hits

Frustrert over NRK, TV 2 og pressesttte-avisene i Oslo

Av Are Stokstad, konsernsjef i Amedia

Hver dag gleder jeg meg over nye Amedia-rekorder fra vre aviser landet rundt. Med sine store og sm suksesshistorier er vr interne Facebook-gruppe Amedia Innhold blitt en garantist for en god start p dagen. 

Fr helgen passerte Fredriksstad Blad 22.000 aID-abonnenter. Redaktr Ren Svendsen kommenterte det historiske tallet slik: For knapt to r siden hadde ingen i Fredrikstad hrt om aID. N har 22.000 tatt seg bryet (?). Det er aldeles eventyrlig.

Fredriksstad Blad er en av mange Amedia-aviser som har hatt en fantastisk vekst etter at vi gjorde journalistikken til kjernen i vr forretningsmodell. Amedias 62 aviser landet rundt utvikler posisjonen som lokale allmennkringkastere i en tid hvor de tradisjonelle allmennkringkasterne sliter med sin oppslutning.

Se bare hvordan abonnentene strmmer til vre live-sendinger om dagen! Derfor skal vi med stor frimodighet p lokalmedienes vegne stikke hodet tydelig fram nr rammene for mediepolitikken de nrmeste rene skal legges.

Jeg har lenge latt meg frustrere av at NRK, TV 2 og pressesttteavisene i Oslo sentrum i altfor stor grad fr prege debatten om medienes rammevilkr og gjennom det oppnr politikernes fulle oppmerksomhet.For faktum er at det er lokalavisene som kommer desidert drligst ut i fordelingen av de statlige virkemidlene.

  • La meg dele noen tall med dere:
  • Samlet mediesttte er p rundt tte milliarder kroner.
  • 73 prosent av denne gr til n eneste aktr, NRK.
  • I perioden 2011 til 2015 har NRK ftt kt inntektene sine med over 800 millioner kroner ? i samme periode som vr type aviser har tapt 2,1 milliarder kroner i inntekter.
  • De kommersielle allmennkringkasterne med TV 2 i spissen, har i samme periode kt inntektene med 874 millioner kroner.

Likevel sloss nrmest mediepolitikerne p Stortinget om hvem som vil gi mest mulig penger til TV 2 og NRK. Men nr det kommer til lokalavisene, er det forunderlig stille. Derfor m vi med kraft i alle mulige fora fortelle at denne urimeligheten ikke kan fortsette.

Mediemangfoldsutvalget har langt p vei sett skjevhetene som rammer lokalavisene. Utvalgets analyser viser at det er behov for 7-800 millioner i kt sttte til mediene, og forslagene fra utvalget vil primrt komme lokal- og regionavisene til gode.

Det er bra.

Men i kjlvannet av utvalgets innstilling ser vi igjen at den viktige debatten om mediemangfold og ytringsfrihet i liten grad preges av at lokalmediene er brebjelken i mediemangfoldet.

Dette m vi sammen gjre noe med. Vre viktigste stemmer er dere ansatte og ledere i lokalavisene landet rundt. De konomiske og politiske rammebetingelsene er avgjrende for alle mediebedrifter fremover, bde strategisk og konomisk. Srlig i et valgr er det avgjrende pvirke regjering og Storting i riktig retning.

Det burde ikke vre en stortingskandidat fra noe parti noe sted i landet som de kommende uker ikke blir utfordret p hva de konkret vil gjre for sikre et fortsatt mangfold av lokalaviser. Dagens mediesttte er ubalansert. Hele 84 prosent av all sttte kommer riksmediene til gode, mens lokalmediene avspises med 16 prosent av sttten.

Ogs den sttten som gr til avisene i form av momsfritak og produksjonssttte, er ubalansert. En viderefring av skjevfordelingen mellom riksaviser og lokale- og regionale aviser kan umulig vre svaret for framtidens sttte.

I dag gr 38 prosent av den samlede avissttten til 15 riksaviser, mens de 205 lokal- og regionavisene m dele resten. Det betyr at riksavisene fr mer enn 1000 kroner mer i sttte per abonnent enn hva lokal- og regionavisene fr. Som om det er nasjonale nyheter det frst og fremst er mangel p!

Og hvorfor skal ikke stortingsrepresentanter fra stfold, Oppland eller Nordland mene at det er like viktig lese lokalavisen som en nasjonal avis? Det er ingen tvil om at Oppland Arbeiderblad er viktigere for lokaldemokratiet p Gjvik enn hva Klassekampen er for den nasjonale samfunnsdebatten. Men stortingspolitikere ogs fra Gjvik bestemmer at OA fr klare seg uten produksjonssttte, mens Klassekampen fr 40 millioner.

Fordi Amedia er eid av en selveiet stiftelse som ikke krever utbytte, kan vi med stor troverdighet og rak rygg g aktivt inn i denne debatten. Selv om enkelte fortsatt forsker fortelle en annen historie, gr krone for krone av hva vi tjener tilbake til ytterligere satsing p vre aviser. Men alle lokalavisers store utfordring er at annonsefallet fortsetter med mange hundre millioner kroner hvert eneste r.

Dette er grunnen til at de konomiske utfordringene i norske lokalaviser er av helt andre dimensjoner enn hva TV 2, Vrt Land eller NRK er i nrheten av mtte hanskes med. Derfor skal vi ikke akseptere fortsatte mediepolitiske diskusjoner som lukker ynene for virkeligheten.

De siste 10 rene har 4,6 milliarder kroner i papiravisannonseinntekter forsvunnet fra norske aviser. Det er mer enn de samlede lnnskostnader for disse avisene. Derfor er det behov for en betydelig kt offentlig innsats for sikre gode rammevilkr for lokaljournalistikken. Like fullt er det den jobben hver og en av oss gjr daglig, som er den aller, aller viktigste garantien for fortsatt vekst.

Optimismen i Amedias aviser er stor fordi vi ser hvordan leserne setter pris p innholdet vi lager. Selv om eliteserien i fotball allerede er sparket i gang, er det Amedia som er den strste produsenten av norsk fotball med 364 kamper fra PostNord-ligaen. I tillegg kommer alle de trenings- og seriekamper i aldersbestemte klasser og lavere divisjoner som blir overfrt av vre enkeltaviser.  

Innlegget ble skrevet for et internt nyhetsbrev og er publisert etter avtale. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar