hits

Akademiske lgner om romfolk og tiggere

Mange har kvalifiserte meninger om tiggingen. Men altfor f tr hevde dem, skriver Anlov Mathiesen. Skjermdump NRK

Den ideologiske tilnrmingen til tigging skader romfolk og fattige. Ledende forskere pynter funn etter egen overbevisning. Kritikere til tigging stemples som umoralske, mens tiggeren selv blir sittende p asfalten.

 

Skrevet av Anlov Mathiesen - forfatter, informasjonsleder og tidligere redaktr av Erlik Oslo
(innlegget er frst publisert p Dagsavisens seksjon Nye Meninger 28.05.16). Det har ftt ny aktualitet etter ukens Brennpunkt-dokumentar.

 

Etter opphevelsen av tiggerforbudet i 2006 er tilreisende tiggere blitt et hyppig innslag i gatebildet. Skalte romfolk oppholder seg i landet i noen uker eller mneder av gangen fr de reiser videre eller hjem. Romanias innlemmelse i EU i 2007 medfrte en sterk kning av tilreisende, og siden sommeren 2012 var det iflge politiet og interesseorganisasjoner mellom 1 000 og 2 000 tiggere i hovedstaden alene. Denne tiggingen er mer offensiv og omfattende enn hva nordmenn har vrt vant til, og har skapt diskusjoner.

Mange har kvalifiserte meninger om dette, altfor f tr hevde dem. Det er ikke tilfeldig, for veien er kort til rasismeanklager for den som vger hevde selv ganske penbare pstander. Som at tiggingen fremstr organisert, eller at ikke alle profesjonelle tiggere er uskyldige fattige i nd. Debatten om tigging har lenge vrt flsom. Til en viss grad skal den ogs vre det, for ingen er tjent med fremmedfrykt som diskusjonens premiss. Begreper som deportasjonrotterskitne og deres like hrer ikke hjemme i noen debatt som handler om mennesker. Men den naive romantiseringen er antakelig like deleggende, og f har bidratt mer dette enn de frivillige organisasjonene og ideologisk forskere.

Anlov Mathiesen. Foto Mental helse

Kirkens Bymisjon lanserte i 2007 en underskelse om tiggere (Brattvg 2007). De lnnet en sosiolog som spurte 40 rumenske tiggere om de hadde bakmenn. Hva de svarte? Nei, det hadde de ikke. Ingen bakmann. Dette holdt for Kirkens Bymisjon, som spredte funnet til mediene. Under dekke av forskning og underskelse har denne Bymisjons-rapporten gtt sin gang i pressen under overskrifter som Utenlandske tiggere ikke kriminelle og Tiggingen er ikke organisert. Med oppslag i flere av landets strste medier har dette bestillingsverket bidratt til skape et inntrykk av at det finnes seris forskning som forteller oss at tiggingen ikke er organisert.De rumenske tiggerne i Oslo er ikke organisert, fastslr forsker, skrev NRK. Rapporten er et resultat av det forskeren selv kaller ustrukturerte samtaler med 40 personer. Oppdragsgiver Kirkens Bymisjon var etter alt dmme selv klar over at dette ikke var holdbart.

Ideologisk forskning

Forskningsstiftelsen FAFO la i juni 2015 frem en rapport om tigging, der de hadde intervjuet 1200 tiggere i Oslo, Stockholm og Kbenhavn, og spurte blant annet om de hadde bakmenn (Djuve m.fl. 2015). I Oslo samtalte forskerne med 438 tiggere. Heller ikke disse oppga eventuelle inntektskrevende aktrer. Forskerne hevdet at tiggingen er organisert gjennom familienettverk og lignende strukturer, men at det likevel ikke er organisert - at det dermed ikke finnes bakmenn. De utelukket ikke at det kan eksistere, men klarte ikke finne spor av det gjennom intervjuene. For FAFO var ikke familie-perspektivet verdt forflge, p tross av at familiestrukturer for romfolk er et helt annet og hierarkisk system enn det vi er vant til.

En annen underlig pstand fraFAFO var at inntekten fra tiggingen er spass lav at ingen kan ha interesse av organisere det. For det frste kan en tigger utfre mye parallelt arbeid for sin arbeidsgiver, som jo fra et menneskehandelsperspektiv er noe av poenget. Og angende pengene: Om inntil 1500 tiggere tjener 200 kroner per dag (NOVA) gjennom sommerhalvret (april-oktober), gir det en total inntekt p 54 millioner kroner. Det er vanskelig se hvorfor dette er for lite til interessere eventuelle bakmenn. Noe som ogs gjelder for den enkelte tigger.200 kroner i daglig inntekt gir en inntekt gjennom sommerhalvret fra mai til oktober p 36 000 skattefrie kroner. Det tilsvarer en anstendig rumensk rslnn. En debatt om tigging m bygge p virkeligheten.

Manipulasjon av nyhetsformidling

P sprsml om politiske virkemidler i mte med tigging uttalte FAFO-forsker Anne-Britt Djuve at rapporten ikke tar stilling til politiske lsninger, men at tiggerforbudet i Kbenhavn ikke har utryddet tigging (Skatvedt 2015). Paradoksalt nok str det i rapporten at det i motsetning til i Stockholm knapt er mulig f ye p rumenske tiggere i Kbenhavn. P Dagsrevyen sa Djuve rett ut at FAFO kan vre sikre p at det ikke finnes bakmenn, uten forklare hvorfor. Vi er faktisk veldig sikre p det. Det er blant annet fordi vi har gjort jobben en god del grundigere enn bare sprre folk har du en bakmann, ja eller nei?. For som hun selv ga uttrykk for, er det opplagte problemer knyttet til stole p svarene.

S hva var det FAFO gjorde som fikk forskerne til vre veldig sikre p konklusjonen? Ikke stort annet enn akkurat det hun selv harselerte med, nemlig sprre folk om hvorvidt de har en bakmann, ja eller nei. De intervjuet mange, og snakket med organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Attptil hadde de vrt i Romania og snakket med folk der. Anne-Britt Djuves retoriske resonnement var som flger: Hvis det hadde vrt snn at alle disse hadde hatt en bakmann, s hadde vi ftt hre om det. Kort sagt var det lite ved selve rapporten eller forskernes uttalelser som pekte p at det ikke finnes organisering.

Likevel klarte en rekke medier fremstille forskernes konklusjoner som sannheten om tiggerne, med oppslag som Rapport: Ingen kriminelle bak rumenske tiggere (NrK), Sannheten om fattige romfolk (Nettavisen), Ny rapport slr ihjel myten om rumenske tiggere i Skandinavia (Dagbladet). Med flere. VGs kommentator gikk s langt som kalle rapporten for fasiten, under tittelen Sannheten om rumenske tiggere. De hadde muligens verken fulgt med p debatten eller vrige rapporter med andre konklusjoner. Det finnes nemlig kartlegginger fra land i Skandinavia og andre land i Europa som sier noe ganske annet. Det var disse tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg Hanne Sophie Greve baserte seg p da hun advarte: Det er grunn til frykte at tiggere vi har her er ofre for menneskehandel. Vi har informasjon fra Romania om at sigynere har blitt utsatt for at sterke grupper har tvunget barn og voksne ut p Europas gater, og tvunget dem til tigge og stjele. Dette er vr tids slaver. (Bergens Tidende)

Forskningsinstituttet Nova publiserte et notat i 2012 som sa mye av det samme som FAFO. Forsker Ada I. Engebrigtsen brukte den samme retorikken som FAFO, nemlig at inntektene fra tigging var for lave til vekke bakmennenes interesse. Engebrigtsens rapport var et resultat av korte, spontane samtaler med rundt 50 tiggere i Oslo, inngende samtaler med fem personer, intervjuer i Romania og samtaler med aktrer p gata, blant andre Kirkens Bymisjon og Uteseksjonen. I likhet med FAFO-forsker Djuve anerkjente Engebrigtsen at de hun intervjuet, ikke ndvendigvis hadde noen interesse i fortelle sannheten, men landet likevel p at svarene representerte virkeligheten. En liten del av feltarbeidet ble gjort blant skotske romfolk, der man fant tiggere med bnd til velstende rumenske kontraktrer. En slags svart arbeidsformidling der tiggere jobber inn midler for det vi normalt kaller bakmenn. Dette sporet forflges tilsynelatende ikke i rapportens konklusjoner.

Menneskehandel

Det finnes dog flere lignende rapporter, med forskjellige fortegn. Utekontakten (kommunal) i Bergen gjorde noe lignende og kom til helt motsatt konkusjon. De intervjuet 34 tiggere med rumensk statsborgerskap i 2013 og mente flertallet var organisert. Tiggingen er gjennomorganisert, sa lederen for Utekontakten Marit Sagen Grung.En rapport fra rettighetssentret European Roma Rights Centre i 2011 gjorde et poeng av at menneskehandel generelt involverer nr familie, og at underskelser til denne studien viser at dette ogs forekommer i rombefolkningen.

En rapport fra European Roma Rights Centre slr fast noe ganske annet, nemlig at menneskehandel helt klart eksisterer, og dets effekt p romfolk er alvorlig (ERRC 2011, min oversettelse). Denne studien understreket i motsetning til FAFO at mennesker som er utsatt for organisert tigging og menneskehandel, sjelden forteller om det av frykt for represalier. Slike rapporter generer ikke tilsvarende overskrifter. Heldigvis, for titler som Tiggere er kriminelle eller Bekrefter myten om tiggere ville vre etisk tvilsomt. Man m imidlertid ha klart for seg at det at man ikke kan fremlegge bevis p et forhold, ikke seg selv ikke er et bevis p at dette forholdet ikke finnes.

Utnytting av barn

Politiet i de strste norske byene deler heller ikke NOVA- og FAFO-forskernes oppfatninger. Politiet i Trondheim gjorde en kartlegging i 2010, og kom frem til at det er mye som tyder p at tiggingen kontrolleres av bakmenn. Innsatsleder Svein Tanemsmo ved Sentrum politistasjon i Trondheim fortalte til Adresseavisen at de hadde opplysninger om at bakmenn bruker tiggernes familier i Romania som en brekkstang. Den strste kontrasten til FAFO, NOVA og Kirkens Bymisjon er det Kripos? egne rapporter som str for. Deresrapport fra 2011 (Kripos 2011) hevder at omfanget av organisert tigging i de strste byene er stort [...] Organiserte grupper/familieklaner fra sigynermiljer i Romania og Bulgaria reiser til andre europeiske land, blant annet til Norge. Barn blir solgt av foreldrene for en sum penger og barna blir siden utnyttet til skaffe penger til de kriminelle gjennom tigging og tyverier. Flere av disse gruppene har vrt kontrollert av politiet i flere byer (..)

Det underlige med debatten er at de frivillige organisasjonene og deler av den skalte kultureliten bruker den som en moralsk slagmark, der alt som er kritisk til tigging som fenomen, reduseres til umoral. Derfor ble nok mange skuffet da fredsprisvinner Kailash Satyarthi beskte Oslo for motta Nobels fredspris i 2014. Han mente at man ikke br gi til tiggere og kalte det en moderne form for gjeldsslaveri (Dagbladet). Han fikk fredsprisen for flere tirs arbeid mot barnearbeid og kamp for barns rettigheter, og mener det er viktig at vi ser under overflaten og tenker oss om to ganger fr vi gir til tiggere, siden han hevder det str organiserte kriminelle bak.

Hvem tjener p tiggerne?

Vi spr hva tiggeren tjener i lpet av en dag. For forst dynamikken omkring vr sosialpolitikk m vi vinkle sprsmlet annerledes. Hvor mye tjener vi p tiggerne? Og hvem tjener p tiggerne?Kirkens Bymisjon har sammen med Frelsesarmeen og Rde Kors argumentert for en bestemt oppfatning om profesjonell tigging. Ogs andre benytter samme logikk: Det finnes ingen bakmenn fordi vi ikke ser dem. Fordi tiggerne selv ikke oppgir dem. Tendensise forskere blir premissleverandrer til pstandene, som til tider kan minne om idealisme forkledd som vitenskap.

Men det kan vel ikke vre slik at noen nsker  opprettholde nden som den er, at organisasjonene nsker  bevare tiggerne i deres nvrende form? Vi m anta at det ikke forholder seg snn. Likevel representerer profesjonelle tiggere en ny kilde til inntjening og omdmmebygging for de frivillige organisasjonene. De gir en mulighet for markere seg gjennom ord som menneskeverdverdighetvarme og raushet; begreper som alltid tar seg godt ut, og som bidrar til styrke identitet og merkevare.

Frivillige organisasjoner har god bruk for stadig nye fanesaker som kan gjre dem synlige og aktuelle, derfor er profesjonelle tiggere en effektiv symbolsak. Gjennom tiggerne kan organisasjonene vise at de bryr seg om internasjonale eller kontinentale sprsml, samtidig som de kan demonstrere raushet. Selv om omdmmebygging er nyttig, er direkte tilskudd av mer umiddelbar verdi. Nr staten setter av midler til prosjekter til romfolk, str Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Rde Kors frst i ken. Det er heller ikke bare den norske staten som gir muligheter for midler basert p tiggere; organisasjonene mottar ogs ES-midler i forbindelse med prosjekter i Romania.

Fremmedfrykt og naivisme

Kombinasjonen av fremmedfrykt, naivisme og aktivisme har bidratt til et ordskifte der tiggernes tilstedevrelse reduseres til nyhetsklipp og karikaturer. Disse ytterliggende kreftene p bde hyre og venstre fly bidrar til hindre dialogen om konstruktive tiltak for tiggerne. I motsetning til hva man forledes til tro, er det fullt mulig gjre noe for bedre tiggernes livssituasjon. Vi er nemlig ikke hensatt til passivt observere nden som utspiller seg. Det er viktig bidra til tiggernes velferd, romfolkets rettigheter og omreisende fattiges muligheter for meningsfullt arbeid. Derfor er det en drlig id mte utfordringen ved stimulere til mer av det som ikke fungerer. Gjennom overnattingssteder og matutdelinger skaper vi nye insentiver for fortsette tigge, og tiltrekker oss flere tiggere. Det tiggerne mangler, er neppe n tjuekroning til i koppen, men nye muligheter til utfolde seg og tjene sine egne penger, p hederlig og verdig vis.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar