hits

Avtalen med Kina: Et diplomatisk mesterstykke?


 
I to dgn har jeg forskt fordye felleskommunikeet mellom Norge og Kina om normalisering av de diplomatiske forbindelsene. Da statsminister Erna Solberg og utenriksminister Brge Brende slapp nyheten, ble de fleste tatt p sengen. F om noen hadde trodd at en normalisering var s nr forestende.
 
Av Torbjrn Frvik, forfatter og Kina-ekspert
 
 
Reaksjonene p kunngjringen har vrt blandede. Norske nringslivsledere er naturligvis fra seg av lykke. Gustav Heiberg forteller til Dagens Nringsliv at han ble s glad at han hoppet i taket. I en rrekke har Heiberg og andre reist til Kina med skylapper for ynene. De har det samme tunnelsyn som fortidens m-l-ere og evner bare se det de vil se. Heiberg har for vrig egne nringsinteresser i Kina og har i revis sttt p god fot med diverse kinesiske ambassadrer i Norge. "Har du vrt involvert?" spr DN. Indirekte, svarer han. Jeg har hatt veldig mye gjre med den nye kinesiske ambassadren i Norge.
 
Ogs p Stortinget ble nyheten hilst med tilfredshet, skjnt Venstre og SV uttrykte visse reservasjoner. Flere Oslo-aviser minnet om at den enighet som er oppndd, ikke m fre til at Norge blir spakere i sin kritikk av Kinas brudd p menneskerettighetene. Ellers hadde de lite by p. Aftenpostens Harald Stanghelle, som stort sett har frt en skarp penn overfor Kina, overrasket mange med en uvanlig tam kommentar med overskriften Den lange marsjen: Brge Brendes kinesiske gjennombrudd er ikke et knefall for uakseptable krav. Derfor er det en viktig seier for politisk fornuft.
 
Stanghelle tilfyer:
 
Felleserklringen er holdt i et sprk som er full av respektfull anerkjennelse av Kinas situasjon og politiske utviklingslinje. Slikt kan nok alltid problematiseres, men det har lenge ligget i kortene at dette var en ndvendighet hvis Norge nsket seg inn i den kinesiske varmen. Det ubesvarte sprsmlet er selvsagt hvordan Norge vil opptre nr vanskelige menneskerettighetssprsml dukker opp.
 
Ja, nettopp det.
 
Innlegget fortsetter under bildet. 
OSLO 20121128.Torbjrn Frvik vant Brageprisen 2012 i klassen sakprosa med boken Maos Rike, en lidelseshistorie, i Gamle Logen i Oslo onsdag kveld. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Torbjrn Frvik vant Brageprisen 2012 i klassen sakprosa med boken Maos Rike, en lidelseshistorie. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
 
Dagen etter intervjuer Aftenposten professor Stein Ringen ved Oxford-universitetet. Ringen er internasjonalt kjent som en fremragende Kina-ekspert og forfatter av en kritikerrost bok om kinesisk politikk. Avtalen er rett og slett ydmykende, sier han. Han peker srlig p avtalens punkt 3, hvor Norge gr svrt langt i imtekomme Kinas krav. Som det str: (Norway) ? attaches high importance to China?s core interests and major concerns, will not support actions that undermine them, and will do its best to avoid future damage to bilateral relations.
 
 
Sett fra norsk side br det ikke vre noen tvil om at dette er avtalens svakeste punkt.
 
Styreleder William Nygrd i ytringsfrihetsstiftelsen Norsk PEN er ogs fortrnet: Det jeg i strst grad legger merke til, er at menneskerettighetene ikke er nevnt med ett ord, til tross for at Kina jo har signert FNs mennerettighetskonvensjon. Det er en hovedsak jeg ville forventet se i en tekst som denne.
 
Ogs dette er en viktig ppekning. Avtaleteksten er kjemisk fri for prinsippet om gjensidighet. Vi leser at Norge kommer Kina i mte, men teksten forteller oss ikke hva Kina ofret for komme til forstelse med Norge. Ingenting, kanskje? Avtalens punkt 3 minner meg om eleven som m st skolerett for sine synder. I rbdige ord og vendinger kryper det offisielle Norge til korset fordi Nobelkomiteen var s frekk gi fredsprisen til Liu Xiaobo.
 
Avtaleteksten sier ingenting om hva som er Kinas core interests and major concerns. Spurte Brende sin kinesiske motpart om hva disse er? Dette er jo et springende punkt. 
 
De fleste som flger med i kinesisk politikk, vet at Kina har flere kjerneinteresser, som disse seks:
 
1. At kommunistpartiet skal styre landet i all overskuelig fremtid.
 
2. At partiet har rett til sl ned enhver opposisjon for beholde sitt maktmonopol.
 
3. At Kina gjr krav p 85-90 prosent av Srkinahavet, stikk i strid med territorialkravene til flere naboland og en fersk dom i Haag.
 
4. At Kina betrakter menneskerettighetskritikk som innblanding i indre anliggender.

5. At Kina betrakter Dalai Lama, fredsprisvinner fra 1989, som en kriminell, og at alle land, ogs Norge, plikter nekte ham adgang.

6. At Kina betrakter Liu Xiaobo, fredsprisvinner fra 2010, som en kriminell og at han derfor skal sone bak ls og sl. 
 
N lover alts Norge ikke utfordre Kina p disse punktene. Tenk om den norske regjeringen hadde inngtt en tilsvarende avtale med Putins Russland? Da skulle det ha blitt ramaskrik, og Aftenposten ville ikke ha vrt ndig i sin kommentar. 
 
Inngelsen av avtalen i Beijing ble s vidt jeg forstr feiret med skltaler og gjensidig smiger. Etterp kunne Brendes kinesiske samtalepartnere smile hele veien tilbake til partihovedkvarteret. Global Times, en regjeringstro kinesisk avis, fastslo dagen etter at Norge har lrt en lekse. Med sine fire millioner innbyggere hadde det lille landet p den andre siden av kloden forskt sette seg opp mot Kina - 1,4 milliarder mennesker. Det mtte naturligvis g galt.
 
Slik endte alts denne seksrskrigen, som enkelte ? uforstelig nok ? har utropt til et norsk diplomatisk mesterstykke.
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar