hits

Er demokratiet p retrett?


Toppkonom, Arturo Bris. Foto: Gunnar Stavrum (Mediehuset Nettavisen)
 

Av: Arturo Bris, professor og direktr for CEO Learning Center ved IMD business school


Demokrati er ikke fullt s bra som vi kanskje tror.

Iflge Economist Intelligence Units demokrati-indeks lever i dag bare 4,5 % av verdens befolkning i land med et fungerende demokrati. Ca. 45 % lever i ufullstendige demokratier, mens 33 % lever under autoritre regimer.

Noen av oss har vokst opp med en allmenn forstelse av at demokratiet, som hadde sitt utspring i antikkens Hellas, har vrt verdens beste system. Og i rangeringen 2016 IMD World Competitiveness er det da ogs slik at bare to av de ti mest konkurransedyktige konomiene (Hong Kong og Singapore) ikke er fungerende demokratier. Likevel finnes det data som viser at verden i dag er mindre, ikke mer, demokratisk enn den var for 10 r siden. Landene som har kt sin konkurransekraft mest i denne perioden er ikke-demokratiske. Og disse landene - Singapore og De forente arabiske emirater - er rollemodeller for mange i offentlig sektor over hele verden.

I "The Case against Democracy," en av fjorrets viktigste bker, fremhever professor Jason Brennan fra universitetet i Georgetown velgernes uvitenhet som en av de strste fallgruvene i moderne demokratier. Han deler velgerne inn i tre kategorier: hobbiter, som er de som ikke gidder lre noe om politikk, og som derfor er helt uvitende nr de avgir stemme. En annen klasse er pblene (hooligans), de som flger partiet med samme lojalitet som en idrettssupporter, og som sttter ett bestemt parti uavhengig av bde tidligere prestasjoner og fremtidige planer. Til slutt finnes det et betydelig mindretall som opptrer rasjonelt, innhenter informasjon og stemmer p grunnlag av dette - skalte vulkaner. Dessverre er det slik at de demokratiske konsekvensene, p grunn av hobbitenes og pblenes dominans, ikke er representative for hva majoriteten egentlig mener, og de er dessuten gale og skadelige for fellesskapets beste.

Nr det i USA organiseres massedemonstrasjoner mot en nyvalgt president, kan man faktisk hevde at folk demonstrerer mot et diktatur av hobbiter og pbler.

Et virkelig demokrati, der alle som blir pvirket av de politiske valgene deltar i beslutningsprosessen, eksisterer ikke. Det er faktisk ingen grunn til at bare personer over 18 r skal ha stemmerett. Og dessuten - siden utfallet av presidentvalget i USA pvirker alle verdensborgere p en eller annen mte, er dette et valg der alle burde ha stemmerett. En annen ting som er urettferdig ved avstemninger er at vi i mange tilfeller delegger eller motarbeider valgmulighetene til fremtidige generasjoner, for eksempel nr vi stemmer over pensjonspolitikken til mennesker som ikke engang er fdt.

Kanskje var resultatet av Brexit-avstemningen en rasjonell beslutning tatt av velinformerte mennesker, men det begrenser definitivt mulighetene til mange britiske borgere som i fremtiden ikke vil ha tilgang til et utvidet europeisk marked - uten at noen har spurt dem.

Det er andre problemer med demokratiet: Det er viktig innse at demokratiske resultater i mange tilfeller rett og slett ikke gir noen mening. Bare se p den colombianske folkeavstemningen om den skalte "fredsavtalen" med FARC-geriljaen. Pave Frans gav sin sttte til et "ja" i folkeavstemningen. Siden han iflge dogmet er ufeilbarlig, har han ndvendigvis rett. Men resultatet av avstemningen ble "nei", s resultatet m vre feil, siden paven alltid har rett!

Demokratiet representerer ogs en svrt langsom beslutningsprosess. Det sveitsiske systemet er best p folkelig deltakelse og representasjon, og beslutninger aksepteres fordi det er innfrt direkte demokrati overalt. Det tar imidlertid tid f tatt en beslutning - iblant altfor lang tid. Et godt eksempel er toglinjen CEVA (Cornavin-Eux-Vives-Annemasse) i Genve, en 16 kilometer lang forbindelse mellom Genve sentrum og Frankrike. Det er ansltt at prosjektet skal vre ferdig i desember 2019. Det opprinnelige prosjektet strekker seg imidlertid tilbake til 1850, og byggingen startet i 1912! Den enorme forsinkelsen skyldes at det har vrt vanskelig komme til enighet med alle de involverte.

Interessant nok s har vi tidligere generelt akseptert at demokratiet er redistribuerende av natur, og at det derfor beskytter underklassen mot utskeielsene til en herskende minoritet. Dette premisset ble imidlertid nylig tilbakevist av Doron Acemoglu og James Robinson (?Democracy, Redistribution and Inequality?, 2013), som i en stor langtidsstudie av mer enn 100 land har vist at demokratiet ikke ser ut til ha noen signifikant innflytelse p inntektsulikhet. Tvert imot, ulikhetene ser ut til ke i demokratier der konomien allerede
har vrt gjenstand for betydelig strukturell omforming, der det er stor ulikhet i landet og der avstanden mellom middelklassen og de fattige er relativt liten.

Derfor kan vi bare hevde at demokratiet seirer dersom vi erkjenner problemene som er forbundet med hvert enkelt alternativ. Diktaturer (og i mindre grad epistokratier) er basert p en litt tilfeldig utvelgelse av politiske ledere. Landene kan vre s heldige at de ender opp med en velvillig diktator (De forente arabiske emirater, Singapore) med gode intensjoner og en uselvisk politikk, men dette er sjelden tilfelle (Nord-Korea, Ekvatorialguinea), og i de fleste tilfeller bidrar ikke diktatorene til fellesskapets beste (Kina, Saudi-Arabia).

Alternativet til demokrati burde vre mer korrupte systemer, men dette er ikke alltid tilfelle. En demokratisk leder m ha en stttegruppe som er strre, og som dermed er vanskeligere tilfredsstille. Denne gruppen er de som Bueno de Mesquita og Smith (?The Dictator's Handbook: Why Bad Behavior is Almost Always Good Politics?, 2012) kaller de essensielle, eller vinnerkoalisjonen. De hevder at man i alle politiske systemer m ta hensyn til tre viktige politiske grupper: de utskiftbare eller det nominelle selektoratet, som innbefatter alle som i noen grad har innflytelse p ledervalget (i et demokrati er dette de som har stemmerett); de innflytelsesrike eller det reelle selektoratet, som er de som i realiteten velger lederen (i et demokrati er dette de som faktisk avgir stemme); og de essensielle, hvis sttte virkelig betyr noe (i et demokrati er dette de som stemmer p vinnerkandidaten). Jo mindre demokratisk et system er, desto mindre er den sistnevnte gruppen, og dermed desto mer korrupt fordi systemet er avhengig av srge for at bare denne gruppen er tilfreds med de konomiske betingelsene. Illustrerende nok er de ti mest korrupte konomiene i 2016 IMD World Competitiveness Ranking demokratiske land ...

Selv om de fleste betrakter demokratier som eksemplariske steder leve, fr man et annet bilde nr man gr i dybden p landenes konkurranseevne. Som forsker p dette omrdet kan jeg ikke anbefale alle land, srlig ikke nye land, strebe etter vre demokratiske for enhver pris, srlig ikke i lys av noen av det siste rets rystende resultater av demokratiske prosesser.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar