En ny norsk jernbane

Oslo 20161017.
Ketil Solvik-Olsen får presentert resultatene i en risikoanalyse av jernbanereformen. På kontoret har han modelljernbane.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Ketil Solvik-Olsen, samferdsminister (Frp)

Da kong Haakon 7. åpnet Bergensbanen i 1909, kalte han det "vårt slektledds storverk". Over hundre år etter, står vi foran et nytt storverk på jernbanen. 

Den gang kostet storverket 52,5 millioner kroner, eller 3,1 milliarder i dagens kroneverdi. I dag bruker vi 6-7 ganger så mye hvert år for å bygge, vedlikeholde og drive jernbane.  De neste årene foreslår vi å investere 50 ganger det Bergensbanen kostet i 2017-kroner. Høyere krav til fart, komfort, sikkerhet og miljø, gjør at det ikke blir like mange km jernbane for pengene som i 1909, men mange blir det!

Akkurat nå graver boremaskinene seg frem gjennom Ulriken i Bergen for å lage nytt dobbeltspor, og inne i fjellet øst for Oslo blir Follobanen til. To gigantprosjekter. Og det er bare begynnelsen.

Vi former nå en ny norsk jernbane. Den skal bygges med flere nye spor og tog. Den skal bygges med høyere sikkerhet og med et bedre tilbud for kunden. Når vi har bygd den, skal vi vedlikeholde den slik at den fremstår like god for neste generasjon.

Vi har ikke tatt godt vare på jernbanen i Norge. I årevis har skinner og anlegg forfalt litt etter litt. Mang en passasjer har stått fortvilet på perrongen fordi systemet har kollapset, uten at vedlikeholdsbudsjettet har vokst. Med regjeringsskiftet i 2013 ble det annerledes. Norsk jernbane forfaller ikke lenger, den blir tvert imot stadig i bedre stand. Men vi har mye å ta igjen.

Signalsystemet er foreldet. I mange år har dette gamle systemet ført til kansellerte tog. Tar du tog ofte, har du sikkert opplevd det. Nå skal vi bytte det ut med et moderne, digitalt signalsystem. Det vil koste om lag 24 milliarder kroner, og er en av de største investeringene på norsk jernbane noensinne. Når det er på plass, vil færre tog bli kansellert. Som passasjer vil du i større grad kunne være trygg på å komme deg til jobb eller barnehage i rett tid. Vi har allerede startet, i Østfold høster vi erfaringer og finner rom for forbedringer.

Vi skal også bygge nye spor. Prosjektene er mange. På alle de fire hovedlinjene ut fra Oslo, er det store prosjekter på gang. InterCity-satsingen vil gi en helt ny toghverdag for de reisende, med flere avganger, kortere reisetid og færre avlyste avganger. Mange prosjekter er nå i planleggingsfasen, mens spaden er stukket i jorden andre steder, som for eksempel på Follobanen. I 2018 skal vi starte gravingen flere steder. Om noen år vil vi ha nye linjer mot nord, sør, øst og vest.

På Bergensbanen graver vi oss nå gjennom Ulriken. Vi forbereder ny Ringeriksbanen, som vil gi betydelig kortere reisetid og bedre tilbud. Senere skal vi fornye banen mellom Bergen og Voss, der man mange steder kjører på de samme sporene som kong Haakon kjørte på for over 100 år siden.

Også på de øvrige strekningene vil folk gradvis se forbedringer. Nye vognsett, flere krysningsspor, mer dobbeltspor. Og vi skal utforske ny teknologi. Mange vet kanskje ikke at det kjøres mange dieseltog i Norge. Vi følger interessert med når det nå utvikles hydrogendrevne tog til utprøving. Sammen med de andre tiltakene, som gjør at flere vil velge tog foran bil, vil dette bidra sterkt til det grønne skiftet.

Store investeringer er viktig, men ikke nok. Vi må også se på måten vi driver jernbanen på. Vi må tenke mer på de reisende og på godset som skal frem. Derfor omorganiserer vi nå sektoren. Vi samler forvaltning og utbygging av jernbaneinfrastrukturen til statsforetaket Bane NOR med rammevilkår som skal gi mer jernbane for pengene. Staten skal fortsatt eie togene, linjenettet og signalsystemet gjennom statlige selskaper. Staten skal fortsatt bestemme tilbudet, og så skal vi sikre at de som leverer best tjenester får bidra slik at du får en best mulig reisehverdag. Det blir spennende å se hvor kreative togselskapene vil være for å gi deg et bedre tilbud.

Vi har veldig gode erfaringer med Gjøvikbanen, hvor NSB vant anbudet for over ti år siden. Tilsvarende har vi på tvers av ulike regjeringer hatt konkurranse innen luftfart, fergemarkedet og bussbransjen. Nå skal vi bruke erfaringene til å utlyse anbud på jernbanestrekninger rundt Sørlandsbanen og i Nord-Norge. Der spør vi rett og slett: "Hvem kan gi oss det beste tilbudet?" Med best mener vi det som er best for deg som kunde. Over statsbudsjettet skal vi fortsatt bidra til at togbillettene har en overkommelig pris.

Vi skal sørge for at du kan kjøpe billetter på tvers av togselskaper og andre kollektivtilbud. Gjennom et statlig selskap, Entur, skal vi utvikle et felles rute- og billettsystem som gjør det enklere å være kollektivreisende. Målet er at du skal kunne kjøpe din reise fra A til B på ett sted, selv om du tar både buss, tog og båt for å komme frem.

Store investeringer i norsk jernbane følges altså av en bedre organisering av sektoren - jernbanereformen - der hensikten er at du som kunde skal bli viktigere enn i dag.

Til sammen skal dette gi flere og bedre tog som går oftere og i rute, flere og mer fornøyde passasjerer, lavere utslipp ? og flere og mer spennende jobber i jernbanesektoren. Jeg tror kong Haakon ville vært enig i at dette er vår tids storverk. Ganger 50.

hits