Mediekampen om oppmerksomhet


 

Av Kårstein Eidem Løvaas, mediepolitisk talsperson for Høyre

For få år siden kunne du sette deg ved datamaskinen og google de to ordene «media» og «krise». Søkeresultatet var da stort sett lenker til mer, eller ofte, mindre seriøse konsulentselskaper som lærte bort «gode» måter å håndtere virksomheters kriser. Krisen var da underforstått at du hadde havnet i medienes søkelys.

I dag får vi helt andre søkeresultater. Krisen er i selve mediehusene, og få konsulenter kan påstå at de kan levere en «quick-fix». Situasjonen er ganske uoversiktlig. På den ene siden finner du dommedagsprofetene som melder at nå er det like før både demokrati og ytringsfrihet er en saga blott. På den andre siden finner du optimistene som peker på at det aldri har vært så stort mangfold og mye innovasjon. Begge deler er verdt å lytte til.

Inntekter fra både abonnementer og annonser er under kraftig press hos de tradisjonelle, redaktørstyrte mediehusene. Samtidig forsvinner gradvis grensene mellom de ulike medieplattformene og innovasjonstakten er høy både innenfor og utenfor mediehusene. Det har ikke manglet på god journalistikk de siste årene. Saker er gravd frem og presentert på beste måte på alle tenkelige plattformer. Analysen og debatten lever i beste velgående.

Norsk språk står alene
Konkurransen om oppmerksomhet er sylskarp. Den er også global. Dette tar oss til kjernen av utfordringen. Norge er enestående. Språket vårt, norsk, er også enestående. Og alenestående. Markedet for norskprodusert innhold - på norsk - er derimot knøttlite. Omtrent 1,5 milliarder mennesker forstår engelsk. Litt over tre promille av dem forstår norsk. Da skjønner vi fort hvor de store pengestrømmene tar veien.

Det er også svært utfordrende at de fleste av oss ikke klarer å fullt ut forstå hvor raskt utviklingen faktisk går. Vi henger etter i vår tradisjonelle tenkning, hvor morgenavisen med kaffekoppen, Dagsrevyen kl 19, og radionyheter hver hele time fortsatt er noen av navigasjonspunktene i hverdagen vår. Heldigvis har mange innholdsprodusenter for lengst forlatt denne måten å tenke på. Grensene mellom mediene viskes ut, og flere rapporterer at de begynner å finne interessante inntektsstrømmer i den nye medievirkeligheten.

Medienes fremtidige suksess kan ikke måles i om Schibsted eller Amedias bunnlinje har sorte tall. Det er tilbudet til deg og meg, kvalitetsjournalistikk, gravende, analytisk, avslørende og underholdende, som er viktig. Dette er målet på om demokratiet og ytringsfriheten har gode kår.

Plattformnøytralitet må til
Vi har i denne stortingsperioden tatt viktige grep, men vi er langt fra i mål. Plattformnøytral moms, forutsigbarhet for NRK og omlegging til digital distribusjon av radio, er viktige elementer for å sikre mangfold og stabilitet. Jeg er glad for at det nå skal jobbes med utvidelse av momsfritaket til å gjelde all digital journalistikk.

Det er likevel grunn til å tenke seg nøye om. Vi ønsker nøytrale ordninger for å sikre produksjon av kvalitetsjournalistikk. Vi ønsker ordninger som hegner om ytringsfriheten. Men, hva er kvalitet? Hva er viktig journalistikk? Vi ser blant annet frem til Mediemangfoldsutvalgets rapport som kommer til våren, hvor flere tråder skal knytes sammen. Nå i desember presenterte også Kulturdepartementet to svært relevante stortingsmeldinger. Både meldingen om kommersiell allmennkringkasting og meldingen om NRKs fremtidige finansiering viser at alt dette henger sammen, og det blir ikke mindre spennende debatter og politisk arbeid på mediefeltet fremover.

Jeg mener at vi må tenke prinsipielt og nøytralt. Begrepene TV, radio, avis og nett smelter sammen. For få år siden var VG en papiravis. I dag er VG både tv, nettavis, papiravis og en debattarena. Det er en merkevare og en innholdsleverandør, ja en lang rekke begreper passer. Hva VG er om noen få år, vet vi ikke, vi vet ikke engang om VG eksisterer. Men at du og jeg ønsker norsk innhold, med høy kvalitet - norsk innhold som avdekker, analyserer, kritiserer og kommenterer - det vet vi. Vår oppgave er å legge til rette for det.

Gamle forretningsmodeller må fornyes
Vi bruker om lag åtte milliarder kroner til å støtte til norsk media i dag. Vi kommer neppe til å bruke mindre i fremtiden. Men vi må bruke pengene annerledes. Fortsatt tviholder vi på gamle løsninger basert på gamle forretningsmodeller. Skulle vi startet på nytt med åtte milliarder til bruk for å sikre norsk kvalitetsjournalistikk, er jeg sikker på at vi ikke hadde startet med «distribusjonstilskudd til aviser» - som ett eksempel.

I en medieverden i voldsom endring er det viktig at vi ser hele bildet. Rammevilkår, finansiering, mangfold, språkrøkt, kulturformidling, nyhetsformidling, debatt og demokratiutvikling. Høyre vil møte utfordringene, og vi skal være i front. Det viktigste vi kan gjøre i fremtidens moderne mediepolitikk er å fortsette å bidra til omstilling og innovasjon.

hits