hits

Slik dreper du idrettsgleden til barnet ditt!

Nr ungdom presses til drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjr det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unng at barna dine mistrives, blir stresset og presterer drlig p sikt.

Av: Hedda Berntsen, Idrettsforsker ved NIH

Denne kronikken ble frst publisert p forskning.no.

Grunnene for hvorfor ungdom driver med idrett kan vre ungdommens egne, alts fordi det er gy eller meningsfullt. De kan ogs vre basert p kontroll, press og belnning fra foreldre og trenere. Nr idrettsungdom driver med idrett fordi det er gy og meningsfullt, trives og lrer de bedre, det viser forskningen innen selvbestemmelsesteorien.

Oslo 20131127.Hedda Berntsen p landslaget i skicross.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Hedda Berntsen har VM-bronse i slalm, og OL-slv i skicross. Hun jobber som idrettsforsker ved Norges Idrettshgskole

 

Trenere og foreldre er i en unik posisjon, og kan bidra til fremme eller hemme unge idrettsutveres motivasjon. Hva dere sier og gjr kan f stor innvirkning p utverne.

Det er tre grunnleggende psykologiske behov som er avgjrende for menneskelig motivasjon, iflge en av ntidens mest anerkjente motivasjonsteorier, selvbestemmelsesteorien til psykologiprofessorene Edward L. Deci og Richard M. Ryan. Det er behovet for autonomi (eierskap), kompetanse (mestring) og tilhrighet. Idrettsgleden drepes nr disse behovene ikke tilfredsstilles. Her er noen typiske tabber.                                                                                                                                  
Tabbe 1: Du styrer fjernkontrollen

Alle har behov for fle eierskap til egen idrettsaktivitet ? fle at dette er deres eget prosjekt. Nr noen andre styrer fjernkontrollen blir idretten mindre gy!

Du lurer kanskje p om du styrer fjernkontrollen til din datters idrettsdeltakelse? Nr du bruker egen skuffelse, trusler, eller belnning for f datteren din til trene mer, da styrer du fjernkontrollen. La vre om du nsker positiv deltakelse p sikt!

Oppmteplikten er en annen mte styre fjernkontrollen. Oppmteplikten oppleves ikke ndvendigvis som press, om utverne nsker trene s mye som trenerne og klubben nsker - da trenges den heller ikke. Men hvis utverne gr p trening fordi de vet at det vil f negative konsekvenser for dem om de ikke kommer, da er det treneren som styrer fjernkontrollen. De negative konsekvensene kan vre alt fra ikke f spille kamp til at treneren blir sur, skuffet eller sint p dem.

Med innfring av oppmteplikten blir det for mange barn og ungdom vanskelig fortsette med idrett av indre grunner. Disse utverne nsker kanskje bare trene en gang i uken, eller delta bare fordi det er gy.

Tabbe 2: Du snakker for mye om resultater

Alle utvere har ogs behov for fle at de mestrer velser og aktiviteter p treningen. Vi vet at en stor grunn til frafall er nr utverne ikke lenger fler seg flinke. Datteren din kan fle seg flink basert p egen fremgang, eller om hun er bedre enn de andre.

Hva du gjr, virker inn p datteren din sin flelse av vre flink. Hva spr du barnet ditt om etter konkurranser? Fokuserer du p innsats, glede og mestring eller er du mest opptatt av sammenlikne med de andre i konkurransen? Konkurransepregede milj der resultater definerer sosial status innvirker negativt p utvernes flelse av mestring.

Tabbe 3: Du bryr deg bare om eget barn

fle tilhrighet er avgjrende for motivasjon med hy kvalitet. Tilhrigheten undertrykkes om lagflelsen ofres p bekostning av resultat-jag. Nr utverne fler at de er del av gjengen, er behovet for tilhrighet tilfredsstilt. Hvordan vi som voksne behandler alle i treningsgruppen spiller inn p tilhrighetsflelsen. Heier dere p alle i gruppen? Om ikke bidrar dere til at idretten blir mindre gy.

retningslinjer for ungdomsidrett oppfordrer Norges Idrettsforbund til at ungdommen selv skal f bestemme hvor mange idretter de driver med, og planlegge egen idrettsdeltakelse med treneren.

nsker du idrettsglede for ditt barn? La barn og unge styre fjernkontrollen selv!

Av: Hedda Berntsen, Idrettsforsker ved NIH

Denne kronikken ble frst publisert p forskning.no.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar