Mobbeoffer: Lærerne kalte meg evneveik


 

Av Camilla Dreier. Camilla Dreier er 24 år og fra Arendal. Hun tok kontakt med Nettavisen fordi hun ville fortelle sin mobbehistorie. Den kan du lese her:

Alt begynte første skoledag. Jeg gledet meg til å begynne på skolen som alle gjør, men det gikk ikke som vi trodde. Sakte, men sikkert begynte mobbinga. Jeg var feit, jeg var stygg, jeg var dum. Jeg ble kalt så mye stygge ting at jeg begynte å spille syk for å slippe skolen. Eller spille og spille, jeg kasta opp hver dag. Hadde vondt i magen. Smertene i hele kroppen jeg visste ville fortsette hver dag, det ble verre og verre for hver dag som gikk. Jeg begynte å skulke skolen tidlig. Jeg hadde et gjemmested jeg reiste til, til skolen var over sånn at jeg kunne reise hjem. Selvtilliten ble dårligere og dårligere, jeg ble mer og mer sårbar.

Jeg har opplevd mye opp gjennom livet mitt, mobbing, trakassering og trusler. Jeg har hatt nedturer og oppturer. Jeg har dårlig selvtillit som fort sprekker helt. Jeg blir fort lei meg og har fått mye hjelp på grunn av dette. Men det betyr ikke at jeg tåler å bli kalt masse stygt.

Jeg veit at jeg ikke er den smarteste person i verden, og at folk ler av meg. Folk kan holde inne følelsene sine lenge før det sprekker, men jeg er ikke en slik personen. Jeg håper folk kan innse at man kan bli såret egentlig bare av en liten ting.

Som sagt har jeg vært et mobbeoffer i mange år og tåler veldig lite. Jeg er en sjenert person som nesten ikke sier noe. Sier sjelden i fra om ting. Jeg er ekstremt glad for jeg har min datter i livet mitt, hun holder meg oppe.

Jeg har blitt kalt ting som kvisetryne, grisetryne og kjøttbolle. Folk sa til meg at jeg aldri kom til å få meg kjæreste. Jeg har fått meldinger om at jeg ikke har rett til å leve, at jeg kunne bare ta livet mitt. Jeg prøver virkelig å være sterk, men det er ikke lett. Til de som mobber sett dere i situasjonen til dem som blir mobba. Hadde dere likt dette? Til de som blir mobbet: si i fra, ikke vær redd for å gjøre det.

I 4.klasse ble jeg banket og sparket i en sølepytt av to gutter som gikk i klassen over meg. Da jeg kom hjem var min mor hjemme. Jeg forklarte alt sammen. Moren min kontakt skolen og forklarte saken og sa vi ville anmelde det. Dagen etter var jeg både blå,gul og lilla. Jeg hadde vondt, utrolig vondt. Jeg ble holdt hjemme den dagen, ryggen min er ødelagt fortsatt. Skolen gjorde ingen ting med dette, de lot det bare fortsette. Lærene sa til meg at de gjorde dette fordi de likte meg.

Jeg begynte med selvskading da jeg var 13. Dette fikk jeg hjelp til og har ikke kuttet meg på 10 år nå. Jeg sliter fremdeles den dag i dag med å bli mobbet, nå på nettet. Jeg har byttet skole fire ganger for å prøve å komme meg bort fra mobbinga, men det forsatte like mye på de andre skolene. Jeg ble kalt evneveik av lærere og de sa jeg aldri kom til å få meg jobb. Jeg låste meg selv inne, gjemte meg rett og slett bak en maske. 

Nå jobber jeg med å få livet mitt på stell. Selv om jeg fortsatt mobbes noe har jeg folk som holder meg oppe. Jeg drømmer om å få meg jobb, men sliter med selvtilliten etter mange avslag.

 

hits