hits

Norsk fotball str overfor store utfordringer

Av: Terje Liverd

Terje Liverd (t.h) og Sebastian Eguren.

Den konomiske nedtur som i 2008 kom i norsk fotball advarte jeg mot lang tid i forveien, allerede sommeren 2007 i s vel et VG intervju som senere i noen TV debatter med davrende presidenter i NFF og NTF. Slik det ble drevet i norsk fotball var det uunngelig. Mange klubber var i realiteten finansiert gjennom tilnrmet pyramidespill, som FC Lyn som jeg kjente og analyserte og s galskapen i.

Konsekvensen har blant annet, naturlig nok, blitt et kraftig og fortsettende fall i nivet i norsk topp fotball. Av mange naturlige og penbare rsaker. Dersom strukturen og organiseringen av norsk fotball hadde vrt annerledes ville dette trolig vrt unngtt.

Norsk fotball str overfor store utfordringer. Som man ikke vil makte  lse med mindre man oppdaterer organisasjon, drift og beslutningsprosesser i trd med den utvikling som generelt har funnet sted. Noe norsk fotball i realiteten aldri har gjort; mens fotballen har utviklet seg, og stadig befinner seg i utvikling, er beslutningsprosessene de samme.

Samtidig som man har ftt profesjonell fotball, med dyrking av elite etter kommersielle prinsipper hvor man skal betale etter behov og kvalitet, er NFF som besluttende og styrende organ tuftet p amatrisme med eksempelvis nske om mest mulig moderasjon og beskjedne lnninger. Hvor beslutningsprosessene er de samme; foreldede, umoderne og ineffektive; p NFF sitt forbundsting, som er det overordnede organ og beslutter strukturen i norsk fotball, med blanding av amatr, bredde og kommersialisme (profesjonell fotball), har nemlig alle medlemmer (klubber) med hver sine og ulike fokus hver sin stemme, uansett tema. Noe som i seg selv ikke bare er en selvmotsigelse, men skaper interessekonflikter.

NFF basert p bredde og amatr hverken br eller skal ta beslutninger om profesjonelle klubber, organisering og drift hvis lnninger og annet skal vre basert p kommersielle og markedsmessige betingelser, og omvendt. 

Noe av dette (problemstillingen er dog langt mere kompleks enn dette) ser man ogs i debatten om utvikling av spillere. Som NFF styrer tuftet p amatrisme drevet av trenere som stort sett alltid vil ha utilstrekkelig profesjonell kompetanse, med samtidige holdninger om bredde; at alle skal vre med, ingen tape osv. Holdninger som er genuine nok, som passer i bredde-, men ikke i profesjonell fotball med nske om dyrke toppfotball. Dette er ikke noe jeg tror, men har kunnet konstatere gjennom erfaring i de miljer som er dyktigst p dette. 

Generelt vil det over tid vre ugunstig, nrmest umulig, at en organisasjon driftet av bredde- og amatrklubber skal styre og ivareta disses interesser samtidig som man skal legge premissene for drift av profesjonelle klubber og toppfotball. Denne situasjonen kan ei heller neppe vre nskelig for noen. Aller minst ledelsen i NFF som vil komme i konstant interessekonflikt.

Dersom man ikke bare nsker utvikle bredden, men ogs toppen i norsk fotball m den profesjonelle delen og klubber skilles ut i egen organisasjon. I prinsippet som NTF i dag, men helt suverent. Og la de, fullt og helt, med det fokuset de har styre sitt eget produkt; drive sine klubber og liga, utvikle spillere, avgjre prinsipper og ansette de ungdomstrenere de vil, suverent selge sine rettigheter, avgjre antall lag og strrelse p ligaen, nr og hvor det spilles og ikke minst gjennom egen kontroll og lisensnemnd ha kontroll p lnnsniv, ansettelser og drift av klubber og lisenser.

Som eksempelvis i tysk Bundesliga som knallhardt kontrollerer driften av de profesjonelle klubbene. Hvor fotballforbundet har sitt fokus og de profesjonelle klubber med deres liga sitt. Et fotballforbund basert p bredde og amatr er ikke et organ for styre og kontrollere kommersiell kapitalisme. Resultatet av det s vi p 2000 tallet.

I Tyskland har denne drift og organisasjonsform vrt fundamental for deres fremgang og suksess. Norge br se til og lre av de som er bedre, fordi de trolig gjr noe som er riktig. Og for vrig; profesjonell fotball har ikke noe med eierskapet av klubber gjre. De fleste klubber i dag, som eksempelvis i Tyskland, er medlemsbaserte klubber, ikke eierstyrte.

Jeg gjorde en underskelse for tre r siden som sterkt indikerer, nesten dokumenterer, at klubbstyrte ligaer er vesentlig mer effektive og produktive enn ligaer med eier(investor)styrte klubber. Som eksempelvis Premier League som har de strste inntekter, men samtidig forvalter ressursene p en svrt lite effektiv mte.

Konsekvensene er utover at man ikke produserer egne spillere, eller trenere for den del, blant annet inflasjon (lnninger, andre kostnadsforhold, herunder kjp (avskrivning) av spillere). Noe av det samme som skjedde i Norge under investorenes inntogsmarsj p 2000 tallet. Blant annet fordi det er umulig for skalte investorer tjene penger p norske fotballklubber. Og utgangspunktet dermed helt galt. Og dermed ddfdt. Noe det som regel tar tid for de som putter penger inn forst. I Tyskland er derimot det motsatte tilfelle.

Et problem i Norge er dels at man er svrt anglofil, dels baserer sine oppfatninger og beslutninger p flelser, ikke fakta. Et tema som egentlig ikke blir berrt, angrepet og diskutert p et riktig grunnlag. Til tross for et lovverk og begrensninger i NFF om AS og deres innflytelse p sportslige avgjrelser og drift har det samme NFF ikke bare lukket ynene for dette, men tvert i mot p mange mter litt schizofrent hyllet det motsatte. Hvilket var en hovedrsak til den ukontrollerte drift og kollapsen i 2008.

Poenget er dog at denne debatten og disse avgjrelser om profesjonell fotball, hva avgjrelsene og struktur enn mtte bli, ikke er hjemmehrende i en organisasjon tuftet p amatrisme og bredde. Men i det forum det gjelder; de profesjonelle klubbene. Som helt og holdent br skilles fra NFF. Og avgjre det de vil, om seg selv. Slik vil man ogs unng de underliggende konflikter man i dag aner konturene av i norsk fotball.

Terje Liverd

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar