hits

Rafsanjani er dd, men min smerte er fortsatt med meg

 

Tidligere president Rafsamjani dde i januar. Foto: Hasan Sarbakhshian/AP

Av Anita Farzaneh, Secular Forum


Rafsanjani, tidligere presidenten i Iran, dde 8. januar, 83 r gammel. Rafsanjani ble av mange sett p som en pragmatisk og moderat leder som var i opposisjon til de mer konservative kreftene i Iran. Noen mener han bde var reformvennlige og en USA-venn. Men jeg husker veldig godt hans to perioder som president fra 1989 til 1997, for jeg var student i Teheran p denne tiden.

I iveren etter se etter lyspunkter i iransk politikk, m vi ikke glemme at alle de som har sittet ved makten i Iran siden 1979, er en del av det blodige islamske regimet. Det finnes ikke tall for hvor mange som har blitt fengslet eller har mttet bte med sine liv under mullaenes hnd. Regimet har ingen toleranse for annerledestenkende, enten det er politisk eller religist. Regimet undertrykker systematisk all opposisjon, og med henvisning til Islam og Sharia-lovene, mener de seg berettiget til eliminere alle opposisjonelle enten ved henrette dem eller sette dem i fengsel. 

Les ogs: Tilbedelsen av jomfruhinnen

Vi m ikke la oss forlede. For svekke alternative rster, bruker regimet sitt propagandaapparat. De setter systematisk ut negative rykter om sine motstandere, og gode rykter om sine egne. Grunnen til at mange ser p Rafsanjani som en USA-venn og reformator, er at regimet satt ut rykter om dette, for p den mten svekke den reelle opposisjonen og tiltrekke seg flest mulige velgere. Vi m huske at kun de kandidatene som mullaene godkjente, fikk stille til valg. Men det iranske folket har alltid villet noe annet, derfor har de fleste latt vre stemme - det gjorde de ogs under valget av Rafsanjani. 

Rafsanjani hadde mye makt allerede da han var i det iranske parlamentet, men siden han var en del av regimet, kunne han ikke vre mot det islamske regimet. At han var moderat eller en reformator er langt p vei bare en illusjon. Han var en av de mektigste mennene i regimet, og han var tett knyttet til Khomeini. Ingen kan sette opp mot de islamske lovene s lenge Khomeinis regime er basert p Sharia-lovene. Alle som var imot regjeringen ble regnet som Mohreb (fiender av Gud), som vantro eller som venner av USA, og derfor skulle de fjernes. 

Les ogs: En politikvinne med hijab er ikke nytral

Innlegget fortsette under bildet.

Anita Farzaneh

Jeg skulle nske det var ytringsfrihet i Iran n, slik at vi kunne sprre alle de foreldrene som har mistet sine barn p grunn av protester mot regimet. Hvor mange har blitt fengslet? Hvor mange har blitt pisket p gaten? Jeg husker godt den dagen jeg s en ung mann bli bundet bak en bil og kjrt halvnaken gjennom gatene mens regimets agenter gjennom hyttaleranlegget p bilen ropte ut at han var en fiende av Gud (mohreb). I Rafsanjanis presidentperioder ble mange Baluchere (en av mange minoriteter i Iran) henrettet, det samme ble mange aktivister i den kurdiske deler av Iran. Og mange av de som var s heldige unng ddsstraff, siter fortsatt i fengsel. 

Les ogs: Din religion ble valgt for deg

Som Iraner og student i Teheran p 90-tallet, var jeg vitne til Rafsanjanis perioder som president. Jeg er derfor en av de tusener som ble stoppet p gata av regimets spioner (Islamske morals kontroll =Basiji og Komiteh). Disse spionenes eneste oppgave var finne og trakassere kvinner som ikke hadde tildekket hodet eller kroppen p en forskriftsmessig mte. Men denne daglige trakasseringen var bare en av mange mter regimet ydmyket kvinner p. Jeg husker blant annet at da jeg ville spille basketball sammen med venninner, var det ingen treningshaller tilgjengelig for oss, for jenter som hadde lyst til spile basketball i fritiden, var ikke nsket av regimet. Vi fikk til nd bruke en treningshall for menn, men fikk bare 90 minutter fra vi kom til vi mtte vre ute, for resten av tiden var reservert for gutter og menn. Jeg fikk heller ikke lov til ri, fordi islamske forskere mente at ri ikke var sunt for ugifte jenter - det kunne delegge jomfruhinnen min mente de.

Les ogs: - Ytringsfriheten er viktigere enn mitt eget liv


Komiteh (de religise ekstremistene som jobbet for staten) var over alt! Det var en gang fridager i forbindelse med Nowrooz (Iransk nyttr), vi var mange familie og venner som var ute p skogtur, vi gikk og sang. Men iflge regimet var det ulovlige synge. Plutselig ble vi stoppet av Komiteh, som sa; Sstre pass p hijaben deres. Jeg hadde for anledningen rd neglelakk p neglene mine, og da av mennene fra Komite s neglene mine, sa han; sster, du har s mye opphissende makeup p deg, du m bli med oss! Moren min var med oss, og hun var offiser i hren den gangen, fr hun pensjonerte seg. Hun gikk rett bort til ham og sa; Du kan bare dra, hun er datteren min. Nei!, sa han. Hun skal bli med meg! Vi har tillatelse fra regimet til blande oss opp ogs i deres privatliv, til og med sjekke undertyet deres, hvis det er ndvendig. Jeg var sjokkert og mlls. Pappaen min prvd blande seg inn, men svaret var bare nei, men til slutt ga de seg heldigvis, for i arresten i Iran kan alt skje! Alt dette skjedde ogs i Rafsanjanis tid som president. 

Jeg hadde en venninne som ble arrestert av Komite for ikke ha riktig hijab p seg (bad hejabi). Hun satt bare noen dager i fengslet, men etter at hun ble sluppet ut, kuttet hun all kontakt med oss, og etter tre mneder tok hun sitt eget liv. Det vi fikk vite var at hun hadde blitt gravid etter ha blitt voldtatt av vaktene i fengslet. Jeg glemmer aldri den lave grten til moren og sstrene. De i likhet med alle andre som hadde mistet sine kjre, fikk ikke lov til grte hyt. Det hadde regimet bestemt, og du kunne bli staffet for vise din sorg. De kalle ofrene sine vantro.

Dette skjedde alt sammen mens Rafsanjani var president. Men jeg hrer stadig at noen har illusjoner om Rafsanjani, Khatami, Mosavi, og andre - dessverre. De kan ikke ha vokst opp i Iran i denne perioden, eller s var de selv en del av det iranske regimet. 

I Iran var min forbrytelse at jeg var kvinne. Av den grunn fikk jeg mye mindre lnn enn menn i samme stilling. Denne forbrytelsen gjorde ogs at jeg mtte dekke mitt opphissende hr, og nei, ikke bare det, men hele kroppen. Forbrytelsen vre en kvinne gjorde at jeg mtte vente mange mneder bak rettssalens drer for f min skilsmisse innvilget, og det gjorde at jeg ikke hadde rettigheter til barna mine - selv om de kom fra min mage. Det er fremdeles slik i Iran, og mange andre land som har innfrt Sharia-lover. Hvordan kan vi sitte stille og se p dette?

I 2002 ble jeg asylsker i Tyrkia. Jeg skte om asyl for kunne leve. Jeg mtte forlate Iran fordi det ikke var et trygt land for meg lenger. Stadig vekk ble folk hengt p pen gata, og jeg var en ung opposisjonell kvinne som var ingenting for dette blodige regimet. 

Mens jeg ventet i Tyrkia p f oppholdstillatelse i et trygt land, ble Faizeh Rafsanjani, dattera til Rafsanjani student i Storbritannia - hun skulle f sin PhD. Mens hun studerte i Storbritannia, ropte ekstremister p gata i Iran Ned med Storbritannia!, Ned med USA!, men hun fikk studere der i de vantroes land, mens jeg og tusener av andre kvinner som kjempet for kvinners rettigheter blir fengslet, torturert, voldtatt og hengt. Faktum er at Faizeh Rafsanjani studerte med prisen av det iranske folket blod, mens jeg ikke fikk sove i Tyrkia fordi jeg var s redd for at regimet skulle finner meg.

Det opprrer meg og srer meg dypt, at terrorister som Rafsanjani, ja, for presidenter kan ogs vre terrorister, fr d uten mtte st til ansvar for sine handlinger og svare de mange mdrene og fedrene som har blitt fratatt sine kjre under hand regjeringstid. 

Rafsanjani er dd, men hans etterflgere skylder den iranske befolkning s uendelig mange unnskyldninger. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar