Passivt og uansvarlig fra UDI-direktøren

 
 

Av Mona Reigstad Dabour, rådgiver i NOAS

 

UDI-direktør Frode Forfang har blogget om aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere. Han viser en passiv og uansvarlig holdning.

 

Forfang bruker unødvendig plass i blogginnlegget på å begrunne hvorfor det bør gjøres aldersvurderinger. Det er klart det skal gjøres aldersvurderinger, og medisinske aldersundersøkelser kan inngå i vurderingene. Problemet er at måten UDI bruker de medisinske aldersundersøkelsene på setter rettssikkerheten til enslige mindreårige på spill.

 

Det er to hovedproblemer med dagens aldersvurderingspraksis. Det ene er at medisinske aldersundersøkelser brukes i for mange saker. UDIs utgangspunkt er at alle asylsøkere som oppgir å være mellom 15 og 18 år aldersundersøkes. I følge utlendingsloven kan medisinsk aldersundersøkelse kun benyttes når det er tvil om en asylsøkers alder. Det må altså gjøres en vurdering i hver enkelt sak før det gjennomføres medisinsk aldersundersøkelse. Det fremkommer klart av lovens forarbeider at mangel på identitetsdokumenter ikke er nok for å bruke medisinske aldersundersøkelser. Overdreven bruk av medisinske aldersundersøkelser er uheldig fordi undersøkelsene er usikre, og fordi det er belastende for barn og unge å gjennomgå aldersvurderinger.  

 

Det andre hovedproblemet er at resultatet fra de medisinske undersøkelsene vektlegges mer enn det er vitenskapelig grunnlag for når UDI fastsetter alder. Folkehelseinstituttet (FHI) jobber med en kunnskapsoppsummering om dagens medisinske aldersundersøkelser. FHI har gjort UDI oppmerksomme på at de anser nåværende metoder "ikke tilstrekkelig vitenskapelig fundert og at aldersestimater basert på disse oppgis med utilstrekkelig og uklar usikkerhetsmargin". Legeforeningen advarte om metodene allerede i 2010, og anbefaler leger ikke å delta i aldersundersøkelser av asylsøkere. Rådet for legeetikk kritiserte nylig legen som sammenstiller de medisinske undersøkelsene for brudd på de etiske reglene for leger.  

 

Til tross for klare beskjeder fra tunge medisinskfaglige miljøer, har UDI ikke sett grunn til å endre sin aldersvurderingspraksis. UDI har fortsatt å behandle asylsøkere som voksne på bakgrunn av den medisinske aldersundersøkelsen, også i saker der alle som har møtt asylsøkeren mener han er mindreårig. Selv ikke når UDIs egne saksbehandlere mener søkeren er mindreårig, vil det trumfe den medisinske aldersundersøkelsen.  

 

UDI har gjennom mange år beholdt den samme praksis, og Forfang gjemmer seg bak argumentet om at det ikke finnes gode alternativer til dagens system. Det er en passiv og uansvarlig tilnærming, gitt at UDI har hatt mulighet til å iverksette mange tiltak for å bedre aldersvurderinger innenfor dagens system. I NOAS' og Redd Barnas rapport Over eller under 18 år? fra mars i år, kommer vi med 13 konkrete og ikke særlig ressurskrevende forslag til hvordan UDIs aldersvurderingspraksis kan forbedres. En viktig anbefaling er at UDI bør legge mindre vekt på de medisinske aldersundersøkelsene, og mer vekt på uttalelser fra personer som har møtt den mindreårige. Forfang bør samtidig sørge for å øke kvaliteten på aldersuttalelser fra egne saksbehandlere.  

 

Forfang konkluderer blogginnlegget med at det er behov for "en ordning for aldersfastsettelse som har troverdighet og legitimitet i alle relevante miljøer, og som både kan understøtte rettssikkerheten for den enkelte og samfunnets behov for motvirke juks og misbruk av asylsystemet". Det er NOAS helt enig i. Problemet er at UDI har gjort alt for lite for å få dette til.

 

hits