Tilbakekall av statsborgerskap ved grovt identitetsjuks

Av UDI-direktør Frode Forfang
(Blogginnlegget ble publisert 18. januar, før KrF sikret flertall for å frata UDI retten til å frata statsborgerskap.)

Å tilbakekalle et statsborgerskap etter mange års botid i Norge er svært inngripende. Det kan ha store menneskelige omkostninger. Det er det ingen som helst tvil om. Likevel åpner loven for dette, og det er langvarig forvaltningspraksis, stadfestet av rettssystemet, at grovt identitetsjuks skal kunne få slike konsekvenser.

Flere har påpekt at myndighetene burde avdekket slikt juks på et mye tidligere stadium, fremfor å grave i gamle saker. Det er helt klart en fordel for alle parter at riktig identitet avklares så tidlig som mulig, og aller helst allerede ved behandlingen av søknad om asyl. For det er i forbindelse med asylsøknader denne type saker oftest starter.

Mangler ID-dokumenter
De fleste asylsøkere legger ikke frem identitetsdokumenter, og kommer ofte fra land der ID er bortimot umulig å verifisere. Det tas imidlertid språktester i mange saker. Videre er det utviklet intervjuteknikker som kan bidra til å styrke eller svekke troverdigheten til de opplysningene som legges fram. Søk i sosiale medier kan også frembringe informasjon som det kan nøstes videre i. Men det er en grense for hvor langt det er mulig å fastslå sikkert identiteten til en nyankommen asylsøker.

Myndighetene er avhengig av at asylsøkeren selv bidrar til å avklare identiteten og asylgrunnlaget for øvrig. Troverdigheten til søkeren står sentralt. Derfor er det vanskelig å unngå helt at noen jukser seg til opphold. Men også derfor er det så viktig å være tydelig på at det skal ha konsekvenser når det oppdages. Dette handler om troverdigheten til hele asylordningen.

For alle andre som søker om oppholdstillatelse i Norge, er dokumentert ID en forutsetning for innvilgelse. Også kvoteflyktninger blir grundig sjekket før de kommer til Norge, og avklart ID er et krav. Da er det også ytterst sjelden at det blir behov for tilbakekall senere på grunn av uriktig ID.

LES mer: Mahad mister sitt statsborgerskap etter 17 år i Norge

Styrket ID-arbeid
UDI og politiet har gjort mye de siste årene for å styrke arbeidet med å fastsette riktig identitet på asylsøkere, og det jobbes med tiltak for å spisse dette arbeidet ytterligere. Noen av sakene som slapp igjennom for 10 og 20 år siden, ville sannsynligvis blitt avslørt tidligere i dag.

Likevel vil det alltid være noen som klarer å jukse seg til oppholdstillatelse på grunnlag av en falsk asylforklaring og falsk identitet. Det skyldes at myndighetene har begrensede muligheter til å kontrollere de opplysningene søkerne gir. Uansett hvor grundig en sak behandles ved førstegangs asylsøknad, vil juks i en del saker først bli avslørt i ettertid. Det skyldes at en person gjennom å oppholde seg en tid i Norge, kan legge igjen spor som setter identiteten i et nytt lys. Også i forbindelse med søknader om familiegjenforening eller oppholdssøknader fra andre relaterte personer kan det komme fram opplysninger som tyder på juks i den første asylsaken.

Vi har en del informasjon om saksporteføljer der risikoen for identitetsjuks er størst. Det er viktig å ta tak i slike saker så tidlig som mulig. Aller helst bør det senest skje ved søknad om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

LES også Stavrums innlegg «Falske politikere og flyktninger»

Grundig utredning
Dette er for øvrig ikke saker som behandles lettvint. Tilbakekall av statsborgerskap eller oppholdstillatelse bygger på grundig utredning. Det gis forhåndsvarsel om at tilbakekall vurderes, og man får anledning til å uttale seg gjennom flere runder. I UDI er det alltid flere saksbehandlere involvert i hver enkelt sak. Saksbehandlingen skjer i to instanser, først UDI, deretter Utlendingsnemnda. I tillegg er ofte politietterforskning en del av beslutningsgrunnlaget. De som måtte ha fått inntrykk av at så alvorlige vedtak bygger på en overfladisk saksbehandling basert på tilfeldige tips, har lite kjennskap til hvordan UDI jobber.

I noen saker der statsborgerskap kalles tilbake, kan det etter en helhetsvurdering bli gitt en ny oppholdstillatelse på grunnlag av ny, korrekt identitet. Dette vil typisk være i saker som dreier seg om familier der barna har fått sterk tilknytning til Norge. Da må man starte på nytt med å opparbeide seg rettigheter i Norge.

Mer kapasitet
I statsbudsjettet for 2017 har UDI fått beholde mer ressurser enn antallet asylsøkere akkurat nå skulle tilsi. Såfremt det fortsetter å komme få asylsøkere, vil den ekstra kapasiteten bli brukt til en rekke andre viktige oppgaver, blant annet å bygge ned restanser i andre type saker. Vi vil også styrke kapasiteten til å behandle saker om tilbakekall. Noe av styrkingen vil gjelde tilbakekall av statsborgerskap, men det meste vil gå til å styrke vurderingen av tilbakekall i nyere saker, altså saker der det i løpet av de siste årene er gitt asyl og hvor det er mistanke om ID-juks.

Hvor strengt regelverket bør være i slike saker, er det selvsagt opp til politikerne å bestemme. I dag vurderes slike saker strengt. En streng forvaltningspraksis har også vært prøvd, og stadfestet, av rettssystemet ved flere anledninger.

Tidsaspektet
Jeg har merket meg at mange tar opp den lange botiden i Norge og hvor godt man er integrert. I dag vektlegges dette i begrenset grad med mindre det er snakk om barns tilknytning. Å fjerne helt muligheten til å tilbakekalle statsborgerskap, eller å sette en foreldelsesfrist, vil imidlertid kunne få noen utslag man først bør tenke gjennom. Ta for eksempel et tilfelle der det ikke er snakk om en velintegrert person, men en som har begått alvorlig kriminalitet. Det kan være saker der en person blir etterforsket for et alvorlig kriminelt forhold, og at politiet i den forbindelse kommer over dokumentasjon som viser at hele oppholdsgrunnlaget og statsborgerskapet bygger på falske opplysninger om identitet. I et slikt tilfelle antar jeg at tilbakekall av statsborgerskap, med påfølgende utvisning, vil møte bredere forståelse.

Skulle man først myke opp regelverket, ville jeg heller anbefale at det skal legges mer vekt på tiden som er gått, som en del av en helhetsvurdering, spesielt når det gjelder muligheten til å få en ny oppholdstillatelse basert på riktig identitet.

hits