hits

Nettavisen ute og sykler

Oslos byrd Lan Marie Nguyen Berg betalte 300.000 kroner for at forskeren Aslak Fyhri ved Transportkonomisk institutt skulle evaluere millionsttten til elsykler. (Faksimile: Nettavisen).

Av Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for MDG


Onsdag denne uken publiserte Nettavisen en nyhetssak med et par skjermdumper fra Twitter som viste at Oslo kommunes sttteordning for kjp av elsykkel var blitt evaluert blant andre av en forsker som var positiv til elsykler i forkant. 

Transportkonomisk institutt (TI) er Norges fremste og strste fagmilj p transport og reisevaner. Nr forskere der vil evaluere kommunens prveprosjekt for bedre framkommelighet, folkehelse og byluft og samtidig kutte klimautslipp, er det strlende. At resultatene i tillegg var s positive, er bra for hovedstaden.

I saken skriver Nettavisen om forsker Aslak Fyhri at Som kjent tilhenger av elsykler ble han hyret av miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg til evaluere hennes og Oslos elsykkelprosjekt. Den litt mindre tabloide sannheten er at Transportkonomisk institutt selv tok initiativ til ske Klima- og energifondet i Oslo kommune om prosjektsttte til analysere effekten av sttteordningen til elsykler.

Les ogs: Nr forskning blir brukt politisk

Selv om bde forskere og politikere med ulik partifarge kan vre enige om at det er bra nr sykler erstatter biler i en by, s er det slett ikke alle som er enige om virkemidlene. Det var heller ikke sikkert at prveordningen med direktesttte til kjp av elsykkel hadde fungert som en hpet, nemlig at folk endte med bruke elsykkelen i stedet for bilen. 

Men det gjorde de! Og samlet sett viste underskelsen at CO2-utslippet ble redusert med et sted mellom 440 og 720 gram per dag for hver deltager som fikk sttte til kjpe elsykkel av kommunen. Helseeffekten p sikt kan ikke mles i tall, men det kan en jo tenke seg.

N er det ikke noen hemmelighet at Nettavisen har et elsk-hat-forhold til Miljpartiet De Grnne og srlig til byrd Lan Marie Nguyen Berg. Men det mest alvorlige med denne typen oppslag er at Nettavisen likestiller forskningsbasert metode med hvilken som helst synsing over lunsjbordet. Det gjr Norge dummere, og den politiske debatten drligere. 

Det fine med forskning er at bde informasjonen, metoden, analysen og konklusjonene er pent tilgjengelige og kan vurderes av andre forskere. Serise forskningsinstitutter som TI har kvalitetssikring som en selvflgelig del av arbeidet sitt, slik direktren for TI selv viser til. Dersom noen er i tvil om grunnlaget for konklusjonen i en underskelse, kan en offentlig kritisere og diskutere forskningens kvalitet. I stedet velger Nettavisen s tvil om forskerens uavhengighet, p mildt sagt tvilsomt grunnlag.

Forskere kan selvflgelig ha en mening om, og vre opptatt av det de forsker p. penhet om data og analysemetode og felles kvalitetskriterier er derfor viktige for unng at forskningen pvirkes av forskernes meninger. Holder ikke kvaliteten, s vil underskelsen, forskeren og forskningsmiljet tape ansikt, og ogs redusere muligheten for nye prosjekter.

Une Aina Bastholm. Foto: Trond Lepperd/Nettavisen

Biologer er gjerne opptatt planter, dyr og mangfoldet i naturen, ingenirer er tilhengere av funksjonell bygging, og klimaforskere sttter gjerne klimatiltak. Kunnskap pvirker fokus og holdninger. Det skal vi ikke vre redde for.

Uten kjenne Fyhri og de andre forskerne i teamet bak rapporten om elsykkelsttten, har jeg ikke vanskelig for tro at de som transportforskere for lengst har oppdaget elsykkelens potensial for en god transportavvikling i byen. Mye tyder nemlig p at elsykler brukes av mange som ikke anser vanlige sykler som et reelt alternativ til bilen, og at elsykler bidrar til at folk ker sin sykkelbruk med mellom 12 og 18 kilometer per uke. At vi da ogs reduserer biltrafikken, er et pluss for fellesskapet. 

Mange lurer med rette p hva det grnne skiftet egentlig er. Oslos elsykkelsatsning viser hvordan det kan se ut nr en lfter det fra festtaler til virkeligheten: En flytter p penger, en tilrettelegger for folk og nringsliv, og gjr det lettere velge miljvennlig. At Transportkonomisk institutt fant ut at sttteordningen fungerte som den skulle, er derfor alle tiders. Ikke primrt for byrdet, De Grnne eller forskerne, men for byens befolkning og Norges klimainnsats. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar