krevende å forstå hvordan Arbeiderpartiets innvandringspolitikk skal bidra til mindre ulikhet. Det blir enda mer krevende å forstå om man legger til grunn at AP skal samarbeide med SV, som ønsker en politikk hvor trygdelinjen skal styrkes - og arbeidslinjen skal svekkes.  

Høyre satser i stedet på å stille krav om aktivitet gjennom aktivitetsplikten for unge på NAV, arbeidsrette ytelser og kvalifisere mennesker til arbeid. Venstresiden går i motsatt retning og foreslår å fjerne aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere, svekke arbeidslinjen gjennom å øke skattene og liberalisere innvandringspolitikken, noe som svekker samfunnets evne til å integrere innvandrerne i Norge.

Vi trenger en ærlig politisk debatt

Jeg ønsker meg en ærlig politisk debatt om ulikhet. En debatt som handler om reelle forskjeller, ikke konstruerte forskjeller. En debatt hvor man ikke kritiserer regjeringen for en politikk, som man selv har vært for - slik Giske gjør med uførereformen, flypassasjeravgiften, økte elavgifter, skattereformen og økte bompenger.

Så er det en helt ærlig sak at AP og Høyre skiller lag i skattepolitikken. Der Høyre tror at lavere skatter trygger norske jobber, tror AP på det motsatte. Slike uenigheter er sunt for demokratiet. Det som ikke er sunt, er at Giske forsøker å lære av amerikansk valgkamp hvor man fremmer så mange upresise påstander at de umulig kan besvares i detalj.

Hva mener du om ulikhetsdebatten?