hits

10 fakta til Carl. I Hagen

- Jeg vil bekjempe klimahysteriet, sier Carl I. Hagen. Dette skal vre en av hans hovedparoler frem mot stortingsvalget 2017.


Klimaforsker Bjrn Hallvard Samset ved Cicero, avviste Carl I. Hagens klimapstander i Dagsnytt 18 tirsdag. Foto: NRK

Av Bjrn H. Samset

Vi har alle rett til vre egne meninger om hvordan vi skal hndtere utfordringene som ligger i klimaendringene. Det vi ikke har rett til, er vre egne fakta.

Her er en liste med ti enkle facts of life fra klimaforskningen, og hvordan vi vet det vi vet.

Faktum #1: Verden er blitt en grad varmere p hundre r.
Hvordan vet vi det: Vi har mlt!
Temperaturer har vrt mlt rundt omkring i verden i flere hundre r. Siden 1850 har vi hatt gode nok mlinger til at vi kan finne ut hvor mye gjennomsnittstemperaturen endres. Vi prver ikke finne ut hvor varmt det er, men hvor mye temperaturen ved overflaten endres. Noen r er varme, noen kalde, men over tid - det vil si fra en tredversperiode til en annen - har det de siste hundre rene blitt varmere og varmere. Flere store forskergrupper verden rundt jobber med disse analysene, helt uavhengig av hverandre, og finner samme svar: Rundt 0.9 graders oppvarming siden 1850, og stort sett alt de siste hundre rene.

Faktum #2: Oppvarmingen skyldes en forsterket drivhuseffekt.
Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle mulige grunner.
En grads oppvarming p hundre r er mye, og det m ha en grunn. Klimaet er ikke magi, det styres av de samme naturlovene som vi stoler p nr vi koker kaffe eller pusser tennene. Mulige grunner til oppvarming kan vre sterkere solstrling, endrede havstrmmer, mindre skyer - eller en endret drivhuseffekt. Tusenvis av klimaforskere har jobbet med sjekke alle disse, og konklusjonen er klar: Alle pvirker, men bare en faktor har de siste hundre rene vre sterk nok til varme jorden en grad: Den forsterkede drivhuseffekten. Bonus: Vi ser en oppvarming ved bakken, men ikke i hyere oppe i atmosfren. Der blir det kaldere. Dette er fingeravtrykket til en endring i drivhuseffekten. En endring i solstrling eller skyer vil arte seg annerledes.

Faktum #3: Den forsterkede drivhuseffekten skyldes vr bruk av fossile brensler.
Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle bitene av drivhuseffekten.
Drivhuseffekten er jordens klr. Den holder igjen litt av varmen fra bakken, akkurat som klrne dine holder igjen varmen fra kroppen. Drivhuseffekt fr vi fra en rekke gasser, hvor vanndamp, CO2 og metan er de tre viktigste. CO2-konsentrasjonen har kt med 40% siden 1850. Denne endringen alene er mer enn nok til forklare en grads temperaturkning, hvis vi for eksempel bruker istidene til lre oss hvor flsom jorden er for CO2-mengden. Men hvor kommer CO2?en fra? Naturen slipper selv ut mye CO2 hvert r, og tar det opp ? men dette har den drevet med siden plantelivet begynte. De siste ti tusen rene har imidlertid konsentrasjonen vrt s si konstant. Dette vet vi fra luftbobler i isen p sydpolen, for eksempel. Det er frst siden 1850 at den har kt, og mengden passer med hvor mye karbon vi har hentet opp i form av olje, kull og gass ? og brent. I tillegg kan vi sjekke mengden radioaktive karbonatomer i atmosfren. Denne endrer seg, akkurat som vi forventer hvis det er fossilt karbon ? som har en annen mengde radioaktivitet ? som har kommet opp i atmosfren. Det er vrt CO2 som forsterker drivhuseffekten.

Faktum #4: Det er ikke bare temperatur som endres.
Hvordan vet vi det: Vi mler klimasystemet fra topp til bunn.
I dag har vi mleapparater som ser p jorden ovenfra (satellitter), fra inne i atmosfren (ballonger, fly), p overflaten (termometre, regnmlere, vrstasjoner), nedover i havene (selvgende byer, mlinger fra skip) og mer til. Klimaendringene er ikke bare global oppvarming. S si ALT er i endring. Temperaturen endres gjennom hele atmosfren. Regnmnstrene endrer seg. Havet blir varmere, og det varmes ovenfra og ned. Isbreer smelter, og isen p Grnland blir raskt mindre. Noen deler av Antarktis krymper ogs. Vi har flere trkeperioder, sterkere heteblger, mer ekstremregn. Havet stiger stadig raskere. Alt dette er MLT. Ikke gjettet p. Klimaet endrer seg, fra topp til bunn.

Faktum #5: Vi vet hva som m til for begrense endringene.
Hvordan vet vi det: Klimaet styres av grunnleggende fysikk og kjemi.
Vi vet at klimaet endres, og hvorfor. Vi har ogs beregninger som er i stand til gjenskape utviklingen til klimaet fra 1850 og frem til i dag. Ikke r for r, s klart, men for perioder p 30 r eller lenger. Dermed er det mulig beregne hovedtrekkene for klimaet hundre r frem i tid, hvis vi gjetter p hvor mye mer vi endrer drivhuseffekten med utslippene vre. Alt bygger p enkel fysikk og kjemi, og har stort sett vrt kjent siden 1850. Dette er ikke nytt. At vi m f ned utslippene er de fleste enige om i dag, men forskningen gr lenger. Vi kan si akkurat hvor mye vi m redusere for ? for eksempel ? begrense videre oppvarming til nok en grad (alts togradersmlet).

Faktum #6: Det er varmere n enn p tusenvis av r.
Hvordan vet vi det: Vi bruker is, pollen, sedimenter og annet som har ligget der i tusener av r.
I ti tusen r, helt siden forrige istid, har klimaet vrt relativt stabilt ? for jorden som helhet. Mindre omrder, som for eksempel Europa, har hatt mange varme- og kuldeperioder i denne tiden, men for jorden som gjennomsnitt har forholdene vrt ganske like. Dette vet vi fordi naturen hele tiden setter igjen spor. Vi hadde ikke termometre for ti tusen r siden. Derimot fantes det pollen som landet p bakken. Smdyr levde i jorden, dde og ble fanget i sedimenter. Sn falt p de store ismassivene, og ble fanget der. I dag kan vi grave det opp, og ut fra hva vi vet om naturen beregne hva temperaturen var i tidligere tider. I Europa hadde vi ikke bare en men flere varmeperioder i middelalderen, for eksempel men disse finner vi ikke andre steder i verden. Det samme gjelder den skalte lille istiden. De var lokale. Dagens globale oppvarming er GLOBAL.

Faktum #7: Klimaendringene skaper problemer for samfunnet.
Hvordan vet vi det: Vi teller antall mennesker p jorden, og hvor mye vi spiser.
Er det s ille med litt oppvarming, da? Ja, det er det. En grad hres lite ut, men husk at forskjellen mellom i dag og forrige istid bare er fire grader. Vi er syv milliarder mennesker p jorden, og alle skal ha mat. Denne maten m dyrkes. Mnstrene for hvilken mat vi dyrker hvor er mer enn hundre r gamle. Vi har tilpasset oss det klimaet vi har hatt i tusener av r, men n endrer det seg. Vi er ikke forberedt p mtte dyrke annen mat, og p andre steder. Vi er ikke forberedt p ekstreme heteblger. Vi er ikke forberedt p ekstrem flom i kystomrder fordi havet har steget. Vi er ikke forberedt p ekstremregn etter ekstremregn. Frem til n har vi kunnet stole p at selv om det kom noen drlige r, s ville ting bedre seg. Heretter vil de ikke det. Ikke bare er endringene permanente, de vil bli sterkere. Vi m tilpasse oss, og det er vi ikke spesielt gode til.

Faktum #8: Naturlige variasjoner er viktige, men dominerer ikke p lang sikt.
Hvordan vet vi det: Vi mler alt som endres, og beregner effekten.
En forsterket drivhuseffekt er ikke det eneste som pvirker klimaet. Sola er alltid en faktor, havstrmmer endrer seg, og mengden skyer varierer fra r til r. Tidlig p 2000-tallet var Stillehavet i en ekstra kald fase, for eksempel, og mye av den ekstra energien som ble lagret p grunn av forsterket drivhuseffekt havnet i havene. (Dit gr forvrig 90% av energien hvert eneste r, s det er ikke spesielt dramatisk at havene tar litt ekstra i noen r.) I 2014 snudde denne trenden for alvor, og siden det har vi hatt voldsomme temperaturrekorder igjen. Slike naturlige variasjoner vil vi alltid ha. Forskere har de siste 10-20 rene klart sammenligne hvor sterke de naturlige svingningene er i forhold til de menneskeskapte. Mens begge er viktige, er det ingen tvil lenger om at det er de menneskeskapte som dominerer ? over tid. Hvor varmt blir 2018? Det er vanskelig si. Hvor varm blir perioden 2020-2030? Garantert enda varmere enn i dag.

Faktum #9: Vi har forurenset oss til et kaldere klima.
Hvordan vet vi det: Vi mler mengden sulfat og sot i atmosfren.
Husker du sur nedbr? Det var en konsekvens av at vi slapp sulfat-forbindelser ut i atmosfren fra industri og transport, i stor skala. En ekstra effekt av sulfat, er at det blokkerer litt av sollyset. Dermed fr vi global avkjling! Effekten er ikke s sterk som den kte drivhuseffekten, og varer ogs mye kortere, men siden 1950-tallet har sulfat og andre aerosoler (sm partikler som pvirker sollys) vrt med p bremse global oppvarming litt. I vesten har vi ryddet opp i sur nedbr. N gjr Asia det samme. Og hva tror du skjer nr den avkjlende effekten blir borte? Dette er en del av helhetsbildet nr forskere forsker forst klimaet de siste hundre rene ? og hvordan det kan bli i fremtiden.

Faktum #10: Vi kommer oss gjennom dette.
Hvordan vet vi det: Klimaendringer er ikke dommedag.
Ord som klimahysteri og skremselspropaganda dukker ofte opp i klimadiskusjoner. Advarslene fra forskere er alvorlige, men det er ogs viktig f frem at forskningen ikke forutsier et Hollywoodsk dommedagsscenario. Vi er her fortsatt om bde 100 og 200 r, og selv om samfunnet vil ha gjennomgtt store endringer s er de forhpentligvis til det bedre. Det budskapet vi forskere forsker n frem med er at samfunnet er spass flsomt for endringer, at klimaendringene vil plage oss. Jo tidligere vi klarer slutte forsterke drivhuseffekten, jo mindre blir endringene, og jo mindre vil vi mtte tilpasse oss. Klimasaken handler, i bunn og grunn, om mat, sikkerhet og konomi. Klimaet kommer sannsynligvis ikke og tar deg, srlig ikke her i heldige Norge, men det kan fort pvirke lommeboken din.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar