hits

Jeg angrer p at jeg fikk barn

Mor er ikke ndvendigvis den beste omsorgspersonen. Det vet jeg av erfaring.

Av Ida

I begynnelsen av mars hadde Nettavisen et intervju med Henrik Hammerhei Slevigen som fortalte at han flte han mtte overbevise familievernet om at han var en god nok omsorgsperson for snnen da han og barnemoren skilte lag.

Flere ganger tidligere har han tatt til orde for at fedre ikke blir sett p som like gode omsorgspersoner for sine barn, som mdre.

Dette intervjuet fikk meg til tenke p egne erfaringer rundt foreldretematikken.

Selv skulle jeg aldri ha barn. Jeg har aldri vrt spesielt opptatt av barn. Hver gang jeg har vrt i en situasjon hvor noen skal vise frem sin nye baby, har jeg tatt to skritt tilbake og latt de verpesjuke damene f plass.

Intens trang til f barn

 

Jeg og han som etter hvert ble min ektemann snakket ikke s mye om f barn. Etter vi giftet oss begynte derimot sprsmlene fra andre komme: Nr skal dere ha barn da? Svaret var ofte: Vi vet ikke om vi skal ha barn eller vi fr se.

Men s skjedde det noe som jeg fortsatt ikke kan forklare. Plutselig fikk jeg en intens trang til f barn. Og det med n eneste gang (jeg er ekstremt utlmodig og hater vente).

Min mann var ikke spesielt ivrig p f barn, men hvis jeg nsket det var han helt med p tanken.  S vi ble enige om prve og etter rundt ni mneder uten bruk av prevensjon ble jeg gravid.

Vi fikk vrt frste barn. Ett barn ble til to.

Permisjonstiden er for mange en tff periode. Det var det for meg ogs. Jeg synes det var drgende kjedelig ta meg av en baby. Bare skifte bleier, amme, mate, f babyen til sovne og alt det andre 24/7. Jeg var absolutt ikke alene om omsorgen for babyen. Mannen min stilte opp slik en pappa gjr i det 21. rhundre, og for vre rlig; mer enn det.

Hjertels person

 

Men det var noe mer som plaget meg. Ikke lenge etter at barn nummer to kom til verden, kom en flelse det er ekstremt vanskelig snakke om.

Jeg inns at jeg angret p at jeg hadde ftt barn. Og med den flelsen kom ogs flelsen av vre det mest grusomme menneske p jord. En hjertels person som ikke fortjener noe som helst.

Flelsen ble vrende. Jeg flte meg lurt av min egen biologiske klokke. Jeg ville jo ikke ha barn. Hvorfor ble jeg narret -  av meg selv - til tro at jeg ville f det enda bedre av f barn, og ikke det stikk motsatte?

Seks r senere har jeg fortsatt de samme flelsene. Jeg angrer p at jeg fikk barn. Det betyr IKKE at jeg ikke elsker barna mine. For det gjr jeg. Dypt og inderlig. Men hadde jeg kunnet velge p nytt, hadde jeg ikke ftt dem.

Jeg fr hre at jeg er en god mor. Nr jeg vil/orker. Jeg kan finne stor glede i barna mine. Og er flink til finne p ting de liker gjre. Likevel. Det veier ikke opp for flelsene som til tider river meg i stykker.

Jeg og barnefar ble etter hvert skilt. Ikke bare fordi vi fikk barn. Men det var absolutt en sterkt medvirkende faktor. Jeg fikk et strre og strre behov for frihet, gjre egne ting. Komme meg vekk.

Har tenkt p rmme

 

Jeg har ikke rmt fra ansvaret. Men jeg m innrmme at tanken har sltt meg. Jeg hrer de som sier at har du ftt barn, m du sren meg bare stille opp. Snn er det.

Til dere vil jeg si at det ikke er s enkelt. Ja du skal absolutt stille opp for barna dine. Men for enhver pris?

Fortrenger du alle egne behov og flelser - hva slags forelder blir du da?

N er jeg alene med barna annenhver uke. Og er borte fra dem annenhver uke. Hadde jeg ikke hatt tiden borte fra dem, tror jeg faktisk jeg hadde gtt til grunne. Hadde far av en eller annen grunn ikke orket/nsket ha tid sammen med dem. Da er jeg redd barna til slutt ikke hadde hatt noen foreldre.

I vrt tilfelle er det helt klart far som er den beste omsorgspersonen. Han er ikke perfekt, hvem er vel det. Men han setter alltid barna frst - og jeg kan ikke med hnden p hjertet si at jeg alltid gjr det samme.

Mor er ikke automatisk best

 

Om barn skal bo like mye hos mor og far etter et samlivsbrudd eller bo mest eller bare hos en av partene, m foreldrene finne ut sammen.

Stortinget er i ferd med gjennomfre en endring i barneloven og har gjort en rekke vedtak i den forbindelse.

Ett av vedtakene sier: Stortinget ber regjeringen initiere en gjennomgang av dommer avsagt i barnefordelingssaker, for finne svar p i hvilken grad fedre ikke nr frem i rettssystemet og om det er grunn til senke terskelen for sende foreldre tilbake til mekling.

Jeg tror absolutt at barn trenger mye tid sammen med begge sine foreldre. Men det br ikke vre slik at det automatisk er mor som blir sett p som best egnet. Selv om jeg har bret begge barna inni meg i 40 uker, betyr det ikke at jeg har en sterkere tilknytning til dem enn far eller er en bedre forelder.

Nettavisen kjenner skribentens identitet.

Har du noe p hjertet om angre p f barn eller frivillig barnlshet? Kontakt Nettavisens debattredaksjon. Du kan skrive pent eller anonymt innlegg. 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar