hits

Miljmyter for fall

Vi knuser noen myter om norske miljsprsml.

Av Christoffer R Klyve, konstituert leder i Framtiden i vre hender

Marit Arnstad

Marit Arnstad hisset seg nylig opp over debatten om bensinpriser og akket seg over miljeliten.

Begrepet miljeliten bekrefter den retorikken som for tiden synliggjr likhetene mellom Frp og Senterpartiet. Teknikken er enkel: skriv ordet elite sammen med de man nsker angripe. Slik kan man avspore enhver viktig debatt.

Klimapanelet har gitt oss tyve r p redde kloden. Da er det viktig at vi avkler de vanligste mytene og hersketeknikkene som brukes mot norsk miljbevegelse. Vi har gtt gjennom ulike debatter, og fire myter virker spesielt sentrale. Her kommer de i forkortet form, med vre svar: 

1) Miljlobbyen har alt for stor makt. 

La oss starte med Marit Arnstads pstand over, som tydelig bekrefter slektskapet med Fremskrittspartiet. Hr bare hvor likt det er Frps Per Willy Amundsens uttalelse: Dette er et knefall for den statsfinansierte miljlobbyen, og et svik mot Nord-Norge og den industrielle utviklingen av landsdelen sa Amundsen da de rdgrnne ville vente med lete etter olje i Lofoten.

Selv skulle vi nske at miljbevegelsen i Norge hadde en hnd p rattet nr de store beslutningene ble tatt. Men ser en p de store veivalgene de siste tirene, er det stort sett en historie om mange tapte slag. Med unntak av Lofoten-saken, som m kjempes p nytt hvert fjerde r, har oljebransjen ftt fritt leide p norsk sokkel. 

Christoffer R Klyve

Norge klarer ikke kutte i egne utslipp, utslippene fra biltrafikken gr opp, og vi bygger stadig mer vei. Prisen p flybilletter er p et historisk bunnpunkt og motiveres til ytterligere vekst gjennom den srnorske taxfreeordningen. Samtidig nr miljbelastningen fra nordmenns forbruk stadig nye hyder.

Vi skulle nske at miljbevegelsen ble lyttet til oftere, men ser en p hvordan makten er fordelt i Norge i dag, er det vre motstandere som trekker i trdene og bestemmer kursen for samfunnet. 


2)Norge er s lite, s det har ingenting si om vi kutter utslipp.
Dette er en annen myte som repeteres ofte i norsk debatt. For eksempel ved Rgnvaldur Hannesson, professor emeritus, Norges Handelshyskole i BT: Hvis verden har et klimaproblem, er det ikke noe som et enkelt og meget lite land kan lse p egen hnd.  

Det gir ingen mening summere opp tall p nasjonsniv i denne sammenheng. Her m vi ogs se p hvor mye hver og en av oss slipper ut. I snitt ligger en nordmann over dobbelt s hyt som gjennomsnittet p verdensbasis. Tar du med forbrenningen av oljen vi selger til utlandet, slipper Ola Nordmann ut 23,5 ganger mer enn gjennomsnittet. 

Dessuten kan norsk klimapolitikk p sitt beste f konsekvenser globalt. Elbilpolitikken er blitt et globalt fyrtrn, som gjr at bilbransjen n lanserer sine heteste nyheter i Norge frst. Vi kan vre i ferd med f til det samme innenfor ferge- og skipstrafikk.


3) Oljefondet m ikke bli en brikke i et politisk spill for srinteresser.
Bde sentralbanksjef ystein Olsen og Siv Jensen har gjentatte ganger advart mot bruke Oljefondet for fremme srinteresser.

Dette tar utgangspunkt i at oljefondets investeringer er i en slags nytral posisjon s lenge det bare sker profitt. Men plasserer du penger i fossil industri som driver klimaendringene framover, i selskaper som bryter menneskerettigheter eller er tungt investert i palmeolje, har du valgt side. 

Du kunne nemlig valgt la vre plassere pengene dine i en annen industri. Alternativer er det nok av! 
Hva verdens strste fond gjr, er viktig. Det sender sterke signaler til et helt finansmarked. Det ser vi for eksempel p uttrekket fra selskaper i kullindustrien, hvor flere bde norske og internasjonale aktrer n endrer sin praksis i trd med Oljefondet. 

 
4)Miljorganisasjonene er subsidiert av oljebransjen
Ola Borten Moe gjentok den gamle myten i et ferskt intervju til Teknisk Ukeblad (15.12.16): Miljbevegelsen i Norge lever p statstilskudd og verdier skapt av den nringen de kritiserer. Moe etterlater et inntrykk av at miljorganisasjonene lever p statens nde og ikke kunne klart seg uten. 

Sannheten er for eksempel at Greenpeace ikke mottar en krone fra staten, mens Framtiden i vre hender kun fr om lag 25-30 prosent av inntektene vre fra staten, mens vi skaffer oss resten av midlene p egenhnd. F av de store miljorganisasjonene fr s mye statssttte at de ikke kunne klart seg uten, ettersom alle ogs har solid annen finansiering fra privatpersoner eller nringslivet. 

Dessuten er det ikke slik at alle offentlige penger i Norge er oljepenger. Det meste av norsk verdiskaping, arbeidsplasser og skatteinntekter, kommer fra andre nringer enn olje og gass. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar