hits

Den norske modellen versjon2.0

Japanske Yaskawa Electric's industrirobot Motoman lager mat p en messe. Hva skal vi leve av hvis mange jobber erstattes av roboter? Foto: Yoshikazu Tsuno/AFP

Av yvind Steensen, talsperson for Borgerlnn BIEN Norge 

Den Norske modellen har fungert. Borgerlnn er en naturlig fortsettelse p det vi har gjort riktig i Norge. 

Artikkelen Nettavisens publiserte om borgerlnn 19. oktober gjr en god jobb med belyse utfordringer og endringer vi str overfor. Artikkelen inneholder ogs uttalelser om emnet fra en norsk konom som Nettavisen ironisk nok kalte fremtredende samtidig som hen forholdt seg anonym. Det nsket er kanskje forstelig ettersom uttalelsene ikke fremstr helt informerte. I rdende borgerlnn-modeller snakkes det lite om barn som mottakere, men nr det er sagt, har vi jo allerede to slags borgerlnnordninger i Norge, i form av barnetrygd og minstepensjon. Det stemmer at et strre borgerlnnprogram er ment forenkle velferdssystemet og erstatte flere ordninger, men vi er opptatt av at det ikke skal g ut over f.eks. aleneforsrgere, ufre og gamle. 

utarbeide detaljerte planer er en inngende prosess, men i hovedtrekk skal en grunnleggende borgerlnn gis uten behovsprving til alle voksne bosatt i landet, og vre s hy at man kan leve av den og delta i samfunnet, men ikke s hy at det ikke lnner seg  jobbe.  

Organisasjonen BIEN sprang ut av belgisk akademia for 30 r siden. Som affiliert organisasjon har BIEN Norge en politisk uavhengig, rdgivende funksjon, og i den nd vil vi si at borgerlnneksperimentet i Finland trolig skulle hatt strre utbetalinger for  gi best effekt, og at mottakerne burde vrt en mer variert gruppe for f optimale data. Vi er selvsagt spente, men ogs p ulike borgerlnnprosjekter og relaterte piloter i rhus i Danmark, Ontario i Canada, i Nederland og muligens ogs Frankrike hvor de har kommet langt med utredninger, og statsminister Valls er villig. P Island har Piratpartiet nylig gjort et brakvalg p en plattform med bl.a. et borgerlnnprosjekt. 

Innlegget fortsetter under bildet. 


 

Full borgerlnn i Norge vil selvsagt vre et stort tiltak. Vi trenger perspektiv, og  fastsl noen premisser som de lrde stort sett er enige om: 

Vi har kende konomiske forskjeller, bde i Norge og utenfor. Det blir flere fattige barn og unge i Norge. Bortsett fra det penbare moralske imperativet er kende klasseskille drlig for konomien hvor penger helst br sirkulere og passere gjennom hendene til forbrukere. Stor ulikhet skaper sykdom, samfunnsuro, vold og kriminalitet som koster samfunnet mye. 

Antall faste arbeidsplasser minsker mens det blir flere deltids- og frilansjobber, korttidskontrakter og smbedrifter. Mange tradisjonelle jobber overtas av maskiner og kunstig intelligens, og henviser oss til de oppgaver som krever menneskelig intelligens, spesialkunnskap, intellektuell og kreativ virksomhet. 

Vi er i en omstillingsfase hvor oljekonomien skal erstattes. Men hvordan fr vi det til spire og gro godt nok? John Gapper skrev nylig i Financial Times at han mener Norges oljerikdom legger lokk p vr innovasjon; hans inntrykk er at vi liker tanken p kreativitet, men frykter endring. 

Om vi vil eller ikke, verden forandrer seg fortere og fortere. Tilpasningsdyktigheten vr avhenger av hvor fleksible vi er som samfunn. Hvorfor klappet ingen i Statoil-salen da Live Nelvik i en fin tale fornuftig foreslo at de burde omstille seg for  ikke ende opp som CD-industrien? Kanskje fordi et slikt stort selskap har en viss treghet og innarbeidet programmering? Fleksibilitet kommer ikke ved  vre avhengig av politiske kompromisser eller at storkonserner skal bli overbevist om at tiltak har lav nok risiko og hy nok avkastning. Vi trenger  utnytte vrt individuelle mangfold og frihet til samle oss rundt det som appellerer mest, og det gjres gjennom stimuli nedenfra, ikke kontroll ovenfra. 

Borgerlnn kan vre nkkelen til lse disse utfordringene. Gitt premissene, hva er alternativet? Skal NAV ese ut i takt med kende arbeidsledighet og usikkerhet? Hvor kostbart blir ikke dt? I dag ser vi allerede antydningene til et mer fiendtlig forhold mellom velferdsstatens organer og folkene den skal hjelpe. Nr arbeidslsheten ker vil rop om at folk m komme seg opp om morran, jobbe hardere, lengre og konkurrere mer med hverandre vre asosialt og destruktivt. 

Vi m se til det vi vet fungerer - Den norske modellen. Dens brebjelker er sosialdemokratisk styring, velferdsstaten, desentralisering, delingskonomi og et fritt marked av aktivitet og ider. Vi har alltid ftt et bedre samfunn nr vi har tatt vare p og stolt p hverandre, satt hverandre fri og oppmuntret til samarbeid. Vi trenger stabilisere kursen mot disse idealene.  

 bo i Norge gir en viss rett til liv og opphold, det har vi bestemt. I tillegg har vi en rekke tilskuddsordninger og subsidier for hjelpe norsk nrings- og kulturliv. Det holder nemlig ikke bare overleve; vi er fdt aktive og skapende, og sker mening og tilhrighet. 

Vr velferdsstat ble skapt p et tidspunkt hvor arbeidere som stort sett jobbet i industrien kjempet hardt for rettigheter og trygghet. Kvinner var stort sett hjemmevrende og hadde liten mulighet til vre selvstendige.  vre ensom forsrger var nrmest umulig. Siden har flere og flere programmer blitt innfrt, men samtidig har det oppsttt bde smutthull og velferdsfeller. Som dataspillutvikler forstr jeg at jo mer komplisert et program er, jo flere ting kan g galt. Jo mer kode man skriver, og argumenter man lager for dekke ulike situasjoner, jo flere elementer kan kollidere og bugs oppst. Med mindre det holdes enkelt er det lett miste oversikten, og vanskelig f programmet til fungere slik man nsker. Vi burde modernisere og forenkle Norges programmering. 

Staten er vrt organ for organisere samfunnet og forvalte vre ressurser. Samtidig skal vi verne mot over- og detaljstyring fra et slikt sentralt organ. Vr unike desentraliseringspolitikk har holdt liv i mangfoldet i vrt langstrakte land. Vi m ogs verne mot en annen type sentral makt i storselskapene og storkapitalen som nyter kt innflytelse i politikken, ofte fra over landegrensene. Maktbalansen er forskjvet mot noe rigid og uorganisk. En rigget type kapitalisme bringer med seg en sentralstyrt og udemokratisk styreform med mye svinn og ineffektivitet. Tullejobber, mteaktivitet, papirflytting ? det minner om baksidene av sosialismen som til tross for velmenende tiltak kan kritiseres for  lett bli for byrkratisk, tilegne seg for stor makt i folks liv, og innfre programmer som fr utilsiktede negative utslag og er srbare for korrupsjon. 

Borgerlnn kombinerer det beste fra venstre og hyre, og kaster det drlige. Det vil skape et stort, fritt spillerom for individuell utfoldelse samtidig som det lfter bunnen og gjr den mer solid. 

Jeg nsker  skisse opp en modell jeg hper skaper interesse. Om staten gir alle voksne under pensjonsalder 2G, alts 190 000 kr. i ret, vil det kunne bety at den tar over en betydelig del av nringslivets lnnsbyrde. Nr tradisjonelle lnnsutgifter gr ned, m besparelsene for allerede profitable selskaper kompenseres for gjennom hyere skatt, men effekten p sm og mellomstore bedrifter blir svrt interessant. Med borgerlnn vil ikke bare potensielle grndere ha mer konomisk trygghet, men det blir billigere og langt mindre risikofylt  utvide med ansettelser. Dette utgjr i s mte en effektiv subsidie for alle, og gir nytt liv til entreprenrer, bnder, fiskere og kunstnere, og det skaper attraktive synergieffekter: 

  • Norske lnninger blir mer konkurransedyktige i det internasjonale jobbmarkedet. Ergo beholdes flere jobber i Norge. 

  • Det ligger mindre konomisk gevinst i erstatte arbeidsstokken med maskiner. Det bremser den dramatiske utviklingen og gjr den mer hndterbar. 

  • Vre egne bedrifter blir vanskeligere utkonkurrere for utenlandske giganter. 

  • Flere levedyktige oppstarter betyr mer mangfold og strre sjanse for norske suksesshistorier. Initiativer blir mindre avhengig av byrkrater og investorers sttte - to grupper som ofte er tvunget til  operere konservativt. 

  • Flere p lnningslista og p jobb gir mer overskudd til problemlsing, nyskaping og bedre tjenesteytelse. 

  • Borgerlnn gir lnnstakeren sterkere forhandlingskort. Arbeidskraft vil spille en strre rolle i det frie markedet. Samfunnsvirksomheten styres mer demokratisk og organisk mot det vi synes er viktig og riktig.  

Samfunnet er et forhold mellom oss alle, og alle fruktbare forhold er bygget p tillit. Godt lederskap er snu organisasjonskartet opp-ned. Staten blir i mindre grad en mikromanager fra oven, og mer en tilrettelegger - en trygg og vis forelder. Ja, for vi har jo gtt bort fra at det er fruktbart eller akseptabelt basere oppdragelse p frykt og straff. Psykologien forteller oss at mennesker blomstrer i trygge miljer hvor vi fler oss til nytte og erfarer sammenhengen mellom frihet og ansvar. Borgerlnn setter mennesker fri fra maktstrukturer srbare for misbruk, og det er alltid riktig. 70-tallets borgerlnnprosjekter mtte sterk motstand fordi skilsmissetallene kte ettersom kvinner med garantert minsteinntekt ble mer selvstendige og frigjorde seg fra drlige forhold. Det er ikke mange som ville kritisert det fenomenet i dag. Men det merkes at motstanden mot borgerlnn inneholder noe av den samme tankegangen - frykt for miste kontroll over mennesker. Den impulsen m vi stritte imot, for den er alltid p feil side av historien. 

S hvordan kan borgerlnn finansieres? Noen vil alltid mene at slike store fremskritt ikke er gjennomfrbare, men borgerlnnmodeller m vurderes av ikke bare konomer, men samfunnsforskere, psykologer og sosiologer som forstr hvordan samfunnskomponentene fungerer. Ikke minst m de veies opp mot alternativene. 

Forsk med borgerlnn viser jevnt over en betydelig bedring i helse og spesielt mental helse, frre ulykker og sykehusbesk og mindre vold i heimen. Helse- og rettsvesen vil trolig spares for mye i og med at smkriminalitet ogs vil minske i omfang, og innsparingene vil trolig ke over tid gjennom tilvenningsfasen.  

Selv om vi i fremtiden i gjennomsnitt vil jobbe mindre, gir det en verdiskapende effekt at flere vil kunne ta hyere utdanning og/eller jobbe med det de nsker; flere vil ha hy kompetanse og ha mulighet til skape noe nytt og eget. Vi vet at suksess kommer fra folk som brenner for det de driver med. Slikt blir det verdier og nye arbeidsplasser av, og man slipper negative effekter i konomien som indikert av tallene fra USA, hvor 70% av arbeidstakere mistrives og en fjerdedel er aktivt uengasjerte i jobben. 

Borgerlnn vil spise seg kraftig inn i utgiftene til byrkrati, statlige lnninger, velferdsordninger, tilskudd og subsidier. Antall ufre vil over tid g ned fordi insentivene endres

Med eller uten borgerlnn er velferdsstaten i dag truet av urettferdig fordeling av skattebyrden, av skatteflukt og asosial bruk av smutthull i skattesystemet. Med velferdsreform flger skattereform. Et interessant forslag er finansiere borgerlnn gjennom at fellesskapet fr en eierandel i alle selskaper som brsnoteres.  

Nylig uttalte Elon Musk at han anser borgerlnn som en ndvendighet. Tech-elitene er positive til borgerlnn fordi de vet de utvikler teknologier som tar jobbene til folk. Det skulle bare mangle at de betaler for seg ved at deres store inntekter skattlegges og fordeles som borgerlnn, og personlig er de heller ikke tjent med  skape en voksende underklasse som lever med stor usikkerhet og lav kjpekraft. Alle drar fordel av en viss omfordelingspolitikk, slik Henry Ford skjnte da han begynte lnne sine ansatte spass at de hadde rd til kjpe bilene de produserte. 

Sosiale og konomiske insentiver til jobbe vil uansett eksistere. P sofaen havner bare de som er nedkjrt mentalt, fysisk eller ressursmessig. Nylig uttalte Obama at vi burde snakke om borgerlnn, og verdsette nyttig aktivitet utover det som finnes i kortsiktige regnskap. I Norge investerer vi f.eks. i at foreldre kan ta lang permisjon med sm barn. Vi anser det som nyttig p sikt, bde konomisk og for livskvalitet at vi har tid til ta vare p hverandre og engasjere oss i vrt milj.  

Vi har vrt p riktig vei i Norge. Dagens utfordringer viser at vi gjr galt i g bort fra prinsippene som har tjent oss hittil. Istedenfor spare oss til fant m vi investere i  bygge Den norske modellen versjon 2.0, som vil gi oss ndvendig fleksibilitet, stimulere til nytenking og konstruktiv aktivitet, og ke livskvaliteten. 

 

 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar