hits

Selvekskludering fr man ta ansvar for selv

Farjam Movafag og Laial Ayoub


Av Farjam Movafagh, styremedlem Senter for sekulr integrering (SSI)


P slutten av fjorret var det igjen noen som dro rasismekortet mot arbeidsgivere som vil ha arbeidsplassen fri for religise og politiske symboler. Denne gangen var det Laial Ayoub, Rasisme mot muslimer er et voksende problem.


Dette provoserte meg nok til skrive et pent brev til henne der jeg prvde forklare hvorfor det er helt feil komme med rasismeanklager for slikt, Totalt fravr av rasisme er ikke det samme som rasisme. Hovedargumentet mitt var at dersom en arbeidsgiver er like negativ til hijab som til en genser med JESUS skrevet i store bokstaver, kan det ikke kalles noe annet enn likebehandling.


Ayoub svarte med utdype hvorfor arbeidsgivere skal og m akseptere at ansatte bruker hijab,  nekte kvinner hijab p jobb er ekskludering. Dette siste bidraget er heldigvis litt mer moderat enn det frste. Rasisme er for eksempel blitt erstattet med diskriminering. Men pstanden hennes er fortsatt urimelig. Det er dessuten noen direkte faktafeil som m ppekes. 

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab


Rettslige argumenter?

Ayoub argumenterer frst rettslig: Likestillings- og diskrimineringsombudet har sltt fast at arbeidstakere ikke har lov til bli diskriminert p grunn av religise uttrykk. Blidensol sykehjem ble nylig tvunget til rette i hijabvedtaket, hvor de nektet kvinner bruke hijab p jobb. nekte noen jobb p grunn av religist symbol er alts brudd p bde likestillingsloven og diskrimineringsloven.
Dette er ikke riktig, og jeg sikter ikke bare til at Ayoub foregriper begivenhetene nr det gjelder Blindensol vs. hijab. Likestillings- og diskrimineringsombudet har faktisk ikke myndighet til sl fast noe som helst. Det tilkommer bare norsk rett (og noen overnasjonale rettsinstanser) tolke lovens bokstav. 


Norsk rett har stadig til gode behandle en sak som omhandler ansattes bruk av hijab p arbeidsplassen. Vi har tre vedtak gjort av Likestillings- og diskrimineringsnemnda, der de kom frem til forskjellige konklusjoner. Samme nemnd kom ogs i 2013 fram til at NRK var i sin fulle rett da de nektet Siv Kristin Sllmann bre kors under sending. Ingen av disse vedtakene er klaget til retten.


Derimot har Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg to ganger vurdert forbud mot hijab opp mot menneskerettighetene. Bde i 2005  og i 2014 var konklusjonen at et forbud mot hijab ikke strider mot menneskerettighetene. N hper jeg Ayoub & co. slutter pst at det er rettslig avgjort at arbeidstaker har rett til vise religis eller politisk tilhrighet p arbeidsplassen.

Les ogs: Hijab - dobbeltmoralens eller uvitenhetens symbol?


Religionsfrihet?

Ayoub argumenterer ogs ved vise til religionsfrihet: Norge er et land hvor vi heldigvis har religionsfrihet og frihet til velge klr selv. Blir man tvunget til kle av seg p en bestemt mte/ta av seg hijaben, s synker vi til nivet i andre land hvor man blir tvunget til kle p seg og til dekke seg p en bestemt mte. Begge to er like feil og like ille.


Her har hun misforsttt minst to ting. For det frste: religionsfrihet inkluderer ikke en blankofullmakt til utve religionen i alle sammenhenger. For eksempel inneholder kristendommen et misjonspbud. Kassadama i Kiwi kan ikke vise til religionsfrihet og kreve f spre det gode budskapet til butikkens kunder, uansett om det er et religist pbud som hviler p henne. 


For det andre: Ayoub blander kortene nr hun sier vi har frihet til velge klr selv. Det har vi faktisk ikke p en arbeidsplass. Der har arbeidsgiver rett til plegge uniformering.
Her er hva Wikipedia sier om uniform: En uniform er et antrekk som er standardisert for skape ensartethet, fellesskap og identifikasjon for en organisasjon eller gruppe.. Med andre ord bryter man uniformeringen med det samme man legger til elementer som viser tilhrighet til andre grupper (slik hijab for eksempel viser tilhrighet til ummaen).

Les ogs: Aktor ber om 10.000 kroner i bot i Hijab-saken


Likestilling?

S kommer Ayoub med noen argumenter basert p likestillingshensyn: Hijab brukes bare av kvinner. Et regelverk som forbyr bruk av hijab vil derfor stille kvinner drligere enn menn og er dermed i strid med likestillingsloven. Jeg mener ogs at Farjam bommer nr han sammenligner hijab med andre provoserende uttrykk for tro og politiske meninger.


Takk til Ayoub for at hun i sitatet over erkjenner at hijab er et provoserende uttrykk for tro og politiske meninger. Ikke minst er hijab et uttrykk for det stikk motsatte av likestilling. Tenk for eksempel p kvinner i Iran, som blir straffet med fengsel i to mneder og 74 piskeslag i offentlighet dersom hijaben mangler eller ikke sitter slik den skal. Argumentene til Ayoub holder ikke, selv om vi ser bort fra at hijab er et av de fremste symbolene p misogyni satt i system.

Jeg bruker nok et eksempel for vise hvorfor: Mannlige sikher har et religist pbud om bre 5 ting som alle begynner p K. En av disse K-ene er kirpan, som er en dolk. Ayoubs argumentasjon medfrer at arbeidsgivere ikke kan nekte sine ansatte bre stikkvpen p arbeidsplassen, siden det vil utelukke kun mannlige sikher (siden det kun er mannlige sikher som har pbud om bre kirpan).


Jeg tr vedde p at de fleste av dere som leser dette innlegget aldri har hrt om kirpan. Det har garantert ikke vrt behandlet av Likestillings- og diskrimineringsnemnda, heller ikke av Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Det har overhodet ikke vrt noe friksjon i samfunnet vrt p grunn av dette religise pbudet. Det er fordi blant alle religise minoriteter vi har i Norge i dag, er det kun de konservative muslimene som hele tiden inntar offerrollen. Det er bare de som ser rasister overalt. Sikher, moderate muslimer, og alle andre religise minoriteter har ikke denne oppfatningen.


Muslimer og hijab

Et mindre viktig moment er at det ikke eksisterer noen konsensus blant muslimske teologer nr det gjelder hijab. Det er mange muslimske lrde som til og med sttter totalforbud av alle eller enkelte former for hijab. De fleste av disse argumenterer med at hijab er knyttet til radikal islam, hat, terror, splittelse og vold. Som eksempler nevner jeg imamen i den store Paris-mosken og muftien i Marcilia, som begge snakket varmt om forbud mot niqab og burka. Sjeik Mohammed Tantawi, overhode for det religise Al-Azhar-universitetet i Kairo, har tatt et skritt lenger, og uttrykte sttte til president Sarkozy for statlig forbud mot hijab .


Selvekskludering

La meg komme med nok et eksempel p scenarier vi kan f dersom arbeidsgiver blir fratatt retten til bestemme hvordan bedriften hans blir representert av de ansatte.
Tenk deg at en bilforretning skal ansette en selger. En av kandidatene er en av de snaut 100.000 tilhengerne av Ralisme. Han er veldig entusiastisk over religionen sin, noe hele hans garderobe brer preg av. 
Kan arbeidsgiveren avvise denne skeren kun p grunn av dette? Eller vil ikke de religise symbolene denne skeren brer ha noen konsekvens for hans funksjon som bilselger? Det hrer med til regnestykket at ralistenes fremste symbol er et hakekors omsluttet av en Davidstjerne.
 
Er det ikke mye rimeligere legge ansvaret for vanskelighetene denne ralisten mter i arbeidslivet p ham selv? Han kan tross alt velge holde sin religion innenfor den private sfre, slik at kundene til arbeidsgiveren hans ikke tvinges til forholde seg til den.
Asle Toje kommer med minst ett godt poeng i Den bl sofaen: Livsvalg som uttrykker opposisjon til samfunnets normer, frer lett til selvsegregering. Det er trolig medvirkende rsak til at en del asylinnvandrere sliter i arbeidsmarkedet. For enkelte er det intet alternativ, for andre er et liv p trygd resultatet av forestillinger om at den norske samfunnskontrakten er langt mindre krevende enn hva den i realiteten er.


Vi vet at hijab er blant de mest kontroversielle religise uttrykkene i verden i dag. Vi vet ogs at det brukes aktivt for   fremme konservativ og radikal islam. Jeg sier ikke at alle som bruker hijab ndvendigvis representerer en form for politisk og fascistisk islam. Men det er likefullt et symbol for det. Det er ogs rett og rimelig, siden det er disse kreftene som str bak utbredelsen plagget har ftt i dag.


Nr alt kommer til alt, har ledere frst og fremst ansvar for sine ansatte og bedriften de er satt til lede. Kanskje har arbeidsgiveren allerede en ansatt som har sittet i fengsel eller blitt pisket fordi hun en gang nektet bruke hijab. Eller kanskje hun eller han m ta inn over seg at hijab er et kontroversielt symbol som er uforenelige med bedriftens verdier eller image. En som nsker f seg en jobb, er ndt til tilpasse seg arbeidsplassen. I et arbeidsmarked preget av konkurranse stiller man automatisk svakt dersom man mter opp med en liste med krav arbeidsgiver bare m etterkomme. 
Hvis noen likevel velger ekskludere seg selv, m de ogs ta ansvar for det selv.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar