hits

Hudfargen min smitter ikke!

 


Foto: Arne Ristesund (Bergensavisen)
 

Av: Renuka Mohanalingam, student fra Loddefjord

Bussen var stappfull. Ungdommen hang etter stangen. De eldre ble tilbudt sitteplass av noen altfor vennlige sjeler. Kollektivtransport er viktig ta i nytte, sier de, men hvor ofte kommer ikke denne bussen for sent da? Og hvor ofte er den ikke proppfull av mennesker med tunge skolesekker og vte paraplyer? Og hvor ofte setter fylkeskommunen opp reiseprisen?

Jo, altfor ofte, spr du meg. Og hvor mange sitteplasser er det p bussen da? Rundt 56 kanskje? I s fall 57 med sjfrsetet tatt i betraktning.

Nr flere titalls skoleelever og en del eldre mennesker fra bingo-sammenkomstene sine stiger p bussen, enten glade og fornyde eller gretne og utlmodige, kan ingen garantere at det er noen som helst sitteplass p bussen. For ikke snakke om stplassene som ogs fylles opp nr klokken slr fire om ettermiddagen.

Sprsmlet mitt er da som flger: Hva er sannsynligheten for at det faktisk er en liten ledig sitteplass p en slik skyss-buss klokken halv fem en mandag ettermiddag?

La meg gi deg svaret p dette sprsmlet (og ikke les videre om du ikke har ftt tenkt deg om) og svaret er ikke 0. Sannsynligheten er overraskende nok p et sted rett over n prosent. For vre eksakt, s er sannsynligheten p 1,78 prosent ekskludert sjfrsetet selvflgelig, med mindre de 80 livene p bussen er villige til la livene deres henge p en tynn trd.

Hvis du kan en smule matematikk og prosentregning kommer du sikkert frem til at det faktisk er n ledig sitteplass i en slik smekkfull buss.

Hvordan i huleste er det mulig la en sitteplass vre, nr bussen er spass full? Jo; fordi personen som sitter p setet ved siden av det enslige setet, det er meg det.

Hvem er denne meg? Vel Meg er meg; ei forvokst og fyldig jente p 21 med litt for sm skjeve firkantede briller. Det som kanskje er vel verdt merke, er at hudfargen min ikke er det lyseste man kommer borti. Grovt sagt, s ligner fargen mer p brunost enn hvitost. Kan en slik utseende vre grunnen til at folk unngr sette seg p et ledig sete, nr bussen er overfylt?

I USA var raseadskillelse, eller racial segregation som de kaller det, ganske vanlig ved midten av 1900 tallet. De mrkhudede ble, for eksempel, sendt av grde p egne busser for s ikke blandes med de skalte hvite. For mer info: mor deg selv med Hairspray filmen som kom ut i 2007. Tilbake til saken.

Alts eksisterte denne raseadskillelsen en god stund fr Rosa Parks, en kjent amerikansk borgerretts aktivist, kjempet for de afrikansk-amerikanske borgerne av Amerika og deres rettigheter.

I 1964 kom loven om sivilrettigheten, hvor det ble vedtatt at ingen skulle bli diskriminert etter verken farge, kjnn eller utseende. Dette frte raskt med til at segregeringen p skoler og arbeidsplasser fant en ende. Ble det for mye fakta n? Kanskje. Kanskje ikke.

Men poenget er, ikke dm et menneske etter deres farge, kjnn eller utseende. En bok er ndvendigvis ikke drlig, selv om bokomslaget ikke er attraktiv.

Dessverre er det nok en gang slik at menneskeheten tiltrekkes av omslaget fr innholdet, bde nr det gjelder medmennesker og bker. Blir forresten interessant se hva Donald Trump finner p i tiden fremover.

Usikkerheten i det vre annerledes i et samfunn, hvor lyse hudtoner dominerer, er krenkende. P veien hjem fra universitetet, p bussen, er dette kanskje det minste problemet verden opplever akkurat der og da. Likevel er det slike hverdagslige hendelser under normale omstendigheter som fremhever de rasistiske tankegangene den dag i dag.

Fra mitt ststed, er alt jeg kan si: Ikke vr sjenert! Sitt ved siden av meg p bussen om plassen er ledig! Hudfargen min smitter ikke!

PS: Intensjonen min er overhodet ikke henge DEG ut akkurat, men opplyse deg, selv om denne teksten kan virke som en smule generaliserende. Beklager dette s mye!

Innlegget ble frst publisert i Bergensavisen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar