hits

Uber m stoppes

Foto: Side3

Av Atle Hagtun, redaktr i Norges Taxiforbund

Hvem skal stoppe Uber? Hvem skal fjerne skatteparadis-parasitten fra Norge? Den nye justisministeren har en alvorlig jobb gjre.
Rettsapparatet har n avklart det fagmyndighetene har sagt fra frste stund: Uber driver ulovlig taxivirksomhet i Norge. Sjfrene straffes n p lpende bnd av politiet, men s lenge Uber tillates fasilitere ulovligheter og skatteunndragelser tas ikke det onde ved roten. 


Glem deling

Det m bli slutt p legitimere dette som delingskonomi, eller innovasjon. Det handler om organisert ulovlig virksomhet og er et angrep p det norske velferdssystemet. Uber tilbyr persontransport mot vederlag. Dette er klart definert i lovverket som taxi, og er i alle land underlagt egen lovgivning. I Norge er dette yrkestransportloven med forskrift, samt fylkeskommunale drosjereglementer. I tillegg er det detaljerte bestemmelser om taksameter i bokfringsforskriften. Uber bryter alle disse reglene, og driver derfor organisert pirattaxi. 

Les ogs: Politiet: N er Uber ulovlig i Norge


Som flge av dette straffeforflges Uber pops sjfrer i alle nordiske, og mange andre, land. Det er n flere titalls rettskraftige vedtak av forelegg og flere dommer som bekrefter dette. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Atle Hagtun


Hva er delingskonomi?

Uber har hele tiden gjemt seg bak begrepet delingskonomi, og har hatt stor politisk suksess. Men hva er s dette og passer Uber inn?
Delingskonomi har ingen entydig definisjon. Av og til brukes formidlingskonomi, eller de engelske access economy eller collaborative economy. Noen sier det handler om digitalisering. 

Les ogs: Uber og Airbnb m flge regler
Reell delingskonomi handler om dele private ressurser p en enklere mte enn fr, gjennom digitale formidlingsselskaper eller -arenaer. P transportomrdet vil samkjring (der sjfren skal et sted og tar andre med seg), felleseie av biler gjennom bilpooler, og kanskje utleie av privatbiler, kunne betegnes som delingskonomi. Grensegangen mot ordinr nringsvirksomhet kan vre uklar p grunn av virksomhetens omfang, men det er klare regler for s vel hobbyvirksomhet som nringsdrift i dagens lovverk og skatteregler. 

Les ogs: Uber-sjfr fortviler: - Prisen er latterlig lav, selv kundene ler


Det gir ingen mening definere samme tjeneste som to forskjellige ting. Uansett hvilken definisjon som brukes, er det ikke mulig skille Ubers tjeneste fra vanlig drosjevirksomhet. Kunden bestiller en transport fra A til B. Det er persontransport mot vederlag, og har alts intet med delingskonomi gjre.


Gale pstander

Ubers hensikt er overta store deler av verdens drosjemarkeder og trekke ut 25-40 prosent av verdiskapningen til egne eiere via skatteparadiser. Ved bruk av falske begreper som samkjring, delingskonomi, og ved gi inntrykk av vre noe unikt nytt, forsker selskapet f gjennomslag for egne regler og konkurranse p ulike vilkr. 


Uber har ingen unik teknologi. Den frste norske drosjeappen ble lansert av Bergen Taxi tre r fr Uber kom til Norge. Mange drosjeapper er n gtt forbi Ubers app i funksjoner, og internasjonalt finnes mange tilbydere av bestillingsapper for taxi - i og utenfor nringen selv. 
Uber tilbyr lave priser, noen ganger s lite som halvparten av hva en normal drosjetur koster. Det skyldes et lemfeldig forhold til skatter og avgifter, brudd p offentlig reguleringer og underbetaling av dem som kjrer. Ubers forretningsmodell er rigget for skatteunndragelser og brudd p nordiske regler for arbeidsliv. Med konkurranse p like vilkr er Uber ikke konkurransedyktig.          

Les ogs: 10 myter om Uber


Krav til kunnskap

Debatten om Uber og delingskonomi ledsages ofte av synspunkter om at drosjer er for mye regulert, til ulempe for kundene. Realiteten er stikk motsatt. Myndigheter regulerer drosje fordi det er del av et offentlig tilgjengelig transportsystem (kollektivtransporten), og for sikre forbrukerhensyn som sikkerhet, priskontroll og tilgjengelighet.  


All internasjonal forskning viser at avregulering av taxi ikke er til kundenes fordel. Det er generell enighet i litteraturen om at deregulering ikke har vrt vellykket, p grunn av uunngelig markedssvikt i drosjemarkedene. Denne pstanden stttes av s vel teoretisk drfting som empiriske bevis. (Nelson/Nygaard fra 2001)


Hyre-Frp-regjeringen sier i sin politiske plattform fra 2013: Drosjepolitikken skal ses p som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag. 


Regjeringen har 5. september 2016 meddelt at fundamentet i yrkestransportloven - krav til lyve og behovsprvingen - skal best. Fortsatt skal taxi vre et tilbud dgnet rundt, i hele landet. Stortinget har nylig (2015) vedtatt plegge nringen utslippskrav til bilene og alkols. Avregulering str alts ikke p den politiske dagsorden i Norge.  


Sagt om delingskonomi og Uber

Verden rundt har Uber mtte stenge ned, fordi mange land har myndigheter som for lengst har gjennomskuet ulovlighetene og hvilke konsekvenser dette gir for et samfunn. Her et knippe med uttalelser om den virksomheten vi hper vr nye justisminister setter foten ned for:
Ordet er lite treffende for mange av de nye digitale tjenestene, blant annet Uber
Finansminister Siv Jensen, til TAXI nr 2, 2016. 


Aller frst kan vi skrote det selvmotsigende begrepet delingskonomi?. Nr vi tar betalt, er det ikke deling, men nring.  Sjefskonom ystein Drum, DnB Markets, DN 27/1 - 2016.


Delingskonomi er en blanding av idealistisk retorikk, digitale nettverk ? og underprising av privatpersoners eiendeler.  Professor ved BI, Tom Colbjrnsen, DN 15/2 - 2016.


Uber er en automatisert drosjesentral uten lyve og konsesjon som av ulike rsaker er blitt gratispassasjer p delingsblgen.  Informasjonsviter Torstein Utne, Aftenposten 28/1 2016. 


Uber driver med lurendreieri. Vi m slutte kalle Uber for samkjringstjeneste. Det er verken delingskonomi eller samkjring. Uber beskrives som noe moderne og trendy. Men slavelignende arbeidsvilkr prvde vi alt p 1800-tallet. Fra leder i svenske Aftonbladet 11/10, 2016. 


Uber er en gangstervirksomhet. Politiinspektr Anders Thonfors til svenske DN economi 10/10-2016.


En meget amerikansk mte iscenesette et forhold mellom to parter som ikke er likestilte. Sjfrene frasier seg alle rettigheter, ptar seg et vell av plikter og fr nesten ikke noe i gjengjeld?. - Det er ikke noe vi normalt aksepterer i dansk rett, og heller ikke noe vi pleier akseptere p arbeidsmarkedet, Professor i arbeidsrett, Henning Jrgensen ved Aalborg Universitet til avisen.dk, 7/7 2016. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar