hits

Ingen skam bli norsk

Du trenger ikke ha gtt p ski til Tuvahytta p Hardangervidda for kunne kalle deg norsk, men saft suse s gode vafler de har! Foto: Fredrik Drevon.


Nr de fleste tyrkere bosatt i Norge stemmer p Erdogan, er det p hy tid snakke om assimilering.

Av Fredrik Drevon, journalist.

I VG 14. mars stiller advokat Derya Incedursun et retorisk sprsml, basert p stereotype pstander om norsk identitet:

Hva vil det si vre norsk? Er det ytre kjennetegn som hudfarge, er det et krav at man m ha norrne rtter og vre etterkommere av vikingene?

Da vil jeg sprre Incedursun, som har bakgrunn fra Tyrkia, og har bodd i Norge siden hun var ti mneder gammel:

Tror du virkelig at man m ha en bestemt hudfarge, seldsjukkiske rtter, og vre etterkommer av osmanere, for kunne kalle seg tyrkisk?

Alle skal med

Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen sa nylig til Dagsavisen at assimilering ikke bare er en parentes i debatten om konomisk integrasjon, men at Det er en helt reell og viktig diskusjon ha.

S hvordan gr det med assimileringen av tyrkere i Norge?

Fredrik Drevon

 

Er personer bosatt i Norge med bakgrunn fra Tyrkia i stor nok grad en del av det Re Isaksen kaller det store norske vi, ogs kjent fra Arbeiderpartiets slagord alle skal med?

Assimilering i denne sammenheng handler om samles om noen felles verdier som er forankret i et nasjonalt lovverk, og praktisert over tid.

Likhet er et eksempel p en verdi som er viktig i Norge, selv om likhet ogs er viktig i en rekke andre land.

Dessverre har Norge i for liten grad klart selge verdier som demokrati, likestilling og ytringsfrihet til vre medborgere med bakgrunn fra Tyrkia, et land der egalitre og pluralistiske verdier nr sagt er bannlyst.

For eksempel sitter rundt 150 journalister og forfattere i fengsel i Tyrkia, iflge organisasjonen PEN.

Erdogan strst i Norge

De fleste tyrkiske statsborgere bosatt i Norge sttter en autoritr leder som brutalt har underminert demokratiet, rettssystemet og nyhetsmediene i sitt eget  

land.

I Tyrkias parlamentsvalg i november 2015, stemte 1503 tyrkere i Norge p Erdogans islamistiske AK Parti. Det betyr at Erdogan vant valget i Norge med 52,56 prosent av stemmene.

Deretter fulgte det kurdiskvennlige HDP, med 22,07 prosent. Det liberale, sekulrt orientert partiet CHP, som er ble grunnlagt av Atatrk, landet p 14,97 prosent. Nasjonalistpartiet MHP fikk 8,1 prosent av stemmene.

Nr jeg trekker frem valgresultater fra november 2015, er selvflgelig ikke min intensjon kritisere tyrkere, eller norsk-tyrkere, men peke p konsekvensene av en passiv og naiv integreringspolitikk.

Jeg har selv sterke bnd til Tyrkia, da min kone er tyrkisk. Dessuten har jeg bodd og arbeidet i Tyrkia, og lrt det vakre tyrkiske sprket.

Tyrkere blir amerikanere

Imidlertid har assimilering av tyrkere vrt mye mer vellykket i USA enn i Norge, hvis assimilering handler om omfavne vertslandets verdier.

Ved det tyrkiske parlamentsvalget i november 2015, fikk Erdogans AK Parti bare 19,96 prosent av stemmene i USA. Det sekulre partiet CHP vant i USA, og HDP tok andreplassen.

Erdogans parti er alts strst blant tyrkere i Norge, men bare tredje strste blant tyrkere i USA.

Noen vil kanskje forklare denne forskjellen med at en stor del av tyrkerne i Norge kommer fra den svrt religise byen Konya.

Til det vil jeg svare at AK Parti ikke bare er et distriktsfenomen, men ogs suverent strst i Istanbul.

Jeg tror tyrkere flest i USA har assimilert amerikanske verdier, fordi assimilering i USA, i motsetning til i Norge, regnes som en berikelse og ikke som et overgrep. I USA blir alle amerikanere. Det er immigrantenes privatsak pleie sine kulturelle rtter.

Nordmenn har mye lre av tyrkere, blant annet respekt for eldre, og mten man samles p rundt frokost. I motsetning til Norge, har Tyrkia filmregissrer i verdensklasse.

Tabuer blant tyrkere

Imidlertid er Tyrkia en katastrofe nr det gjelder ytringsfrihet, noe som ogs pvirker tyrkiske miljer i Norge. Det hersker mye hat og forakt mellom Erdogan-tilhengere og gulenister her p berget.

Andre tabuer er den borgerkrigslignende situasjonen i det srstlige Tyrkia, og Atatrks uavklarte posisjon. Offentlig kritikk av Erdogan er et minefelt.

En norsk-tyrkisk kvinne opprettet i vinter en Facebook-gruppe der hun trommet sammen til en markering p Stortingsplassen 10. mars. Parolen skulle vre nei til strre presidentmakt i Tyrkia.

Ikke uventet avlyste hun markeringen.

Skjermbilde av en planlagt markering i Oslo mot mer presidentmakt i Tyrkia. Norsk-tyrkeren som planlagte markeringen avlyste den selv.


Trolig skjnte hun at det ville bli en for stor sosial belastning vre fanebrer for nei-siden frem mot den tyrkiske folkeavstemningen 16. april. Erdogan betegner nei-siden som forrdere.

Da AK Parti-veteranen Cuma Icten beskte Drammen for holde det som penbart var et valgkamp-mte, fikk ikke media dekke mtet.

Hvis advokat Derya Incedursun vil bli norsk, kan hun starte med kjempe for at ytringsfriheten som etniske nordmenn nyter godt av, ogs i praksis skal gjelde i politiske debatter blant tyrkere og norsk-tyrkere bosatt i Norge. Debattklimaet p tvers av de tyrkiske miljene i Norge er preget av sosial kontroll og selvsensur.  

Og hvem vet, kanskje Incedursun nedstammer fra Harald Hrdrde, eller en av de andre vikingene som reiste til Miklagard?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar