Skit i Norge, leve storbyen

Skjermdump fra Gunnar Stavrums blogg


Av Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

«Skidt i Norge», sa'n, «leve Toten!». Setningen er et utdrag fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Andersen fra Toten, som Gunnar Stavrum siterer i et blogginnlegg rettet mot meg.

I disse dager styres Norge av en regjering som ser ut til å ha sin egen omskriving av dette uttrykket - skit i Toten, skit i Norge, leve storbyen. Regjeringen har satt i gang sentraliserende reformer i nær sagt alle deler av offentlig sektor - i politiet, kommunene, NAV, sykehusene, fylkene og på høyskoler og universiteter. Tjenestene fjernes fra små og mellomstore steder over hele landet og flyttes til de største byene. For regjeringen later til å tro at verdiskapingen, vettet og framtida er samlet i de store byene. Regjeringens Norge er de tettest befolkede områdene av landet. Folk som bor andre steder må finne seg i å bli fratatt tjenester og arbeidsplasser, bli overprøvd når de stemmer i lokale folkeavstemninger og de må gå i fakkeltog i Oslo for å nå fram i debatten om lokal forvaltning av rovdyr.

I løpet av det siste halvåret har beskyldningene om nasjonalkonservativisme, trumpisme og populisme haglet fra høyresiden mot Senterpartiet. Stavrums egen nyvinning er å sammenligne Senterpartiet med Sverigedemokratene. Jeg kan opplyse Stavrum om at Senterpartiets svenske søsterparti heter Centerpartiet og er et sentrumsparti. Men det visste han kanskje allerede og det var kanskje ikke først og fremst folkeopplysning dette innlegget var ment som? Ved å bruke slike merkelapper forsøker Senterpartiets kritikere å fremkalle assosiasjoner til bevegelser og regimer som de antar vil få norske politikere og velgere til å føle seg ukomfortable.

At Senterpartiet er et parti som er opptatt av nasjonal sjølråderett og folkestyre innenfor rammen av nasjonalstaten er det ingen tvil om. Der Høyre ønsker å overføre mer makt til EUs eliter i Brussel, ønsker Senterpartiet å ta mer makt tilbake til norske folkevalgte på Stortinget og i kommuner og fylker. Mens Høyre ønsker mer overnasjonal styring, er det for Senterpartiet klart at et sterkt folkestyre forutsetter en velfungerende nasjonalstat. Senterpartiet er og vil alltid være en garantist mot norsk EU-medlemskap.

Jeg oppfatter disse karakteristikkene av Senterpartiet som et forsøk på å få oss til å tie om viktige debatter. Jeg kan imidlertid forsikre både velgerne og mine kritikere om at Senterpartiet ikke kommer til å endre standpunkt når det gjelder synet på norsk EU-medlemskap, EØS, behovet for nasjonal kontroll over naturressurser og strategisk viktige selskaper eller andre viktige politiske spørsmål på bakgrunn av karakteristikker.

Stavrum kritiserer Senterpartiet for å ville unnta en rekke samfunnssektorer fra frihandel. Han nevner at vi vil sikre at vår utforming av distrikts- og regionalpolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, helsepolitikk og alkoholpolitikk, sysselsettingspolitikk, likestillingspolitikk, landbruks- og fiskeripolitikk, samt vår eiendomspolitikk ikke skal kunne utfordres av internasjonale handelsregler. Norge har en åpen økonomi og vi er en del av mange handelsavtaler, men vi må til enhver tid passe på at avtalene vi er en del av tjener våre nasjonale interesser og ikke går for langt i retning av uhemmet frihandel. Jeg er stolt av Senterpartiets motstand mot overnasjonal styring og multinasjonale frihandelsavtaler på disse feltene. Den stammer fra vår sterke tro på folkestyret - ethvert folks rett til å styre seg selv innenfor rammen av nasjonalstaten. Globale eliter anerkjenner i liten grad folks rett til å styre eget land. De skaper store multinasjonale handelsavtaler som EØS, TISA og TTIP som utfordrer selvstyreretten juridisk. I dag er det en sterk og økende folkelig motstand mot slike avtaler i mange vestlige land. Dette kommer av at de begrenser vanlige folks mulighet til å styre samfunnet de lever i.

Det er selvfølgelig mer komfortabelt for nyliberalister å sette merkelapper på sine politiske motstandere enn å prøve å komme med saklige svar på kritikken mot handelsavtaler, salg av naturressurser og manglende demokratisk medvirkning i overnasjonale organer. Det hadde selvfølgelig vært mer behagelig for høyresiden om Senterpartiet hadde latt seg kue til stillhet i disse debattene, men det kommer ikke til å skje. Jeg anser det som en plikt som folkevalgt å snakke om det folk er opptatt av. Og mange er opptatt og skremt av en utvikling der stadig mer makt flyttes ut av Stortinget og kommunestyrene og inn i lukkede kontorer i Brussel og i konsernledelser. Som folkevalgt deler jeg naturlig nok denne bekymringen.

Det er ikke noe nytt at den EU-orienterte frihandelseliten angriper Senterpartiet. Under EU-kampen på 1990-tallet ble vi gitt et utall merkelapper. Gjennom hele Senterpartiets historie har vi kjempet mot sentralisering av makt og for geografisk og sosial utjevning. Senterpartiet har stått i opposisjon til det samfunnssynet som nyliberalismen står for, der overnasjonale institusjoner som EU styrkes og markedsøkonomien overordnes alle andre hensyn.

Senterpartiet ønsker ikke et samfunn der politikken parkeres. Ingen merkelapp Gunnar Stavrum eller Høyre prøver å sette på Senterpartiet for å få oss til å tie i disse debattene vil gjøre at vi viker. Tvert i mot, en levende debatt er avgjørende for at folkestyret skal opprettholdes.

hits