hits

En småfeit person med arbeid utenfor hjemmet

kommentarer

Woman talking on smartphone
Licensed from: LightFieldStudios / yayimages.com

Av Hurpehjørnet

Jeg gruer meg alltid litt til mitt årlige besøk hos bedriftslegen, for da vet jeg at han kommer til å kommentere på at jeg ikke har slanka meg i år heller, selv om jeg på heder og ære påsto i fjor at «jeg har bare hatt en litt aktiv periode på jobben og har ikke hatt tid til å trene».

Nå begynner legen å bli vant til akkurat den unnskyldningen, så han smiler litt og sier at jeg burde tenke på min egen helse, spise sunnerese mindre på tv og trene mer. Og hvert år sier jeg «ha og ja» og går ganske uforpliktende med på at jeg skal bli noe mer enn et støttemedlem på treningssenteret. (Deretter går jeg hjem og tar en pizza og drikker en liter bearnaise-saus på styrten).

Vanligvis går jeg allikevel ut fra legekontoret med godt skussmål, da blodtrykk, kolesterol og andre uhumskheter man må være obs på i min delvis fremskredne alder pleier å være ganske bra.

Innlegget ble først publisert hos Hurpehjørnet.

- Men ikke i år! Jaggu hadde jeg fått litt høyt blodtrykk, og det ville jo gjerne legen se litt nærmere på årsaken til. Han hørte dessuten at Hurpehjertet slo bittelitt ujevnt, og tenkte at han skulle slå to fluer i en smekk og sende meg videre til en kardiolog. Dette tok jeg egentlig med knusende ro - det er jo greit å være føre var, tenkte jeg.

Et par uker senere troppet jeg med friskt mot opp på kontoret til en kardiolog i Oslo. Han satte på meg en haug med EKG-utstyr og målte i vei. Alt var i grunnen ganske greit, men han ville også at jeg skulle måle blodtrykk og hjerterytme under belastning, og dermed måtte jeg plassere ræven på en ergometersykkel, fremdeles tilkoblet en haug med måleinstrumenter.

Etter å ha tråkket i vei en stund var målingen over, og legen fant egentlig ikkeno spesielt som var feil, men blodtrykket var nå fortsatt litt høyt. Hjertet slo imidlertid som det skulle, og det var jo greit å få bekreftet.

En gift kvinne og mor i førtiårene har vært forsvunnet siden tirsdag ettermiddag. Hun kjørte da avgårde i familiens Tesla, men familien er usikker på om hun var på vei til mindfulness-kurs, crossfit, eller inspirasjonskurset i familiefotografering for sosiale medier.

Etter at jeg hadde kledd på meg klærne og tatt av meg alle ledningene ble jeg plassert i en stol for et lite intervju, her blant annet følgende spørsmål kom opp under livssituasjon:

«Har du arbeid utenfor hjemmet??»

Jeg så litt på legen og tenkte meg om en stund. Hva mente han egentlig?

  • Spurte han om jeg stort sett hadde hjemmekontor og kun innimellom dro inn på kontoret?
  • Spurte han om jeg drev eget firma hjemmefra?
  • Spurte han om jeg var hjemmeværende «husmor»?

Etter å ha tenkt meg litt om kom jeg frem til at det var mest nærliggende at alternativ 3 var den riktige tolkningen av spørsmålet. Han så nok at jeg ble litt forvirra, for han kjørte på med litt videre informasjon:

Ja, du skjønner, grunnen til at jeg spør er jo at det har blitt mye mer vanlig at dere kvinner oppfører dere helt som menn! Dere jobber og stresser og drikker alkohol og røyker og alt mulig, og da må dere jo bare regne med at de sykdommene som tidligere var forbeholdt menn nå også har sneket seg innpå dere! Dessuten er ingen kvinnehjerter like, så det som kan være varsel om et infarkt hos den ene kan bare være noe helt ufarlig hos den andre. Så veldig vanskelig å si noe om. Og dessuten var det dere som absolutt ville ha denne likestillingen, så dere får i grunnen bare takke dere selv!

- Så det du sier er at du ikke aner om jeg har hjerteproblemer eller ikke, fordi vi kvinner er helt ustandardiserte når det kommer til hjertet, og jeg kan falle om i morra eller leve i 50 år til uten problemer? Og siden jeg har «arbeid utenfor hjemmet» så har jeg blitt en mann og har selv skylda whatever hjerteproblemer som kommer min vei?

(Det hører med til historien at jeg begynte å bli lettere irritert på dette tidspunktet.)

- Og da avhjalp han situasjonen med å kjøre på med at jeg var for feit, og måtte slanke meg 4 kilo.

Ok. Jeg veit at jeg er for feit, og det var jo ikke så masse å skulle slanke seg 4 kilo. Det klarer jeg på ei uke, og jeg klarer også fint å legge på meg de 4 pluss en ekstra kilo uka etter der igjen. På den annen side, av nysgjerrighet måtte jeg bare spørre litt, noe som resulterte i følgende samtale:

Jeg: Du sier at jeg er for feit, og må slanke meg 4 kilo. Hvorfor akkurat 4 kilo?

Han: Jo, det er fordi det er akkurat 4 kilo som skal til for at du ikke blir ansett som overvektig.

Jeg: Tror du at helsa mi blir veldig mye bedre av å gå ned 4 kilo? Går risikoen ved at jeg har «arbeid utenfor hjemmet» og derfor har blitt en mann over da?

Han: Nei, men du kommer sikkert snart i overgangsalderen, og da er det 4 kilo mindre å bære på. Det er bra for blodtrykket også, det. Det beste for deg er nok om du hadde jobbet deltid, så slapp du å ta deg av hjemmet samtidig som du har fulltidsjobb.

Jeg: (Og nå begynner det egentlig å komme litt damp ut av øra på meg) Jeg tar meg egentlig ikke av hjemmet, jeg. Driter langt i om det er litt støv i hjørnene - det tar nemlig mannen min seg av, og til din informasjon har også han arbeid utenfor hjemmet! (Egentlig er det delt ansvar for hjemmet, men jeg måtte bare si det)

...insert lang, klein pause her...

Legebesøket ble i grunnen avsluttet med at vi nok var enige i at vi var uenige i hvordan vi kvinner burde leve livet vårt, hvor feite vi burde være eller ikke burde være, og hvorfor (etter mitt syn) det er bedre å være litt overvektig og stort sett i godt humør enn slank, sulten og sur.

På den annen side - det kan jo hende at jeg hadde vært mye flinkere til å skrive innlegg på denne bloggen dersom jeg hadde vært slank, sulten og sur, så aldri så galt at det ikke er godt for noe.

..en annen sak er at jeg tror neppe blodtrykket ble noe bedre av samtalen.

Av nysgjerrighet måtte jeg Google «arbeid utenfor hjemmet». Det meste av treffene dreide seg om skatteregler for pendlere, men jeg fant også følgende juvel i søkeresultatet:

«Sosialdepartementets statistiske undersøkelse om gifte kvinners arbeid utenfor hjemmet : (En enquete-undersøkelse utført for Sosialdepartementet)»

Publisert i 1950.

Så er du ei litt overvektig hurpe som også har arbeid utenfor hjemmet: You brought it on yourself.