hits

10 fakta til Carl. I Hagen

kommentarer

- Jeg vil bekjempe klimahysteriet, sier Carl I. Hagen. Dette skal være en av hans hovedparoler frem mot stortingsvalget 2017.


Klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero, avviste Carl I. Hagens klimapåstander i Dagsnytt 18 tirsdag. Foto: NRK

Av Bjørn H. Samset

Vi har alle rett til våre egne meninger om hvordan vi skal håndtere utfordringene som ligger i klimaendringene. Det vi ikke har rett til, er våre egne fakta.

Her er en liste med ti enkle «facts of life» fra klimaforskningen, og hvordan vi vet det vi vet.

Faktum #1: Verden er blitt en grad varmere på hundre år.
Hvordan vet vi det: Vi har målt!
Temperaturer har vært målt rundt omkring i verden i flere hundre år. Siden 1850 har vi hatt gode nok målinger til at vi kan finne ut hvor mye gjennomsnittstemperaturen endres. Vi prøver ikke å finne ut «hvor varmt» det er, men hvor mye temperaturen ved overflaten endres. Noen år er varme, noen kalde, men over tid - det vil si fra en tredveårsperiode til en annen - har det de siste hundre årene blitt varmere og varmere. Flere store forskergrupper verden rundt jobber med disse analysene, helt uavhengig av hverandre, og finner samme svar: Rundt 0.9 graders oppvarming siden 1850, og stort sett alt de siste hundre årene.

Faktum #2: Oppvarmingen skyldes en forsterket drivhuseffekt.
Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle mulige grunner.
En grads oppvarming på hundre år er mye, og det må ha en grunn. Klimaet er ikke magi, det styres av de samme naturlovene som vi stoler på når vi koker kaffe eller pusser tennene. Mulige grunner til oppvarming kan være sterkere solstråling, endrede havstrømmer, mindre skyer - eller en endret drivhuseffekt. Tusenvis av klimaforskere har jobbet med å sjekke alle disse, og konklusjonen er klar: Alle påvirker, men bare en faktor har de siste hundre årene være sterk nok til å varme jorden en grad: Den forsterkede drivhuseffekten. Bonus: Vi ser en oppvarming ved bakken, men ikke i høyere oppe i atmosfæren. Der blir det kaldere. Dette er fingeravtrykket til en endring i drivhuseffekten. En endring i solstråling eller skyer vil arte seg annerledes.

Faktum #3: Den forsterkede drivhuseffekten skyldes vår bruk av fossile brensler.
Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle bitene av drivhuseffekten.
Drivhuseffekten er jordens klær. Den holder igjen litt av varmen fra bakken, akkurat som klærne dine holder igjen varmen fra kroppen. Drivhuseffekt får vi fra en rekke gasser, hvor vanndamp, CO2 og metan er de tre viktigste. CO2-konsentrasjonen har økt med 40% siden 1850. Denne endringen alene er mer enn nok til å forklare en grads temperaturøkning, hvis vi for eksempel bruker istidene til å lære oss hvor følsom jorden er for CO2-mengden. Men hvor kommer CO2?en fra? Naturen slipper selv ut mye CO2 hvert år, og tar det opp ? men dette har den drevet med siden plantelivet begynte. De siste ti tusen årene har imidlertid konsentrasjonen vært så å si konstant. Dette vet vi fra luftbobler i isen på sydpolen, for eksempel. Det er først siden 1850 at den har økt, og mengden passer med hvor mye karbon vi har hentet opp i form av olje, kull og gass ? og brent. I tillegg kan vi sjekke mengden radioaktive karbonatomer i atmosfæren. Denne endrer seg, akkurat som vi forventer hvis det er fossilt karbon ? som har en annen mengde radioaktivitet ? som har kommet opp i atmosfæren. Det er vårt CO2 som forsterker drivhuseffekten.

Faktum #4: Det er ikke bare temperatur som endres.
Hvordan vet vi det: Vi måler klimasystemet fra topp til bunn.
I dag har vi måleapparater som ser på jorden ovenfra (satellitter), fra inne i atmosfæren (ballonger, fly), på overflaten (termometre, regnmålere, værstasjoner), nedover i havene (selvgående bøyer, målinger fra skip) og mer til. Klimaendringene er ikke bare global oppvarming. Så å si ALT er i endring. Temperaturen endres gjennom hele atmosfæren. Regnmønstrene endrer seg. Havet blir varmere, og det varmes ovenfra og ned. Isbreer smelter, og isen på Grønland blir raskt mindre. Noen deler av Antarktis krymper også. Vi har flere tørkeperioder, sterkere hetebølger, mer ekstremregn. Havet stiger stadig raskere. Alt dette er MÅLT. Ikke gjettet på. Klimaet endrer seg, fra topp til bunn.

Faktum #5: Vi vet hva som må til for å begrense endringene.
Hvordan vet vi det: Klimaet styres av grunnleggende fysikk og kjemi.
Vi vet at klimaet endres, og hvorfor. Vi har også beregninger som er i stand til å gjenskape utviklingen til klimaet fra 1850 og frem til i dag. Ikke år for år, så klart, men for perioder på 30 år eller lenger. Dermed er det mulig å beregne hovedtrekkene for klimaet hundre år frem i tid, hvis vi gjetter på hvor mye mer vi endrer drivhuseffekten med utslippene våre. Alt bygger på enkel fysikk og kjemi, og har stort sett vært kjent siden 1850. Dette er ikke nytt. At «vi må få ned utslippene» er de fleste enige om i dag, men forskningen går lenger. Vi kan si akkurat hvor mye vi må redusere for å ? for eksempel ? begrense videre oppvarming til nok en grad (altså «togradersmålet»).

Faktum #6: Det er varmere nå enn på tusenvis av år.
Hvordan vet vi det: Vi bruker is, pollen, sedimenter og annet som har ligget der i tusener av år.
I ti tusen år, helt siden forrige istid, har klimaet vært relativt stabilt ? for jorden som helhet. Mindre områder, som for eksempel Europa, har hatt mange varme- og kuldeperioder i denne tiden, men for jorden som gjennomsnitt har forholdene vært ganske like. Dette vet vi fordi naturen hele tiden setter igjen spor. Vi hadde ikke termometre for ti tusen år siden. Derimot fantes det pollen som landet på bakken. Smådyr levde i jorden, døde og ble fanget i sedimenter. Snø falt på de store ismassivene, og ble fanget der. I dag kan vi grave det opp, og ut fra hva vi vet om naturen beregne hva temperaturen var i tidligere tider. I Europa hadde vi ikke bare en men flere varmeperioder i middelalderen, for eksempel men disse finner vi ikke andre steder i verden. Det samme gjelder den såkalte «lille istiden». De var lokale. Dagens globale oppvarming er GLOBAL.

Faktum #7: Klimaendringene skaper problemer for samfunnet.
Hvordan vet vi det: Vi teller antall mennesker på jorden, og hvor mye vi spiser.
«Er det så ille med litt oppvarming, da?» Ja, det er det. En grad høres lite ut, men husk at forskjellen mellom i dag og forrige istid bare er fire grader. Vi er syv milliarder mennesker på jorden, og alle skal ha mat. Denne maten må dyrkes. Mønstrene for hvilken mat vi dyrker hvor er mer enn hundre år gamle. Vi har tilpasset oss det klimaet vi har hatt i tusener av år, men nå endrer det seg. Vi er ikke forberedt på å måtte dyrke annen mat, og på andre steder. Vi er ikke forberedt på ekstreme hetebølger. Vi er ikke forberedt på ekstrem flom i kystområder fordi havet har steget. Vi er ikke forberedt på ekstremregn etter ekstremregn. Frem til nå har vi kunnet stole på at selv om det kom noen dårlige år, så ville ting bedre seg. Heretter vil de ikke det. Ikke bare er endringene permanente, de vil bli sterkere. Vi må tilpasse oss, og det er vi ikke spesielt gode til.

Faktum #8: Naturlige variasjoner er viktige, men dominerer ikke på lang sikt.
Hvordan vet vi det: Vi måler alt som endres, og beregner effekten.
En forsterket drivhuseffekt er ikke det eneste som påvirker klimaet. Sola er alltid en faktor, havstrømmer endrer seg, og mengden skyer varierer fra år til år. Tidlig på 2000-tallet var Stillehavet i en ekstra kald fase, for eksempel, og mye av den ekstra energien som ble lagret på grunn av forsterket drivhuseffekt havnet i havene. (Dit går forøvrig 90% av energien hvert eneste år, så det er ikke spesielt dramatisk at havene tar litt ekstra i noen år.) I 2014 snudde denne trenden for alvor, og siden det har vi hatt voldsomme temperaturrekorder igjen. Slike naturlige variasjoner vil vi alltid ha. Forskere har de siste 10-20 årene klart å sammenligne hvor sterke de naturlige svingningene er i forhold til de menneskeskapte. Mens begge er viktige, er det ingen tvil lenger om at det er de menneskeskapte som dominerer ? over tid. Hvor varmt blir 2018? Det er vanskelig å si. Hvor varm blir perioden 2020-2030? Garantert enda varmere enn i dag.

Faktum #9: Vi har forurenset oss til et kaldere klima.
Hvordan vet vi det: Vi måler mengden sulfat og sot i atmosfæren.
Husker du «sur nedbør»? Det var en konsekvens av at vi slapp sulfat-forbindelser ut i atmosfæren fra industri og transport, i stor skala. En ekstra effekt av sulfat, er at det blokkerer litt av sollyset. Dermed får vi global avkjøling! Effekten er ikke så sterk som den økte drivhuseffekten, og varer også mye kortere, men siden 1950-tallet har sulfat og andre aerosoler (små partikler som påvirker sollys) vært med på bremse global oppvarming litt. I vesten har vi ryddet opp i sur nedbør. Nå gjør Asia det samme. Og hva tror du skjer når den avkjølende effekten blir borte? Dette er en del av helhetsbildet når forskere forsøker å forstå klimaet de siste hundre årene ? og hvordan det kan bli i fremtiden.

Faktum #10: Vi kommer oss gjennom dette.
Hvordan vet vi det: Klimaendringer er ikke dommedag.
Ord som «klimahysteri» og «skremselspropaganda» dukker ofte opp i klimadiskusjoner. Advarslene fra forskere er alvorlige, men det er også viktig å få frem at forskningen ikke forutsier et Hollywoodsk dommedagsscenario. Vi er her fortsatt om både 100 og 200 år, og selv om samfunnet vil ha gjennomgått store endringer så er de forhåpentligvis til det bedre. Det budskapet vi forskere forsøker å nå frem med er at samfunnet er såpass følsomt for endringer, at klimaendringene vil plage oss. Jo tidligere vi klarer å slutte å forsterke drivhuseffekten, jo mindre blir endringene, og jo mindre vil vi måtte tilpasse oss. Klimasaken handler, i bunn og grunn, om mat, sikkerhet og økonomi. Klimaet kommer sannsynligvis ikke og tar deg, særlig ikke her i heldige Norge, men det kan fort påvirke lommeboken din.