hits

Journalister br tenkte gjennom hvordan de fremstiller Listhaug

Sylvi Listhaug
 

Selvsagt har journalistenes verdisyn og politiske ststed betydning, selv om journalistikk er et fag og ikke en trosretning. Derfor skal vi ikke avfeie diskusjonen om vr rolle, men delta aktivt i den.

Av Reidun Kjelling Nyb, assisterende generalsekretr i Norsk Redaktrforening

At norske journalister er venstrevridde politisk er ingen nyhet. Den rlige medieunderskelsen fra Nordiske Mediedager har vrt gjennomfrt rlig siden 1999. Bare en gang har den vist et borgerlig flertall. Det var i 2013. Journalistenes storting er rdere enn folkets. I fjor viste underskelsen at journalistene ga flere stemmer til Rdt, SV og Miljpartiet enn folk flest. Frp fikk ingen mandater i journalistenes storting.

Den skarpeste kritikken om venstrevridde journalister kommer fra nettopp Fremskrittspartiet. Det er heller ikke noe nytt. Carl I Hagens omdping av NRK til ARK er velkjent politisk retorikk fra en politiker som har ftt god drahjelp fra mediene over mange tir.

Reidun Kjelling Nyb, assisterende generalsekretr i Norsk Redaktrforening. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Har Listhaug skylda?

Folkelig opposisjonspolitikk med et sprk folk forsto, var oppskriften. De enkle lsningene passet hnd i hanske med tabloid nyhetsjournalistikk. Samtidig har det kommet kritikk fra Frp-hold om at pressen behandler Frp-politikere strengere enn andre, at det finnes eksempler p demonisering, kanskje srlig nr det gjelder Sylvi Listhaug. Det ferskeste eksempelet er Mahad-saken der TV 2 i starten fremstilte det som om at bioingeniren som skulle utvises etter 17 r i Norge var  offer for Listhaugs knallharde linje. S viste det seg at saken var satt i gang lenge fr Listhaug var tiltenkt jobben som statsrd.

Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt, spurte nyhetsredaktr Erik Stephansen i Nettavisen - og svarte at det virket ulogisk hjelpe Listhaug til f alle innvandringsdebatter til handle om henne.

Stephansen har rett. Vi skal tenke gjennom hvordan vi fremstiller bde Listhaug og andre maktpolitikere, uavhengig av politisk farge og ststed. Det gjr vi best ved ha en levende debatt i redaksjonene, vre kritiske til vr egen rolle - slik vi ogs blir pminnet om i Vr Varsom-plakaten - og frst og fremst srge for jobbe etter profesjonelle standarder. Og s kan det vre nyttig minne om at politikken alts er viktigere enn politikerne. P samme mte som journalistikken er viktigere enn journalistene.

Vr-varsom-plakatens svar

I yeblikket har vi en president i verdens mektigste land som daglig setter en ny standard for usaklighet nr det gjelder karakteristikker av journalister og medier. Han er mer opptatt av klistre merkelapper p journalister og medier enn av diskutere innholdet i de sakene han misliker. Det er lett bli provosert, oppgitt og ty til skyttergravsretorikk. Velge de hardeste vinklingene med bilder som understreker dette. Men det skal vi ikke gjre.

Vi skal verne om uavhengigheten vr, ta vare p troverdigheten og integriteten. Det gjr vi ikke med g i krig med kritikerne vre. - Vi skal vre ekle og frekke og ubehagelige sa Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein i en debatt i regi av Stortingets presselosje i januar.

Det var selvflgelig samfunnsoppdraget satt p spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan vre skadelig for journalisters troverdighet.

Vi skal stille ubehagelige sprsml, ikke opptre ufint og ekkelt. vre kritisk er ikke det samme som vre sint. Og vi skal alltid skille mellom fakta og kommentar. Ogs det er en sentral del av presseetikken og sitter i ryggmargen til de aller fleste journalistene. Det er i det hele tatt fascinerende hvor mange av svarene p disse utfordringene som finnes i Vr Varsom-plakaten.

Hvem blir journalist?

Det at journalister og redaktrer aktivt deltar i diskusjonen om vr egen rolle betyr ikke at vi skal la vre selvkritiske sprsml utnyttes i noens lettvinte politiske retorikk. Naiv selvpisking er ikke medisinen, men en pen og konstruktiv debatt bde internt i redaksjonene og ute i samfunnet. Her hrer det ogs med en diskusjon om hvem som blir journalister.

Hvordan rekrutteres journalister i dag?

Hvilke verdisyn har de?

Oppstr journalistiske blindsoner ikke bare som flge av redaksjonelle prioriteringer, men ogs fordi det er sprsml som aldri blir stilt av norske journalister?

Har vi for homogen bakgrunn?

Rekrutterer redaktrene journalister som tenker for likt dem selv?

Er journalistikken i ferd med bli for akademisk og for lite praktisk?

Stryker ingen med hra

Gode journalister stiller kritiske sprsml. Gode journalister biter seg fast. De er ikke enkle lede - bare spr de dryt 700 medlemmene i Norsk Redaktrforening. Mange av oss har ftt tilbake medarbeiderunderskelser og kikket misunnelig over p scoren til salgssjefen som hylles av sine tilfredse medarbeidere. Journalister er per definisjon i opposisjon. De stryker ikke noen med hra - og slett ikke sjefen.

Akkurat denne egenskapen - medfdt hos noen - tillrt hos andre - forteller mye mer om journalistisk ststed og verdivalg enn hvilket parti de stemmer. Det finnes mange journalister som er politisk engasjert - bevares. Noen har en fortid i politikken, andre gr motsatt vei - fra journalistikken til politikken. Men de aller fleste journalister jeg har truffet gjennom mine 25 r i yrket, har et brennende nske om gjre en forskjell, forandre verden litt, men aller viktigst - vre et talerr for de som ikke kan rope s hyt, beskytte folk mot overtramp og overgrep - og passe p makta.

Og makta skal passes p uansett hvem de er og hvilken politisk farge de har.

Innlegget ble frst publisert i Mediedebatt. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar