hits

Vger politikerne redusere sykefravret?

Av Steinar J. Olsen, Stormberg-grnder


Visste du at vi kunne hatt gratis barnehage, gratis SFO og kt barnetrygden for barn som vokser opp i fattige familier - om vi bare hadde redusert sykefravret? En av gjengangere p partienes landsmter er diskusjonen om gratis barnehager og SFO. Noen vil finansiere dette ved fjerne barnetrygden, mens andre vil beholde begge deler. F vger snakke om ndvendigheten av redusere verdens hyeste sykefravr.

Innlegget var frst publisert p Stormbergbloggen.

Vi har passert vendepunktet, og fra n av kommer vi til ta mer ut av oljefondet enn vi setter inn. Statens pensjonsfond gir en myk landing, men samtidig bruker vi opp fremtidens ressurser for hvert r vi ikke tar tak i de store utfordringene.
I den nylige fremlagte perspektivmeldingen sls det fast vi m gjre snarlige grep for redusere sykefravret og reformere offentlige ytelser. Vi kjenner regnestykkene for velferdstaten p bde kort og lang sikt, og underskuddet vil ke. Hver eneste dag forsyner vi oss av velferden til kommende generasjoner.

I Norge har vi meget god helse. Vi ligger p topp 10  i levealder og det er ingenting som tilsier at vi er mer syke her enn i andre land. Det som imidlertid skiller oss fra andre land er at vi har verdens mest generse sykelnnsordning og verdens hyeste sykefravr. Det koster det norske samfunnet mer enn 40 milliarder kroner rlig. Hadde vi halvert sykefravret kunne vi frigjort s mye som 20 milliarder kroner til andre forml.
I Sverige var det store utfordringer med et hyt sykefravr fr de i 1993 innfrte karensdag og endret sykelnnsordningen. Det totale sykefravret i Sverige var i 1990 p 8,5%, men ble redusert til 4,4% allerede i 1995. I 2015 var det svenske sykefravret halvert til 4,1% mens Norge samme r l p 6,3%, mer enn 50% hyere. Den norske sykelnnsordningen gir full lnn nr man er borte fra jobb en dag eller et r. Den svenske gir en sykelnn p 80%.

I over 16 r har det norske samfunnet jobbet med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Det har gitt muligheter p arbeidsmarkedet for mange, og mange virksomheter har ftt dyktige og lojale ansatte. Erfaringene fra de siste 16 rene, viser imidlertid at det nasjonale mlet om redusert sykefravr er langt fra bli ndd. Det er ingen grunn til tro at mlet om redusert fravr kommer til bli ndd med dagens sykelnnsordning. For redusere verdens hyeste sykefravr m vi innse at det m lnne seg jobbe.

Det er ikke arbeidstakernes skyld at sykefravret ikke har blitt redusert. Det er konfliktsky politikere som ikke tr g inn i vanskelige debatter med hodet oppreist. Men ved at politikerne unngr diskusjonen gjr man velferdsstaten en bjrnetjeneste. For det er ikke brekraftig p sikt nr velferdsordningene motiverer til passivitet fremfor aktivitet.

Alle vi som er glad i velferdsstaten og den norske modellen m hele tiden kjempe for ha en best mulig ordning som treffer flest mulig som har behov. differensiere barnetrygden og trappe den kraftig opp til de som har strst behov for den, vil kunne bidra i kampen mot barnefattigdom og gi flere barn bedre muligheter.

Da Einar Gerhardsens regjering i 1946 innfrte barnetrygden, var den behovsprvd og kun enkelte barn mottok trygd fra staten. I dag mottar alle barnefamilier barnetrygd, uavhengig av om de har behov for trygd eller ikke. Barnetrygden br igjen behovsprves slik at de som har strst behov fr mest. 10,3% av norske barn lever iflge SSB i dag i fattige familier. Barnetrygden til disse barna br dobles, og fjernes for den rikeste halvdelen av befolkningen. Den graderte barnetrygden m vre innrettet slik at det alltid vil lnne seg jobbe.

Et annet viktig tiltak mot barnefattigdom, for bedre integrering og for reduserte forskjeller, er gjre barnehage og SFO gratis for alle, p samme mte som grunnskolen er gratis for alle. Samtidig br kontantsttten fjernes. Kontantsttten har overlevd seg selv, hemmer likestilling og yrkesdeltakelse og skaper mer ufrihet enn frihet. NAV-tall viser at kontantsttten holder mange innvandrerkvinner hjemme, og barna mister muligheten til god integrering i barnehagen.

Fremtidige generasjoner vil f mindre i oppsparte midler. For hvert eneste r fremover vil trolig oljefondet vre mindre ved rets slutt enn begynnelse, og hvert eneste r brukes det milliarder vi heller kunne brukt p viktige velferdstiltak som treffer de som virkelig har behov for det. Gjennom gjre det mer lnnsomt jobbe sikrer vi bedre velferdsordninger for de som har behov, forskjellene reduseres og mulighetene for alle kes.  De fleste vil mene at dette er positivt, men vger norske politikere gjennomfre de ndvendige endringer eller vil de fortsette skyve problemene over til fremtidige generasjoner?

(Kronikken sto ogs p trykk i Fdrelandsvennen 10. april 2017)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar