hits

Politireformen begynner å virke 

kommentarer
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Av Peter Christian Frølich, stortingsrepresentant (H)

Reformer i Norge er ingen enkel sak. Gjør man store endringer, inviterer man også til populisme. Heldigvis er politireformen for viktig til at den blir stanset. 
Vi nordmenn er glade i det bestående. For en konservativ politiker, er det fint. Vi har en forkjærlighet for alt fra gamle tradisjoner, skikker, kunstverk, bygg og farkoster. Men vi er også fascinerende opptatt av regler og strukturer, enten det er kommunegrenser, forsvarsstrukturer, åpningstidsregler eller offentlige virksomheter. Tar du FM-radioen fra en nordmann, tar du livsgleden fra ham med det samme. Jeg har til og med hørt om et fakkeltog for å bevare et skattekontor. 

Det er imidlertid ikke alle strukturer som er verdt å tviholde på. Omleggingen av Posten er et godt eksempel. For 17 år siden vedtok Stortinget å innføre 
«post i butikk». Nedleggelsen av 600 postkontorer ble av mange oppfattet som et frontalangrep på distrikts-Norge. I dag er det knapt noen som ønsker seg tilbake. 
En av de største strukturendringene som gjennomføres i dag, er politireformen. Antallet politidistrikt halveres for å gi sterkere ledelse. Lensmannskontorer med lav bemanning legges ned for å få flere operative politifolk. Både postreformen og politireformen har én ting til felles: Endringene er åpenbart riktige, 
men de er ikke selvforklarende. Hvordan kan færre lensmannskontor gi et mer lokalt politi? 

For å forstå politireformen, må man tilbake til utgangspunktet: Politiet i Norge var rett og slett ikke organisert godt nok. Særlig politiets beredskap fikk stryk. Stryk fra Stortingets 22. juli-kommisjon. Stryk fra Gjørv-kommisjonen. Stryk i regjeringens politianalyse. Konklusjonene var klare: Responstiden var for dårlig. Kvaliteten på etterforskningen var ofte ikke god nok. Ledelsen var for svak. De fleste som har jobbet med organiseringen av politiet mener at en reform var helt nødvendig. Innerst inne vet også de fleste norske politikere dette.

Som en tommelfingerregel kan man si at når to politiske motstandere som Arbeiderpartiet og Høyre går sammen om en reform, har den trolig vært overmoden fra før. Dessverre inviterer reformer også til populisme. Senterpartiet ønsker for eksempel å gjenopprette rundt 50 nedlagte lensmannskontorer, mot klare faglige råd. Eimen av valgflesk er tydelig, men hva betyr vel faglige råd i et valgår? Senterpartiet forsøker med dette å gjøre lensmannskontoret til et slags symbol på nærpolitiet vi alle ønsker oss. Logikken synes å være: Jo flere lensmannskontorer, desto mer tilstedeværende vil politiet være. Det er på høy tid å avkrefte noen myter. 

Stortingsrepresentant Peter Christian Frølich (H).

Et lensmannskontor gir ikke raskere utrykning i seg selv. Lensmannskontoret er like mye et servicekontor som en utrykningssentral. Bare tenk over når du sist oppsøkte politiet. Trolig var det for å fornye et pass. Levere anmeldelse. Få en attest eller jaktlisens. Dette er ting som i løpet av kort tid vil bli digitalisert eller fikset på enklere måter.

Enda viktigere: De fleste lensmannskontorene som nå legges ned, har knapt vært bemannet. Nesten ingen har åpningstid utover kl. 16. Et tomt lensmannskontor gir ingen trygghet.

Det som derimot gir trygghet, er operative politifolk på patrulje. Som kan jobbe med forebygging. Som kan etterforske. Som kan nå raskt frem til en farlig hendelse. Politireformen gir oss dette.

Jeg skal samtidig være dønn ærlig: Det har ikke vært enkelt å forsvare reformen. Nedlagte lensmannskontorer feires ikke med fyrverkeri, og løfter om «robuste fagmiljøer» smelter ingen hjerter. Det blir heldigvis enklere og enklere for hver dag som går. Nå begynner nemlig de synlige resultatene å dukke opp. Her er noen ferske eksempler:

  • Lensmann Marit Stigen i Stjørdal fortalte nylig til Adresseavisen at hun aldri har sett flere operative politifolk i Værnes-området enn etter reformen.
  • I Nordland rapporterer Ap-ordfører Kristian Evjenth om langt flere patruljer på ettermiddagstid og i helgene. Han mener også at politiet har blitt faglig sterkere og mer spesialisert.
  • Politisjef Petter Solberg i Buskerud uttalte nylig til Dagsrevyen: «Hemsedal har slitt med for få politifolk i en årrekke, men nå skjer det noe takket være ny politireform».
  • Kjetil Andersen, politistasjonssjef i Sandnes, uttalte nylig til Stavanger Aftenblad at det var på høy tid med en reform: «Jeg har selv sittet alene som lensmann på et lite kontor i Bjerkreim. Det var ikke særlig funksjonelt. Nå får vi en helt annen slagkraft».

I ukene og månedene som kommer, vil vi se flere saker som dette. Alt vil selvsagt ikke gå 100 prosent på skinner. Og justeringer kan bli nødvendig underveis. Men jeg drister meg likevel til en spådom: Om noen år kommer vi til å se tilbake på politireformen på samme måte som innføringen av «post i butikk». Ingen vil savne de stengte dørene på lensmannskontoret. Og Senterpartiets forsøk på populisme vil ikke se pent ut i historiens lys. Heldigvis vil de ikke klare å reversere reformen, fordi flertallet av norske politikere ? til høyre og venstre ? tross alt er ansvarlige politikere.

Innlegget ble først publisert i Bergens Tidende.