hits

Mediekampen om oppmerksomhet


 

Av Krstein Eidem Lvaas, mediepolitisk talsperson for Hyre

For f r siden kunne du sette deg ved datamaskinen og google de to ordene media og krise. Skeresultatet var da stort sett lenker til mer, eller ofte, mindre serise konsulentselskaper som lrte bort gode mter hndtere virksomheters kriser. Krisen var da underforsttt at du hadde havnet i medienes skelys.

I dag fr vi helt andre skeresultater. Krisen er i selve mediehusene, og f konsulenter kan pst at de kan levere en quick-fix. Situasjonen er ganske uoversiktlig. P den ene siden finner du dommedagsprofetene som melder at n er det like fr bde demokrati og ytringsfrihet er en saga blott. P den andre siden finner du optimistene som peker p at det aldri har vrt s stort mangfold og mye innovasjon. Begge deler er verdt lytte til.

Inntekter fra bde abonnementer og annonser er under kraftig press hos de tradisjonelle, redaktrstyrte mediehusene. Samtidig forsvinner gradvis grensene mellom de ulike medieplattformene og innovasjonstakten er hy bde innenfor og utenfor mediehusene. Det har ikke manglet p god journalistikk de siste rene. Saker er gravd frem og presentert p beste mte p alle tenkelige plattformer. Analysen og debatten lever i beste velgende.

Norsk sprk str alene
Konkurransen om oppmerksomhet er sylskarp. Den er ogs global. Dette tar oss til kjernen av utfordringen. Norge er enestende. Sprket vrt, norsk, er ogs enestende. Og alenestende. Markedet for norskprodusert innhold - p norsk - er derimot knttlite. Omtrent 1,5 milliarder mennesker forstr engelsk. Litt over tre promille av dem forstr norsk. Da skjnner vi fort hvor de store pengestrmmene tar veien.

Det er ogs svrt utfordrende at de fleste av oss ikke klarer fullt ut forst hvor raskt utviklingen faktisk gr. Vi henger etter i vr tradisjonelle tenkning, hvor morgenavisen med kaffekoppen, Dagsrevyen kl 19, og radionyheter hver hele time fortsatt er noen av navigasjonspunktene i hverdagen vr. Heldigvis har mange innholdsprodusenter for lengst forlatt denne mten tenke p. Grensene mellom mediene viskes ut, og flere rapporterer at de begynner finne interessante inntektsstrmmer i den nye medievirkeligheten.

Medienes fremtidige suksess kan ikke mles i om Schibsted eller Amedias bunnlinje har sorte tall. Det er tilbudet til deg og meg, kvalitetsjournalistikk, gravende, analytisk, avslrende og underholdende, som er viktig. Dette er mlet p om demokratiet og ytringsfriheten har gode kr.

Plattformnytralitet m til
Vi har i denne stortingsperioden tatt viktige grep, men vi er langt fra i ml. Plattformnytral moms, forutsigbarhet for NRK og omlegging til digital distribusjon av radio, er viktige elementer for sikre mangfold og stabilitet. Jeg er glad for at det n skal jobbes med utvidelse av momsfritaket til gjelde all digital journalistikk.

Det er likevel grunn til tenke seg nye om. Vi nsker nytrale ordninger for sikre produksjon av kvalitetsjournalistikk. Vi nsker ordninger som hegner om ytringsfriheten. Men, hva er kvalitet? Hva er viktig journalistikk? Vi ser blant annet frem til Mediemangfoldsutvalgets rapport som kommer til vren, hvor flere trder skal knytes sammen. N i desember presenterte ogs Kulturdepartementet to svrt relevante stortingsmeldinger. Bde meldingen om kommersiell allmennkringkasting og meldingen om NRKs fremtidige finansiering viser at alt dette henger sammen, og det blir ikke mindre spennende debatter og politisk arbeid p mediefeltet fremover.

Jeg mener at vi m tenke prinsipielt og nytralt. Begrepene TV, radio, avis og nett smelter sammen. For f r siden var VG en papiravis. I dag er VG bde tv, nettavis, papiravis og en debattarena. Det er en merkevare og en innholdsleverandr, ja en lang rekke begreper passer. Hva VG er om noen f r, vet vi ikke, vi vet ikke engang om VG eksisterer. Men at du og jeg nsker norsk innhold, med hy kvalitet - norsk innhold som avdekker, analyserer, kritiserer og kommenterer - det vet vi. Vr oppgave er legge til rette for det.

Gamle forretningsmodeller m fornyes
Vi bruker om lag tte milliarder kroner til sttte til norsk media i dag. Vi kommer neppe til bruke mindre i fremtiden. Men vi m bruke pengene annerledes. Fortsatt tviholder vi p gamle lsninger basert p gamle forretningsmodeller. Skulle vi startet p nytt med tte milliarder til bruk for sikre norsk kvalitetsjournalistikk, er jeg sikker p at vi ikke hadde startet med distribusjonstilskudd til aviser - som ett eksempel.

I en medieverden i voldsom endring er det viktig at vi ser hele bildet. Rammevilkr, finansiering, mangfold, sprkrkt, kulturformidling, nyhetsformidling, debatt og demokratiutvikling. Hyre vil mte utfordringene, og vi skal vre i front. Det viktigste vi kan gjre i fremtidens moderne mediepolitikk er fortsette bidra til omstilling og innovasjon.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar