Frustrert over NRK, TV 2 og pressestøtte-avisene i Oslo

Av Are Stokstad, konsernsjef i Amedia

Hver dag gleder jeg meg over nye Amedia-rekorder fra våre aviser landet rundt. Med sine store og små suksesshistorier er vår interne Facebook-gruppe «Amedia Innhold» blitt en garantist for en god start på dagen. 

Før helgen passerte Fredriksstad Blad 22.000 aID-abonnenter. Redaktør René Svendsen kommenterte det historiske tallet slik: «For knapt to år siden hadde ingen i Fredrikstad hørt om aID. Nå har 22.000 tatt seg bryet (?). Det er aldeles eventyrlig.»

Fredriksstad Blad er en av mange Amedia-aviser som har hatt en fantastisk vekst etter at vi gjorde journalistikken til kjernen i vår forretningsmodell. Amedias 62 aviser landet rundt utvikler posisjonen som lokale allmennkringkastere i en tid hvor de tradisjonelle allmennkringkasterne sliter med sin oppslutning.

Se bare hvordan abonnentene strømmer til våre live-sendinger om dagen! Derfor skal vi med stor frimodighet på lokalmedienes vegne stikke hodet tydelig fram når rammene for mediepolitikken de nærmeste årene skal legges.

Jeg har lenge latt meg frustrere av at NRK, TV 2 og pressestøtteavisene i Oslo sentrum i altfor stor grad får prege debatten om medienes rammevilkår og gjennom det oppnår politikernes fulle oppmerksomhet.For faktum er at det er lokalavisene som kommer desidert dårligst ut i fordelingen av de statlige virkemidlene.

  • La meg dele noen tall med dere:
  • Samlet mediestøtte er på rundt åtte milliarder kroner.
  • 73 prosent av denne går til én eneste aktør, NRK.
  • I perioden 2011 til 2015 har NRK fått økt inntektene sine med over 800 millioner kroner ? i samme periode som vår type aviser har tapt 2,1 milliarder kroner i inntekter.
  • De kommersielle allmennkringkasterne med TV 2 i spissen, har i samme periode økt inntektene med 874 millioner kroner.

Likevel sloss nærmest mediepolitikerne på Stortinget om hvem som vil gi mest mulig penger til TV 2 og NRK. Men når det kommer til lokalavisene, er det forunderlig stille. Derfor må vi med kraft i alle mulige fora fortelle at denne urimeligheten ikke kan fortsette.

Mediemangfoldsutvalget har langt på vei sett skjevhetene som rammer lokalavisene. Utvalgets analyser viser at det er behov for 7-800 millioner i økt støtte til mediene, og forslagene fra utvalget vil primært komme lokal- og regionavisene til gode.

Det er bra.

Men i kjølvannet av utvalgets innstilling ser vi igjen at den viktige debatten om mediemangfold og ytringsfrihet i liten grad preges av at lokalmediene er bærebjelken i mediemangfoldet.

Dette må vi sammen gjøre noe med. Våre viktigste stemmer er dere ansatte og ledere i lokalavisene landet rundt. De økonomiske og politiske rammebetingelsene er avgjørende for alle mediebedrifter fremover, både strategisk og økonomisk. Særlig i et valgår er det avgjørende å påvirke regjering og Storting i riktig retning.

Det burde ikke være en stortingskandidat fra noe parti noe sted i landet som de kommende uker ikke blir utfordret på hva de konkret vil gjøre for å sikre et fortsatt mangfold av lokalaviser. Dagens mediestøtte er ubalansert. Hele 84 prosent av all støtte kommer riksmediene til gode, mens lokalmediene avspises med 16 prosent av støtten.

Også den støtten som går til avisene i form av momsfritak og produksjonsstøtte, er ubalansert. En videreføring av skjevfordelingen mellom riksaviser og lokale- og regionale aviser kan umulig være svaret for framtidens støtte.

I dag går 38 prosent av den samlede avisstøtten til 15 riksaviser, mens de 205 lokal- og regionavisene må dele resten. Det betyr at riksavisene får mer enn 1000 kroner mer i støtte per abonnent enn hva lokal- og regionavisene får. Som om det er nasjonale nyheter det først og fremst er mangel på!

Og hvorfor skal ikke stortingsrepresentanter fra Østfold, Oppland eller Nordland mene at det er like viktig å lese lokalavisen som en nasjonal avis? Det er ingen tvil om at Oppland Arbeiderblad er viktigere for lokaldemokratiet på Gjøvik enn hva Klassekampen er for den nasjonale samfunnsdebatten. Men stortingspolitikere også fra Gjøvik bestemmer at OA får klare seg uten produksjonsstøtte, mens Klassekampen får 40 millioner.

Fordi Amedia er eid av en selveiet stiftelse som ikke krever utbytte, kan vi med stor troverdighet og rak rygg gå aktivt inn i denne debatten. Selv om enkelte fortsatt forsøker å fortelle en annen historie, går krone for krone av hva vi tjener tilbake til ytterligere satsing på våre aviser. Men alle lokalavisers store utfordring er at annonsefallet fortsetter med mange hundre millioner kroner hvert eneste år.

Dette er grunnen til at de økonomiske utfordringene i norske lokalaviser er av helt andre dimensjoner enn hva TV 2, Vårt Land eller NRK er i nærheten av å måtte hanskes med. Derfor skal vi ikke akseptere fortsatte mediepolitiske diskusjoner som lukker øynene for virkeligheten.

De siste 10 årene har 4,6 milliarder kroner i papiravisannonseinntekter forsvunnet fra norske aviser. Det er mer enn de samlede lønnskostnader for disse avisene. Derfor er det behov for en betydelig økt offentlig innsats for å sikre gode rammevilkår for lokaljournalistikken. Like fullt er det den jobben hver og en av oss gjør daglig, som er den aller, aller viktigste garantien for fortsatt vekst.

Optimismen i Amedias aviser er stor fordi vi ser hvordan leserne setter pris på innholdet vi lager. Selv om eliteserien i fotball allerede er sparket i gang, er det Amedia som er den største produsenten av norsk fotball med 364 kamper fra PostNord-ligaen. I tillegg kommer alle de trenings- og seriekamper i aldersbestemte klasser og lavere divisjoner som blir overført av våre enkeltaviser.  

Innlegget ble skrevet for et internt nyhetsbrev og er publisert etter avtale. 

hits