Erna og Jonas - på og under isen

Av: Bente Lund, jurist og Master of Science in Communication, London School of Economics and Political Science

For noen dager siden gikk Meryl Streep rett i strupen på Donald Trump under Golden Globes. Indirekte sa hun at han er en fæl fyr som rakker ned på andre på de mest uanstendige måter. Donald svarte med å bruke Twitter til nettopp å rakke ned på Meryl på en meget uanstendig måte.

Donald har kanskje en god politisk plattform, men det glemmer man jo fort når ingen har satt barnesikring på Twitterkontoen som han er mest glad i å bruke om natten. Uten politiske rådgivere tilstede. For om natten blir Donald en litt sur 5-åring som man får mest lyst til å sette i skammekroken.

LES OGSÅ: Trump svarer "Hillary-elskende" Meryl Streep

LES OGSÅ: Golden Globe vert med spark mot Trump

I Norge en uke før the Golden Globes var Jonas Gahr Støre på frierferd i VG Helg. Han isbadet og blåste hubba bubba-bobler, mens han så akkurat så forpint ut som man gjør når kroppen går i sjokk under isen. Støre uttalte at han er klar til å bli statsminister, og det tok cirka to minutter fra avisen var publisert til Twitter og Facebook kokte over av kommentarer om hvor utrolig små hubba bubba-bobler han klarte å blåse.

Støres manndom var dermed effektivt sablet ned - man kan ikke ha en statsminister som ikke kan blåse bobler - og det er vanskelig å forstå hvorfor han i det hele tatt måtte vise oss det. Det var altså ikke nok at ytringsfriheten krympet seg i hans blotte nærvær - for krympet gjorde resten av han også.


Vår nåværende statsminister ble samtidig avbildet mens hun prøvde seg på skøyter i Spikersuppa. Eller nei, hun ble ikke det - men det er det hun pleier å gjøre på denne tiden av året. Da kommer det ofte et bilde av Erna - lett skjev i skjæret - mens hun smiler og lener seg på mannen sin som støtter henne rundt på isen.

Alternativt så får vi i denne folkelige delen av valgkampen komme hjem på kjøkkenet hennes. På kjøkkenet til Erna er det rotete, og det kunne vært et hvilket som helst hjem hvor en mann har hovedansvaret for ryddigheten (sorry - det siste mente jeg ikke, men det falt så naturlig å skrive det:). Jeg vet ikke hvem det er som tenker at denne PR-kampanjen er smart, men det er betimelig å spørre hvem det er som tror at det akkurat er Erna på isen som tipper valget i Høyres favør?

Og bare for å ha sagt det - folkelighet kan jo være en fin ting. Til og med statsledere har feil og mangler. Selvsagt. Men den andre siden av mynten er jo at vi som folk må ha noen samlende ledere som vi kan se opp til og beundre. Dette er grunnen til at ledere i det gamle Kina og Japan ikke engang viste seg for folket. Istedet ble de båret gjennom folkemengdene skjult bak tunge forheng. De skapte en myte som var så sterk at den fikk et eget liv, en egen kraft, som de dro nytte av. Sånt driver ikke norske politikere med i særlig grad, men de burde ihvertfall hente frem lightversjonen av det.

Nå vil vi selvsagt gjerne se våre statsledere, vi da. Det er jo ikke det som er problemet. Nei, problemet er at folkeligheten går på bekostning av det vi i det minste trenger å tro om våre ledere.

Anita Krohn Traaseth gikk i samme fellen med Instagramkontoen og bloggingen sin. Vi trengte rett og slett ikke å vite alt om henne; tvert i mot. Og takk og lov så fikk noen sveivet henne inn så det nå er færre Trump-lignende fremstøt fra hennes side.

We could go on and on om ulike ledere her, men poenget er at skyteskiven blir så stor når man åpner seg for mye. Backlashene står i kø når man såkalt skal "ned på grasrota" for å sanke stemmer. Kanskje vi skulle snu trenden litt vekk fra "overfolkelighet" til myte igjen.

"Keep the myth and we will keep the faith."

Følg Bente Lund på Twitter her.

hits