Nettavisen ute og sykler

Oslos byråd Lan Marie Nguyen Berg betalte 300.000 kroner for at forskeren Aslak Fyhri ved Transportøkonomisk institutt skulle evaluere millionstøtten til elsykler. (Faksimile: Nettavisen).

Av Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for MDG


Onsdag denne uken publiserte Nettavisen en nyhetssak med et par skjermdumper fra Twitter som viste at Oslo kommunes støtteordning for kjøp av elsykkel var blitt evaluert blant andre av en forsker som var positiv til elsykler i forkant. 

Transportøkonomisk institutt (TØI) er Norges fremste og største fagmiljø på transport og reisevaner. Når forskere der vil evaluere kommunens prøveprosjekt for å bedre framkommelighet, folkehelse og byluft og samtidig kutte klimautslipp, er det strålende. At resultatene i tillegg var så positive, er bra for hovedstaden.

I saken skriver Nettavisen om forsker Aslak Fyhri at «Som kjent tilhenger av elsykler ble han hyret av miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg til å evaluere hennes og Oslos elsykkelprosjekt.» Den litt mindre tabloide sannheten er at Transportøkonomisk institutt selv tok initiativ til å søke Klima- og energifondet i Oslo kommune om prosjektstøtte til å analysere effekten av støtteordningen til elsykler.

Les også: Når forskning blir brukt politisk

Selv om både forskere og politikere med ulik partifarge kan være enige om at det er bra når sykler erstatter biler i en by, så er det slett ikke alle som er enige om virkemidlene. Det var heller ikke sikkert at prøveordningen med direktestøtte til kjøp av elsykkel hadde fungert som en håpet, nemlig at folk endte med å bruke elsykkelen i stedet for bilen. 

Men det gjorde de! Og samlet sett viste undersøkelsen at CO2-utslippet ble redusert med et sted mellom 440 og 720 gram per dag for hver deltager som fikk støtte til å kjøpe elsykkel av kommunen. Helseeffekten på sikt kan ikke måles i tall, men det kan en jo tenke seg.

Nå er det ikke noen hemmelighet at Nettavisen har et elsk-hat-forhold til Miljøpartiet De Grønne og særlig til byråd Lan Marie Nguyen Berg. Men det mest alvorlige med denne typen oppslag er at Nettavisen likestiller forskningsbasert metode med hvilken som helst synsing over lunsjbordet. Det gjør Norge dummere, og den politiske debatten dårligere. 

Det fine med forskning er at både informasjonen, metoden, analysen og konklusjonene er åpent tilgjengelige og kan vurderes av andre forskere. Seriøse forskningsinstitutter som TØI har kvalitetssikring som en selvfølgelig del av arbeidet sitt, slik direktøren for TØI selv viser til. Dersom noen er i tvil om grunnlaget for konklusjonen i en undersøkelse, kan en offentlig kritisere og diskutere forskningens kvalitet. I stedet velger Nettavisen å så tvil om forskerens uavhengighet, på mildt sagt tvilsomt grunnlag.

Forskere kan selvfølgelig ha en mening om, og være opptatt av det de forsker på. Åpenhet om data og analysemetode og felles kvalitetskriterier er derfor viktige for å unngå at forskningen påvirkes av forskernes meninger. Holder ikke kvaliteten, så vil undersøkelsen, forskeren og forskningsmiljøet tape ansikt, og også redusere muligheten for nye prosjekter.

Une Aina Bastholm. Foto: Trond Lepperød/Nettavisen

Biologer er gjerne opptatt planter, dyr og mangfoldet i naturen, ingeniører er tilhengere av funksjonell bygging, og klimaforskere støtter gjerne klimatiltak. Kunnskap påvirker fokus og holdninger. Det skal vi ikke være redde for.

Uten å kjenne Fyhri og de andre forskerne i teamet bak rapporten om elsykkelstøtten, har jeg ikke vanskelig for å tro at de som transportforskere for lengst har oppdaget elsykkelens potensial for en god transportavvikling i byen. Mye tyder nemlig på at elsykler brukes av mange som ikke anser vanlige sykler som et reelt alternativ til bilen, og at elsykler bidrar til at folk øker sin sykkelbruk med mellom 12 og 18 kilometer per uke. At vi da også reduserer biltrafikken, er et pluss for fellesskapet. 

Mange lurer med rette på hva «det grønne skiftet» egentlig er. Oslos elsykkelsatsning viser hvordan det kan se ut når en løfter det fra festtaler til virkeligheten: En flytter på penger, en tilrettelegger for folk og næringsliv, og gjør det lettere å velge miljøvennlig. At Transportøkonomisk institutt fant ut at støtteordningen fungerte som den skulle, er derfor alle tiders. Ikke primært for byrådet, De Grønne eller forskerne, men for byens befolkning og Norges klimainnsats. 

hits