hits

Om tegneseriehelter og sensur

Denne tegningen ble ikke godtatt av lreren.


Av Farjam Movafagh, styremedlem Senter for Sekulr Integrering

Kjre leser. En mor fortalte meg om en hendelse som skjedde p en barneskole p stlandet tidligere i hst. 
Min frste og andre tanke var at det som skjedde er en fillesak. Men etterhvert ble jeg mer og mer opprrt jo mer jeg tenkte p det.
Jeg tok kontakt med moren og fikk hennes tillatelse til skrive om hendelsen, under forutsetning at den involverte eleven (og dermed ogs skolen) anonymiseres. 
Jeg hper du tar deg tid til lese helt til siste punktum, og at du innvilger meg nok tlmodighet til at jeg frst tar en kort tur innom litt kontekst fr jeg forteller hva som faktisk skjedde.(Jeg nevner for ordens skyld at jeg har sett mailutvekslingen som skjedde i etterkant mellom hjem og skole.)

Paris, 7. Januar 2015: Brdrene Sad og Chrif Kouachi tvinger seg inn i redaksjonen til Charlie Hebdo og dreper 12 personer. 
Alle ofrene var p forhnd fullt klar over at dette godt kunne skje en dag. De hadde tross alt mottatt utallige trusler om nettopp det. Likevel, de verdsatte din og min (og sin egen) ytringsfrihet s hyt, at de trosset denne faren for holde den i hevd. 

Les ogs: Krekar: - Nordmenn som tegner Muhammed fortjener d

De som dde, dde for ytringsfriheten. Og vi str i gjeld til dem. Vi skylder dem re dem. Vi skylder dem verne om deres ettermle, og reagere nr noen bagatelliserer verdien av offeret de gjorde. De er, sammen med de modige som fortsatt trosser trusler om drap for hevde ytringsfriheten, vr tids helter. Med fjolleri eller med alvor: jeg liker kalle dem den virkelige verdens tegneseriehelter. Je suis Charlie!


Oslo, 11. Juni 2016: Seminaret Tro, religion og ytringsfrihet arrangeres p Nationaltheatret. Her fr vi blant annet presentert resultatet fra en forutgende underskelse som ble gjort p flere videregende skoler i Oslo. Hele to tredeler av alle elevene som svarte p underskelsen var for gjeninnfring av blasfemiparagrafen. Flertallet av de spurte syntes fengsel i opptil to r er en passende straff for de som driver religionskritikk i Norge. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Farjam Movafag

Vi skal vre veldig forsiktige med bagatellisere dette resultatet, uansett hvor mye vi kan (og br) kritisere underskelsen for ikke vre representativ for den kommende generasjons holdninger. I det minste m vi erkjenne at vi ikke kan fortsette ta ytringsfrihetens brede sttte for gitt for all framtid.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg


Oktober 2016 p En barneskole i Skedsmo kommune: En 6. klasse har KRLE. Temaet er islam. Elevene skal tegne en forside til temaet i arbeidsbkene sine, ett eller annet typisk for denne religionen. Men: de fr ogs streng beskjed om at de ikke fr lov til tegne religionens grunnlegger Muhammed. Og s legger lreren ut om at det var noen som het Charlie Hebdo. De hadde, for trakassere og mobbe muslimene, tegnet en tegning av profeten. Muslimene ble sret og organiserte flere demonstrasjoner for si at det ikke er lov tegne profeten, men Charlie Hebdo fortsatte tegne Muhammed. Og s ble Charlie Hebdo drept fordi de hadde tegnet Muhammed. Derfor skal man ikke tegne Muhammed.


En rebell av en sjetteklassing velger selvsagt (som den eneste i klassen) trosse denne instruksen. Han tegner et portrett, et mannsfjes med hvit turban som holder et brd. En lrerassistent gr forbi og ser dette. Assistenten spr hva tegningen skal forestille, eleven svarer at det er Muhammed. Assistenten blir tydelig sint (elevens egne ord), rister p hodet og sier at det ikke er lov tegne profeten, at dette er alvorlig, og at dette vil g videre til rektor. Eleven blir redd og visker ut tegningen. Slik ser siden i elevens arbeidsbok ut n:

(Innlegget fortsetter under bildet.)

Gutten tegnet Muhammed, men visket den delvis bort etter at en hjelpelrer reagerte kraftig.


I den pflgende mailutvekslingen mellom mor og skolen tar skolen overhodet ingen selvkritikk. De anklager heller eleven for ikke flge lrerens klare instruks. 

Det er flere grunner til kritisere skolen for denne hendelsen.
For det frste: Lrerens budskap, om at s mange i redaksjonen til Charlie Hebdo ble drept fordi de trakasserte muslimene ved tegne profeten, er med p gjre de dde til subjekter i forbrytelsen. Det presenteres et feil bilde av Charlie Hebdos intensjoner, noe som er et grovt overtramp mot de dde. Nrmest at det var deres egen skyld at de ble drept. Enda verre: det ligger en undertone i det at det samme kan skje med elevene dersom de er frekke nok til tegne Muhammed. 


For det andre: Det er slett ikke sant at muslimer blir krenket nr noen tegner Muhammed. Det er mange sekulre og moderate muslimer som overhodet ikke bryr seg. Det er en fornrmelse mot disse at de settes i samme sekk som de som drepte halve redaksjonen til Charlie Hebdo. Det er ikke en barneskolelrers jobb befeste de konservative og radikale muslimenes definisjonsmakt over islam.


For det tredje: Vi er ikke tjent med en skole som lrer elevene bedrive slik selvsensur. Vi vil ikke at vre 11-ringer skal tenke p hvem de provoserer fr de tegner en strektegning av en person som levde for halvannet rtusen siden.


For det fjerde: Nr det blir slik rabalder over en uskyldig tegning, sender det signaler til elevene om at islam er i en srstilling og hevet over kritikk. Dette vil i neste runde hindre elevene fra stille kritiske sprsml nr klassen skal lre om islam.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Denne utgaven av satiremagasinet Charlie Hebdo kom ut i hele tre millioner eksemplarer. Det er 50 ganger flere enn det vanlige opplaget p 60.000. Bladet ble i tillegg oversatt til 16 forskjellige sprk. P bildet ses forsiden p utgaven som kom ut i fjor (innfeldt) og inngangspartiet til magasinets lokaler der massakren fant sted. Foto: Joel Saget / Liberation / Montasje Nettavisen (AFP / NTB Scanpix)

For det femte: Charb, Cabu, Honor, Tignous, Wolinski, Elsa, Mustapha, Bernard, Frdric, Franck, Ahmed og Michel dde for vr rett til snakke fritt om alle ider og religioner. Lreren burde heller benyttet anledningen til fortelle at disse heltene dde for hevde en av vre viktigste friheter. Hun kunne fortalt om Voltaire og om opplysningstidens avgjrende betydning for Europas utvikling. Og gjerne om hva som er alternativet, et samfunn uten ytringsfrihet.


Jeg hper inderlig ikke at denne lreren handlet i trd med lreplanen, at et forbud mot tegne Muhammed p skolen er sentralt bestemt. 
Rektoren ved den aktuelle skolen har ftt dette innlegget i innboksen sin. S fr vi hpe at skolen klarer finne gode grunner for selvkritikk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar