Animal Farm på norsk

Oslo 20170131.Statsminister Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i frokostmøte med Telenor. Sigve Brekke t.v.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i frokostmøte med Telenor tidligere i år. Sigve Brekke t.v. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Forfatteren George Orwells skrekkvisjon om politikkens øde; om at alle er like, og at noen er likere enn andre, kan spores til mange land - og kanskje til og med til «vakre vene lille snille Norge».  Ting er ikke helt slik en kanskje tenkte ved første øyekast. Vi later som om at alt er på stell, og at det norske demokratiet lever i beste velgående, men mye er forandret. Bare hør på gamle intervjuer med politikere, hvor mye enklere det var før i tiden. Retorikken blant politikere i dag er langt råere. Og ingenting er helt sant lenger. Noen vil kalle dette Animal Farm på norsk.

Litt av poenget til George Orwell er at ingen ser det. Journalister og politikere er beste venner. De leker i den samme «bingen». Journalister profilerer seg sammen med politikere, og politikere profilerer seg sammen med journalister. Næringslivsorganisasjoner er også med på festen. Hele kultur-Norge er med på festen. Alle fagforeningspamper er også med på festen.  Tenketankene er med på festen. Miljøorganisasjoner og hjelpeorganisasjoner er også med på festen. Alle har flotte direktørtitler. Det er tette bånd i politiske vennekretser. Det er også høye lønninger og pensjonsavtaler. Og det er staten som betaler alt!

Og på utsiden av dette, lever helt vanlige folk. De vet ikke om noe annet. De har enkle gleder og synes det egentlig er litt morsomt å følge med på kjendiser over alt i alle TV-kanaler. Det vanlige folk kanskje glemmer, er at det er de som betaler for gildet. Men er det så farlig da? Vi har det jo veldig bra likevel. Gratis skole har vi, og gratis helsetjenester har vi. Vi lever våre enkle liv med jobb, familie og venner ? og gleder oss over barn og barnebarn. Livet er jo bra, tross alt.    

Carsten Neraal


Vel, kan dette være en god analyse? At politikere er vår nye overklasse? Som bare ønsker seg maktposisjoner, og egentlig ikke er så veldig interessert i politikk, når det kommer til stykket. Det er heller ikke så viktig hvilket parti en tilhører; om det er Høyre eller Arbeiderpartiet. Politikere må bare selge ett eller annet budskap, for å sikre seg en posisjon. Hva med parolen: Større likhet for alle! Ja, det er jo en god parole. Eller, hva med: Jobb til alle! Eller, hva med: Nei til salg av Norge!  

Politikerne tjener godt og lever godt. De får oppmerksomhet, de får karrieremuligheter, de får styreverv, de får kontaktnett, de får reiser og kulturopplevelser, de får pensjoner. Den engelske arbeiderklassen har alltid beundret den engelske overklassen, og amerikanerne har alltid beundret «the selfmade man» - og i Norge beundrer vi alle kjendisene.  

Denne enkle analysen, at politikere egentlig ikke interesserer seg så mye for politikk, kan være en morsom samfunnsvitenskapelig hypotese. Tenk om den virkelig er sann! Ja, da blir det enda morsommere å følge med på neste valgkamp. Et viktig poeng er også at den norske staten er så rik, slik at den politiske eliten har tilgang til mye penger.    

Politiker-rollen er kanskje bare blitt en ny yrkesprofesjon.  Hadde det vært en ide å begrense politikernes makt, ved kun å tillate 2 stortingsperioder?  Hadde det vært en ide å redusere lønnen noe, slik at det ble litt mindre attraktivt? Hadde det vært en ide å starte et helt uavhengig sentrums- eller arbeiderparti, som ikke var påvirket av all verdens norske særinteresser - som NHO, LO, Unio, YS, Akademikerne, Bondelaget, Småbrukerlaget, Fiskarlaget, Oljeindustriens Landsforening, media og forlagsbransjen, partipolitiske tenketanker og mange andre interesseorganisasjoner. Hadde det vært en ide å starte et helt uavhengig parti uten en egen ungdomsorganisasjon, som rekrutterte langt friere, og ikke var forbeholdt strebete ungdommer som drømmer om makt og innflytelse?

hits