hits

Politireformen begynner virke

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Av Peter Christian Frlich, stortingsrepresentant (H)

Reformer i Norge er ingen enkel sak. Gjr man store endringer, inviterer man ogs til populisme. Heldigvis er politireformen for viktig til at den blir stanset. 
Vi nordmenn er glade i det bestende. For en konservativ politiker, er det fint. Vi har en forkjrlighet for alt fra gamle tradisjoner, skikker, kunstverk, bygg og farkoster. Men vi er ogs fascinerende opptatt av regler og strukturer, enten det er kommunegrenser, forsvarsstrukturer, pningstidsregler eller offentlige virksomheter. Tar du FM-radioen fra en nordmann, tar du livsgleden fra ham med det samme. Jeg har til og med hrt om et fakkeltog for bevare et skattekontor. 

Det er imidlertid ikke alle strukturer som er verdt tviholde p. Omleggingen av Posten er et godt eksempel. For 17 r siden vedtok Stortinget innfre 
post i butikk. Nedleggelsen av 600 postkontorer ble av mange oppfattet som et frontalangrep p distrikts-Norge. I dag er det knapt noen som nsker seg tilbake. 
En av de strste strukturendringene som gjennomfres i dag, er politireformen. Antallet politidistrikt halveres for gi sterkere ledelse. Lensmannskontorer med lav bemanning legges ned for f flere operative politifolk. Bde postreformen og politireformen har n ting til felles: Endringene er penbart riktige, 
men de er ikke selvforklarende. Hvordan kan frre lensmannskontor gi et mer lokalt politi? 

For forst politireformen, m man tilbake til utgangspunktet: Politiet i Norge var rett og slett ikke organisert godt nok. Srlig politiets beredskap fikk stryk. Stryk fra Stortingets 22. juli-kommisjon. Stryk fra Gjrv-kommisjonen. Stryk i regjeringens politianalyse. Konklusjonene var klare: Responstiden var for drlig. Kvaliteten p etterforskningen var ofte ikke god nok. Ledelsen var for svak. De fleste som har jobbet med organiseringen av politiet mener at en reform var helt ndvendig. Innerst inne vet ogs de fleste norske politikere dette.

Som en tommelfingerregel kan man si at nr to politiske motstandere som Arbeiderpartiet og Hyre gr sammen om en reform, har den trolig vrt overmoden fra fr. Dessverre inviterer reformer ogs til populisme. Senterpartiet nsker for eksempel  gjenopprette rundt 50 nedlagte lensmannskontorer, mot klare faglige rd. Eimen av valgflesk er tydelig, men hva betyr vel faglige rd i et valgr? Senterpartiet forsker med dette gjre lensmannskontoret til et slags symbol p nrpolitiet vi alle nsker oss. Logikken synes vre: Jo flere lensmannskontorer, desto mer tilstedevrende vil politiet vre. Det er p hy tid avkrefte noen myter. 

Stortingsrepresentant Peter Christian Frlich (H).

Et lensmannskontor gir ikke raskere utrykning i seg selv. Lensmannskontoret er like mye et servicekontor som en utrykningssentral. Bare tenk over nr du sist oppskte politiet. Trolig var det for fornye et pass. Levere anmeldelse. F en attest eller jaktlisens. Dette er ting som i lpet av kort tid vil bli digitalisert eller fikset p enklere mter.

Enda viktigere: De fleste lensmannskontorene som n legges ned, har knapt vrt bemannet. Nesten ingen har pningstid utover kl. 16. Et tomt lensmannskontor gir ingen trygghet.

Det som derimot gir trygghet, er operative politifolk p patrulje. Som kan jobbe med forebygging. Som kan etterforske. Som kan n raskt frem til en farlig hendelse. Politireformen gir oss dette.

Jeg skal samtidig vre dnn rlig: Det har ikke vrt enkelt forsvare reformen. Nedlagte lensmannskontorer feires ikke med fyrverkeri, og lfter om robuste fagmiljer smelter ingen hjerter. Det blir heldigvis enklere og enklere for hver dag som gr. N begynner nemlig de synlige resultatene dukke opp. Her er noen ferske eksempler:

  • Lensmann Marit Stigen i Stjrdal fortalte nylig til Adresseavisen at hun aldri har sett flere operative politifolk i Vrnes-omrdet enn etter reformen.
  • I Nordland rapporterer Ap-ordfrer Kristian Evjenth om langt flere patruljer p ettermiddagstid og i helgene. Han mener ogs at politiet har blitt faglig sterkere og mer spesialisert.
  • Politisjef Petter Solberg i Buskerud uttalte nylig til Dagsrevyen: Hemsedal har slitt med for f politifolk i en rrekke, men n skjer det noe takket vre ny politireform.
  • Kjetil Andersen, politistasjonssjef i Sandnes, uttalte nylig til Stavanger Aftenblad at det var p hy tid med en reform: Jeg har selv sittet alene som lensmann p et lite kontor i Bjerkreim. Det var ikke srlig funksjonelt. N fr vi en helt annen slagkraft.

I ukene og mnedene som kommer, vil vi se flere saker som dette. Alt vil selvsagt ikke g 100 prosent p skinner. Og justeringer kan bli ndvendig underveis. Men jeg drister meg likevel til en spdom: Om noen r kommer vi til se tilbake p politireformen p samme mte som innfringen av post i butikk. Ingen vil savne de stengte drene p lensmannskontoret. Og Senterpartiets forsk p populisme vil ikke se pent ut i historiens lys. Heldigvis vil de ikke klare reversere reformen, fordi flertallet av norske politikere ? til hyre og venstre ? tross alt er ansvarlige politikere.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar