hits

La ikke debatten handle om blodprver og abort


- Min sster er udiskutabelt den strste gaven min familie kunne ftt,
skriver Helle Fossbakk (t.v.) om ssteren Tina.

Av Helle Fossbakk

Dette er et innlegg for min kjre, lille storesster. En part som ofte blir glemt i debatten om sorteringssamfunnet.

Hun er ikke lenger et foster, men et evig barn i en altfor voksen kropp. Min sster er svrt ulik meg, men ogs det beste mennesket jeg kjenner. Og akkurat derfor fortjener hun at det frst og fremst handler om ta vare p henne, og ikke p vrt samfunn. Av og til kan det vre down ha Downs, s la oss heller starte med gjre noe med det.


Hylekorene hyler, bloggerne blogger og kritikerne kritiserer. Gud forby at vi n skal bli som Danmark. Tykke, selvopptatte dansker som drikker l til frokost, spiser rosa plser til alle mltider og stadig tar livet av flere barn med pvist Downs. Sistnevnte mye takket vre den nye NIPT-prven (Noninvasive Prental Testing).

Helseminister Bent Hie (H) bestemte tirsdag denne uken pne for bruk av NIPT for utvalgte gravide i Norge. Prven som med 99,99% sikkerhet predikerer om barnet har det lille ekstra kromosomet, og som i flge KrFs nestleder, Olaug Bollestad, frer til at vi gr et kaldere samfunn i mte.

Den brutale sannheten er at 9 av 10 velger terminere svangerskapet ved pvist Downs. De fler at de av en eller annen grunn ikke har kapasitet til ta vare p et barn som for evig vil vre akkurat dette, et lite barn. Personlig nsker jeg alle barn i verden, ogs de med Downs, foreldre som er klar for oppgaven de har i mte. For det er tft bli smbarnsforeldre, men det er enda tffere forbli det til evig tid.

S ikke la debatten handle om hvilke muligheter foreldre har til f pvist downs syndrom, og hvorvidt valget de tar i ettertid er riktig. Denne avgjrelsen er det kun de som kan ta. La oss heller diskutere hvordan vi kan gjre valget enklere for dem, ved sikre et best mulig liv for de med Downs lenge etter NIPT-prven er tatt.

For min sster handler det nok i dag marginalt om hun lever i et samfunn med rom for forskjellighet. Det vet hun at hun gjr. For henne handler det mest om vi lever i et samfunn tilrettelagt for det. S lenge dette perspektivet ikke tas med i betraktningen, handler debatten om sorteringssamfunnet etter min mening om det beste for oss og ikke for dem.

Min sster er udiskutabelt den strste gaven min familie kunne ftt. Vi skylder henne en verden av takknemlighet for at hun hver eneste dag gjr oss til bedre mennesker. Dette gjelder alle som mter henne, de hun gikk p skole med, arbeider med, ja til og med de som vinker og smiler til henne p butikken eller p bussen. Men min sster fortjener vre mer enn min og din etiske oppdragelse i forskjellighet.

Uttalelser som ?De med Downs synes nok selv de har et verdig liv? provoserer meg til tider mer enn det burde. For min sster var det bli forbigtt av sin 12 r yngre sster p to ikke alltid det mest verdige. For henne er det ikke alltid givende sitte i et klasserom der hun ikke forstr noe som helst, bare fordi det er 29 andre elever som har s inderlig godt av at hun er der. Dagens inkluderende samfunn har for min sster betydd aldri f seg oppriktige venner, aldri f en kjreste som hun s inderlig nsker seg. Det gjelder selvsagt ikke alle med Downs, men for henne har ikke livet alltid vrt en solskinnshistorie.

Jeg nsker at det vre annerledes skal bli enklere bre. S jeg oppfordrer alle til sloss for at de kan f flotte omsorgsboliger, kule fritidsaktiviteter, treningsopphold og ferier. Bli verdens beste stttekontakt, avlaster, hjelpepleier eller spesialpedagog og vr stolt over yrket ditt. Sttt tilpasset undervisning og arbeidsplasser som frst og fremst skaper glede og iver. Om du nsker bidra s holder det ikke gi rom for det som er annerledes, du m bidra til tilrettelegge for det.

Gjr det up and coming ha Downs, s kommer fdslene deretter. Uansett hva NIPT mtte friste oss med.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar