hits

Medietilsynet jukser med tall


 

Medietilsynets tendensise bruk av reklamestatistikk skaper en pengespilldebatt som bygger p halvsannheter. Det gir et feilaktig bilde av hvem som egentlig er de store, kommersielle ulvene.

Av Peter Alling, Public Affairs manager Kindred Group*

I forrige uke skrudde Medietilsynet p flomlyset igjen, og viste frem sitt favoritt-skremselsbilde: Pengespillreklame p TV har kt dramatisk, fra 423 millioner kroner i 2014, til 742 millioner i 2016.

Det voksende, kommersielle stynivet - dette massive angrepet p Norge, fra internasjonale spillselskaper, p norske TV-kanaler som sendes fra utlandet - er et sentralt premiss i en stadig mer desperat kamp for beholde den norske enerettsmodellen for pengespill. Og for virkelig polere imaget p hvem som er snille, og hvem som er slemme, poengterer tilsynet at Norsk Tipping og Rikstoto i samme periode reduserte sine investeringer p TV. Mens vi blodtrstige fremmederobrere alts har kt trykket betydelig.

Les ogs: Hangeland om Riise-debatten: - Bare opptatt av penger

Historien slukes rtt av norske medier, politikere og monopolforkjempere. Ingen stiller sprsml om tallene.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Peter Alling

Vi kan alle enes om at denne kningen i TV-reklame - isolert sett - ser dramatisk ut. Hadde internasjonale spillselskaper, som Norsk Tipping og Rikstoto, imidlertid kunnet bruke andre markedskanaler i et velregulert, lisensiert system, ville vi kunne bygget dekning og frekvens p en helt annen mte, og redusert styen p TV-skjermen betraktelig.

Les ogs: Hykleren Brede Hangeland

Men: Medietilsynets tallsjongleri baserer seg utelukkende p mling av TV-reklame. Effektive og voksende reklameflater - annonsering p nett, mobil, sosiale medier, utendrsreklame, displays, dags- og ukepresse, radio, kino, DM, skemotoroptimalisering, sponsorvirksomhet med mer - inngr ikke i norske myndigheters oversikt.

P disse reklameflatene har Norsk Tipping og Rikstoto duopol p spillannonsering - her er det nemlig forbudt for utenlandske onlineaktrer annonsere. Vi forholder oss til at vi ikke kan drive markedsfring p plattformer og kanaler som omfattes av det norske markedsfringsforbudet.

De siste, offisielle tallene fra mediebyrene (perioden januar-november, 2016) viser at nettannonsering n er nesten like stort som TV-annonsering i Norge. Bare i november isolert var TV og Internett like store, mlt i investerte reklamekroner.

Les ogs: Det er en god grunnregel vise folkeskikk

Vi som flger det norske reklamemarkedet tett, kan dokumentere at Norsk Tipping de siste rene - og spesielt gjennom 2016 - har gjort som stadig flere annonsrer; flyttet mer og mer av reklamekronene bort fra TV. Og trappet kraftig opp reklametrykket p blant annet Internett,sosiale medier og content marketing. Norsk Tipping er i dag den kanskje strste aktren p betalt annonsrinnhold hos utvalgte norske nettaviser, og en mektig spiller innenfor nettanonsering.

Pvirkningen fra Norsk Tipping (og Rikstoto) skjer nemlig i alle kanaler; de tradisjonelle, de egne (web, sosiale medier, utsalg/kommisjonrer etc.), og gjennom fortjente kanaler, der regisserte PR-aktiviteter og artikler skaper positiv oppmerksomhet om avsenderen gjennom tredjepart, uten selskapets direkte involvering. Norsk Tipping betaler for tunge, redaksjonelle partnerskap med NRK og TV2, de driver forretning med en rekke andre mediehus (e-kommisjonrer, tippetips), og de pusher i stadig strre omfang artikler eller filmer som etterligner det redaksjonelle utrykket i aviser, TV og nettmedier.

Men hvor mye dette koster, er hemmeligstemplet. Selv folkevalgte stortingsrepresentanter har forskt stille konkrete sprsml til kulturministrene Widvey og Helleland, men har bare ftt ulne svar p hvor mye monopolselskapet betaler for pvirke norske forbrukere til spille mer.

For et snaut r siden oppgav Norsk Tipping at de kun brukte cirka 250 millioner kroner p markedsfringstiltak i 2014. Omtrent samtidig oversendte vi til Kulturdepartementet beregninger som viser at den reelle, kommersielle verdien av Norsk Tippings totale - pne og skjulte - markedsfringskanaler, var p godt over n milliard kroner i 2014. Dette er antagelig i strid med de statseide monopolselskapenes konsesjon, svel som med ES-regelverket.

Den reelle sannheten er derfor: Strsteparten av Norsk Tippings markedsfring fanges ikke opp i offisielle statistikker, ei heller i rsrapporten. Talljuks fra de norske myndighetsorganene (Medietilsynet og Lotteritilsynet) skaper et vrangbilde av den kommersielle virkeligheten. Og bidrar til at en viktig debatt om fremtidens pengespillmarked fres p feilaktig faktagrunnlag.

*Kindred Group str bak blant annet Unibet og Maria.com.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar