Få flere på, for faen!

Faksimile/montasje: Nordnorsk debatt

Av Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk redaktørforening

Vi er alle et produkt av hvor vi står - verdimessig og geografisk - og hvem vi omgås med. Derfor er mangfold så viktig. Og mangfold er mer enn kjønn.

Denne teksten skriver jeg på Bodø lufthavn en søndag kveld. I drøyt tre år har jeg hoppet paradis mellom to landsdeler - jobbet i sør, hatt mye av det sosiale livet mitt i nord. Pendlerlivet er bedre enn mange tror. For jeg får lov til å hente impulser fra ulike miljøer. Faren for å forsvinne inn i Oslo-bobla blir redusert betraktelig, særlig når såpass mange jeg pleier kontakt med ikke ser verden fra Akersgata, Stortinget eller Rådhusplassen. Norge er full av velmenende, hyggelige folk med engasjement, sunne interesser og et ektefølt ønske om å gjøre det som er best for fellesskapet. Det er bare så utrolig vanskelig å se seg selv utenfra - uansett om du har adresse Grefsen eller Lyngen. Vi er alle oss selv nærmest og omgir oss helst med folk som gir oss overskudd og som gjerne er lik oss selv i bakgrunn, verdier og meninger. Derfor er det så viktig å bli minnet om mangfoldet der ute. Og det gjelder særlig de som har makt til å ta avgjørelser på fellesskapets vegne og vi som har makt til å sette dagsorden.

Mangfold er kjønn. Fortsatt er det en overveldende overvekt av menn i lederposisjoner i det norske samfunnet. Næringslivet er verstingen. Og det handler ikke bare om kjønn. Mange av dem har samme utdannelse, samme omgangskrets, samme verdisyn og samme bosted. De kjører de samme bilene og kjøper de samme dressene. På fritida nipper de i den  samme vinene og kobler av i de samme løypene og over de samme sykkelstyrene. Det gjelder også mediebransjen  - der jeg holder til - selv om utviklingen har gått rett vei det siste tiåret.

Innlegget fortsetter under bildet.

Portretter av assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.
Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Mangfold er geografi. Den offentlige samtalen i Norge styres i for stor grad fra Oslo. Derfor var det positivt at Dagsnytt18 torsdag flyttet sendingen til Tromsø. Og derfor var det helt betimelig av politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim å spørre hvorfor 31 nye kvinnelige kommentatorer i VG Helg har samme adresse. VG var sannsynligvis så fornøyd med evnen sin til å tenke kjønn at de glemte geografien. Men i Nord-Norge er det Tromsø som er sentrum. Fra Nordland og Finnmark oppleves det ofte at «alt» blir sett fra ishavsbyen, den ganske så egoistiske storebroren som helst skal karre til seg alt. Den nordnorske virkeligheten oppleves annerledes fra Grane og Gamvik enn fra Rådhusgata i Tromsø. Derfor er geografisk mangfold viktig helt ned på mikronivå. Og derfor tror jeg det er sunt å flytte på seg og se at ståstedet endrer seg med det.

Mangfold er verdisyn. En venninne av meg hadde i mange år følgende sjekketriks. Første spørsmål til  potensielt interessante partnere på barkrakken ved siden av var følgende: Kunne du under noen omstendigheter vurdere å stemme Frp? Hvis han svarte ja, var det bråstopp. Ingen vits å kaste bort mer tid på den karen.

For hvor ofte møter vi folk vi er grunnleggende, verdimessig uenig med? Hadia Tajik stilte spørsmålet i Aftenposten i etterkant av Trump-sjokket. Hadia svarte klokt: for sjeldent og oftere enn vi tror. Vi har alle en tendens til å omgi oss med folk som ligner oss selv. Og vi føler ubehag hvis omgivelsene våre i for stor grad blir dominert av folk som mener noe annet enn oss. Ikke er vi spesielt flinke til å lytte heller, virkelig lytte til argumentasjonen til noen som mener det stikk motsatte som oss selv. Akkurat det burde bli et kollektivt nyttårsforsett i hele Norge.

Mangfold er alder. Om jeg kan sies å representere en minoritet i den offentlige samtalen både som nordlending og kvinne, så er jeg i tjukkeste majoriteten aldersmessig. Både de helt unge og de eldre er underrepresentert her. Det kan enklere for en 17-åring å ta flylappen enn å slippe til som mediekilde - i alle fall dersom temaet er kontroversielt og mamma og pappa setter foten ned. Også eldre er underrepresentert. Det hjelper ikke at de over 60 nå er på full fart bort fra redaksjonslokalene.

Mangfold er fantasi. - Norge er ei bygd, pleier min kollega Arne Jensen å si. Han har rett. Norge er bitte lite. Men hvorfor gjør vi da landet enda mindre ved å gi stemme til så få? Hvorfor skal vi alltid støte på «the usual suspects» i alle kanaler? Hvem er vi som tror at alle vil vite alt om noen få og ikke mer om mange? Gi oss noen nye tryner, nye meninger, nye historier å bli inspirert, provosert, rørt, glad og forbanna av.  Overrask oss! La flere slippe til. Få dem på, for faen!

Innlegget ble først publisert hos Nordnorsk debatt. 

(Red anm: Bor du utenfor Oslo og har skrevet eller vil skrive et debattinnlegg? Send det til Nettavisens debattredaktør, Siv Elisabeth Limkjær.)

hits