200 ganger flere enslige mindreårige til Norge enn til Frankrike i fjor

 

Oslo 20130824.
Mazyar Keshvari, tredjekandidat for Frp i Oslo, holder appell i Spikersuppa i lørdag.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

 

Av: Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsmann for Frp

Den siste uken har det vært mye diskusjon rundt Sylvi Listhaugs klare signaler og strenge asylpolitikk. Jeg vil samtidig påpeke at FrPs asylpolitikk er grunnleggende og solid faktabasert noe som blant annet illustreres av ny statistikk fra Eurostat.

Tall fra Eurostat om antall enslige mindreårige asylsøkere fordelt etter land viser en ekstrem skjevfordeling som en sjelden ser i statistikk. 43 prosent av alle enslige mindreårige som kom til EU eller Norge i 2015 kom til to av Europas minste land lengst mot nord, Sverige og Norge. I 2015 mottok Sverige og Norge henholdsvis 35 000 og 5 500 enslige mindreårige asylsøkere, til tross for at vi tilsammen har under tre prosent av folketallet. Sverige mottok alene 40 prosent av alle enslige mindreårige som kom til EU i fjor, men har under to prosent av folketallet.

Til sammenlikning kom det 320 enslige mindreårige til Frankrike og 3 000 til Storbritannia. Sverige mottok dermed 750 ganger flere enslige mindreårige enn Frankrike per innbygger og Norge mottok mer enn 200 ganger flere enn Frankrike. En skulle tro at de største og mest sentrale europeiske landene som Frankrike var de mest attraktive landene for enslige mindreårige, men slik er det altså ikke.

99 prosent gutter

I tillegg viser UDIs statistikk for enslige mindreårige at hele 65 prosent kom fra kun ett land, Afghanistan. Blant disse var hele 99 prosent gutter. Fra Afghanistan, som i følge FN er et av verdens verste land med tanke på kvinners rettigheter, kom det altså knapt noen jenter. Bør ikke disse tallene i seg selv få noen bjeller til å ringe? Er ikke denne ekstreme skjevfordelingen en klar indikasjon på at migrasjonen av enslige mindreårige asylsøkere er styrt av storfamilien, ved hjelp av menneskesmuglere, til de landene som er kjent for å ha de rauseste velferdsordningene i verden?

Samtidig vet vi at denne gruppen er den klart mest kostbare gruppen asylsøkere. En enslig mindreårig koster om lag en million kroner per år. Kostnadene knyttet til de 5 500 enslige mindreårige som kom til Norge i fjor blir dermed om lag 5 milliarder kroner per år. Til sammenlikning er hele FNs flyktninghjelp (UNHCR) sitt budsjettforslag for 2016 til flyktninger i Midtøsten og Nord-Afrika på 18 milliarder kroner. Dette viser en stor skjevfordeling i ressursbruken knyttet opp mot antallet mennesker vi hjelper.

Er det etisk forsvarlig å bruke så store beløp på enslige mindreårige i Norge, et av verdens dyreste land, samtidig som FNs flyktninghjelp, som hjelper millioner av flyktninger over hele verden, er underfinansiert?

Jeg mener at det er uforsvarlig å tilrettelegge for et system som oppmuntrer storfamiliene i Afghanistan til å, ved hjelp av menneskesmuglere, sende sine barn halve jordkloden rundt til et av verdens minste land i med en helt annen kultur. Hva er det humane i et slikt system?

Klare signaler har stor betydning i asylpolitikken

Angela Merkel og Jonas Gahr Støres famøse invitasjoner til verdens flyktninger om å komme til Europa og Norge i fjor, viser tydelig at asylområdet er et av de politikkområdene hvor politiske signaler har størst konsekvenser. Derfor er jeg glad for at vi i Sylvi Listhaug har en tydelig og uredd

innvandrings- og integreringsminister som sender klare signaler.

Det er alltid vanskelig å lese historier om barn som blir sendt ut av landet mot sin vilje. Allikevel må vi være konsekvente på returer av de som ikke har beskyttelsesbehov i Norge, og vi må tørre å være tydelige i debatten. For jeg er overbevist om at signaler om en strengere asylpolitikk fra Norge er en del av årsaken til at antallet enslige mindreårige asylsøkere er redusert fra 4.000 i perioden januar til oktober i 2015, til 279 i samme periode i år.

 

hits