Fange opp soloterroristene før det går galt

Like før klokka 15 fredag 7. april kjørte en kapret lastebil inn i en travel gågate og endte i butikkfasaden til Åhléns i Stockholm sentrum. Fire mennesker ble drept. Blant dem en 31-årig belgisk kvinne og en 41 år gammel britisk statsborger. (NTB).

Av Abida Akhtar, forfatter og frivillig i Kirkens bymisjon

En uvirkelighet er blitt virkelighet. Nå snakker vi ikke om terror i Syria,Afghanistan eller utlandet, men vi kan bli rammet når som helst i Norge.

Jeg tror det er vanskelig å unngå at det skjer et eller flere terrorangrep i Norge fremover uten at det kommer gode tiltak inn, dette handler ikke bare om islam  og snakke ned folk som er muslimer. Vi må se helhetsbildet og det lureste er jo kanskje også og se hvilken målgrupper som er risiko også først og fremst i Norge, jeg tror at de som blir soloterrorister allerede fra før har utfordringer som gjør at de ser siste utvei i å begå et terrorangrep, så hva med å fange opp disse før det går så langt at de søker seg inn i radikale miljøer.

For å forebygge soloterrorisme er små tiltak viktig og vi må nok innse ar terroraksjoner kan skje og at vårt samfunn er utsatt. Det å oppdage at en soloterrorist blir til er vanskelig ofte,men vi må forbygge. Det er egentlig vanskelig å beskytte seg mot soloterrorisme

På flukt fra æreskulturer

Jeg har i det siste satt fokus på målgruppen unge som er på flukt i Norge fra æreskulturer og tvangsekteskap i Norge. Min første markering var 28 januar utenfor stortinget også hadde jeg en markering 4 mars, dette hadde jeg for at jeg vet at det er flere unge som rømmer fra æreskulturen og som ikke orker mer. Jeg har fått god innsikt i hvilken utfordringer disse unge møter,de mister nettverk, familie og flere blir rotløse. På en måte syntes jeg det er et godt tegn at unge sier fra og tar den flukten og rømmer bort fra æreskulturen, men disse møter også utfordringer under sin flukt.



Under mine appeller på mine markeringer har jeg sagt at det er viktig at disse som er på flukt i Norge fra æreskulturer får hjelp slik at de kommer inn i riktig nettverk, da disse også er i risiko for komme borti radikale miljøer,kriminelle og rusmiljøer. Når de mister sitt tidligere nettverk er det lett å bli fanget opp av uheldige miljøer sånn  som radikalisering feks.

Røde Kors gjør en viktig innsats her, da de setter fokus på dette og fanger opp denne målgruppen slik at de først og fremst kommer i sikkerhet. Det er forskjellige historier  disse har som er på flukt fra æreskulturer, det er alt fra at noen lever med trusler etter seg og må bytte identitet til at noen må flytte til en annen del av landet.

Jeg mener at allerede her bør vi tenke at vi i Norge har utfordringer med våre unge som er på flukt fra æreskulturer, jeg tror derfor at det ikke er bare islam,men æreskulturen også som kan føre inn unge inn i radikaliserte miljøer under deres flukt.Her burde det derfor komme inn gode tiltak til de som vil bort fra æreskulturer, slik at de ikke går rett inn andre uheldige miljøer som radikalisering.

Foreldre kan bekjempe radikalisering

Unge mennesker som bor i Norge med tokulturell bakgrunn og som kommer fra æreskulturen bør bli forstått og sett av sine foreldre, deres egne foreldre bør ikke holde på sin æreskultur, da det kan være skadelig på mange måter. Foreldrene har en oppgave nå i disse tidene nå som ekstremisme er i fokus og skjønne at de er nødt til å gjøre hverdagen og livet til sine unge lettere, eller så er foreldre med til å bidra at deres barn og unge for så store utfordringer at de ikke orker mer og heller velger den radikale veien.

Tokulturelle foreldre bør ta tak i seg selv nå ,ønsker disse foreldre at deres unge skal få et normalt liv i frihet, eller at de  for  så store problemer at de heller velger radikalisering.Det de kan oppnå med det er i verste fall at dere unge blir terrorister og ødelagt for livet.

Derfor spør jeg «er ære viktigere enn å tenke at kanskje jeg setter min ungdom i risiko for å søke seg inn i noe annet».

Foreldrene har et ansvar her nå ,de må ta innover seg at æreskulturen er skadelig på mange måter. den er roten til at unge også blir kriminelle.Flere unge som kommer bort fra æreskulturen sier selv at de ikke orket å leve under ærekulturen,den gjorde dem urolige og at det var årsaken til at de ble kriminelle.

Kanskje gjelder det samme for radikalisering også, at noen først blir kriminelle også går de videre inn i radikalisering, jeg tror at for mange som sliter så er ikke veien fra å bli kriminell til å bli radikalisert så lang hvis du er så uheldig å komme inn i et slikt miljø.

Et av tiltakene bør derfor være å snakke til foreldre, gå ut med informasjon til foreldre med tokulturell bakgrunn og bekjempe æreskulturen og foretelle om konsekvenser.

Små tiltak kan bekjempe ekstremisme

Jeg tenker at det også er viktig at alle er oppmerksomme i sin hverdag på å se de som ikke blir sett, vi må forebygge rasisme,ekskludering å prøve å skape et inkluderende samfunn.

Et eksempel kan være at man alltid prøver å hilse på de som kommer inn i et treningsenter.Jeg har opplevd at på noen treningsentre så kan de som jobber der heller se de som prater mest, og ikke nesten hilse på de som er de  stille.

Vi må prøve sånn i det små å være oppmerksomme på sånne små opplevelser ihverdagen, vi må inkludere de som føler seg utenfor, og da må vi skjønne at det ikke er alle som har antenner til å være supersosiale.

Det å føle seg utenfor og i tillegg oppleve rasisme kan være med på å skape ekstremisme..

Hver gang det skjer et terrorangrep 

Hver gang det skjer et terrorangrep på nyhetene enten det er i Europa eller andre plasse , så gruer en ungdom med tokulturell bakgrunn seg til å dukke opp på skole eller jobb dagen etter fordi de er redd for at de må forsvare seg for at de ikke støtter dette, derfor er det en beslastning for tokulturelle når det skjer et slik terror.De fleste unge tar sterk avstand fra slike handlinger og de ønsker ikke å stå til ansvar for hva andre gjør.

Men det er vel ikke slik at de må stå frem å si det hver gang at de tar avstand fra slik brutalitet hver gang det skjer.

Vi har nå alle et ansvar og bekjempe ekstremisme ,vi ønsker frihet alle sammen, det er det Norge er kjent for sin frihet og det  trengs videre hardt arbeid fra alle til å bidra til å forebygge dette.vi som har tokulturell bakgrunn må tenke på hvor godt vi har det her vi som bor i Norge, vi ønsker vel ikke at krigen vi rømte fra skal komme hit etter oss.

Min bakgrunn er norskpakistansk, jeg kom hit sammen med mine foreldre da jeg var 3 år gammel. Min far var arbeidsinnvandrer, og etter kom min mor med meg og mine søsken.Vi er veldig glad for å få være i Norge,jeg har minner fra mitt hjemland i Pakistan og der er det terrorangrep ofte også den dag idag.Vi ønsker ikke å bli minnet på det vi har rømt bort fra.Meg og min familie ønsker å leve i frihet vi ønsker ikke å få det slik det er der vi har rømt fra.Og sånn tror jeg det er for mange av de tokulturelle som bor her,de blir minnet på det de har rømt bort fra når det skjer ett terrorangrep, enten det er flyktninger eller innvandrere.

Jeg tror dessverre det er vanskelig å forhindre angrep i nærmeste fremtid i Norge, men at vi kan begynne å forebygge med resultater i fremtiden kan være lurt,om man ikke når alle så kan man kanskje redde de som det går ann å redde.

Jeg håper fortsatt at vi kan ha en Norge hvor vi kan leve i frihet og ikke i frykt ,jeg takker det norske folk for at vi har friheten i Norge, og jeg oppfordrer andre med tokulturell bakgrunn å bidra til å fortsette å jobbe for den friheten vi har i Norge, for den kan bli tatt fra oss hvis terrorismen fortsetter i Norge hyppig.

Vi har et ansvar som tokulturelle å bidra til å forebygge.

hits