hits

Hvorfor notorisk lgner Clinton er verst tenkelige kandidat

Foto: Justin Sullivan/AFP

Av: Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter

Et hovedproblem ved norsk presse er at omtrent alle avisene mener det samme. Det virker som om gruppepresset og konsensustenkningen innad i media n er s sterk at nesten ingen vger stikke nakken ut og mene noe annet enn det gutteklubben grei har bestemt - disse som styrer med nrmest totalitr hnd hvilke oppfatninger som skal vre lov ha i Norge. Enten du leser Dagbladet, VG eller Aftenposten fr du det identisk samme ideologiske perspektivet, pfallende samkjrt og helt ute av takt med det som en gang var idealet om objektiv informasjon og kritisk journalistikk.

Nr pressen ikke lenger stiller kritiske sprsml, glir journalistikk lett over i propaganda der makthaveres oppfatninger blir presentert som den eneste sannhet. Dette har vi opplevd fr i europeisk historie. Og n ser vi det samme i massiv skala under det amerikanske valget. Ensidig Trump-hets og Hillary-hyllest gjr at nyansene forsvinner og tung mediemessig manipulasjon styrer folkeopinionen i den nskede retningen.

Les ogs: Slik kan Trump vinne

Dessverre fungerer ledende norske aviser omtrent ensidig som mikrofonstativ for ikke-demokratiske eliter i USA, som sitatformidlere fra amerikansk presse der over 90 prosent av mediene n eies av 6 bedrifter, iflge Business Insider. Samtlige av dem sttter Hillary Clinton. Det du fr presentert er den kapitalsterke USA elitens meninger, ukritisk viderefrt rett inn i norsk presse via cut and paste metoden. Hillary Clinton kritiseres selvsagt ikke i ledende USA medier hvis kapitalsterke eiere sttter henne - norsk presse flger etter som nyttige idioter. Saken ble nylig tatt opp i Kapitalen p Radio Nova der jeg ble intervjuet om dette.

Det ser heller ikke ut til bekymre norsk presse at USA ikke lenger regnes som et demokrati. Rapporter fra ledende universiteter som Princeton, samt opprop fra USAs viktigste intellektuelle betegner USA n som et oligarki, der et ftall styrer p vegne av folket. USA er ikke lenger et demokrati og folkestyre. Til det er maktkonsentrasjonen samlet i altfor f hender.

Norge har forvrig virkelig tatt rollen som nyttige idioter og gode hjelpere for det ikke-demokratiske amerikanske maktapparatet. Som kjent er Norge og Saudi Arabia de to statene som betaler mest inn til Clintons private Clinton Foundation - en organisasjon som n er under etterforskning i USA, blant annet fordi givere fr pfallende mange saker igjennom ved hjelp av Demokratene. Dette iflge Judiciary Watch som er en tverrpolitisk organisasjon i USA som har ren for , etter relange rettsaker, ftt frigjort en rekke av de mye omtalte hemmelige emailene til Clinton. Dokumenter som i etterkant har bevist at Clinton har lyet, under ed, for Kongressen ved en rekke anledninger.

Innlegget fortsetter under bildet.

Hanne Nabintu Herland. Foto: Paul Bernhard

For Norges del har hundrevis av millioner gtt til Clinton Foundation og andre amerikanske tiltak, med det pfallende resultatet at norske politikere i bemerkelsesverdig grad de siste rene fr ledende stillinger innen USA kontrollerte internasjonale organisasjoner. Vi har Jens Stoltenberg, Espen Barth Eide, Torbjrn Jagland, Rune Andersen og s videre, n ogs Erna Solberg som leder en eller annen kjendisgruppe i FN. Norge trer alts villig inn i det internasjonale segmentet der donasjon av penger til ledende politikere og deres hjertesaker omtrent automatisk resulterer i at man tildeles fine stillinger innenfor nskede segmenter. Hadde det samme skjedd i Afrika, ville vi yeblikkelig kalt det ren korrupsjon.

Les ogs: Jeg orker ikke en analyse til

At ikke utenriksministre som Brge Brende skammer seg over s penlyst delta i denne typen aktiviteter, er for meg helt ubegripelig. At ikke norske medier hudfletter de samme politikerne og krever deres avgang, er tilsvarende ubegripelig. Dagbladet og enkelte andre er unntak her, de skrev om saken i sommer. Norge mister retten til kritisere andre for korrupsjon, nr vi s villig deltar i det samme korrupte systemet gjennom vr tilknytning til maktapparatet rundt Hillary Clinton, en person som n, til og med, er under etterforskning i USA, etter tiltale tatt ut av FBI, - likevel smiler vi og sttter videre en kandidat som har lyet for Kongressen under ed - gang etter gang etter gang.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Utenriksminister Brge Brende. Foto: NTB Scanpix

Bde Judicial Watch, Wikileaks og andre har aktivt bidratt til avslre den pil rtne lgnkulturen som omgir Clinton. Hun har lyet under ed om emailer, lyet under ed om sin rolle i Benghazi saken, vrt aktivt innblandet i organiseringen av transportere NATO vpen som endte i Al Qaida hender i Libya over til Syria rebeller med tilknytning til de samme terrorgruppene, via Tyrkia, men kritiseres alts likevel ikke i amerikanske medier - som eies av hennes stttespillere. De siste Wikileaks avslringene viser ogs at Obama og Clinton aktivt har bidratt til finansiere ISIS/Daesh, ogs bemerkelsesverdig lite omtalt i ledende amerikanske medier.

Husker ingen hvor plutselig ISIS oppsto i vestlige medier, med tilgang til hele den vestlige verdens aviser omtrent p samme dag? Disse gutta hadde penbart meget gode venner i USA, bemerkelsesverdig tilgang som de yeblikkelig fikk til verdenspressen. Hvert eneste skritt de foretok seg, ble beskrevet og glitrende fotografert - foto som ogs p minutter fant veien til vestlig presse. Avstraffelsesmetodene ISIS bruker skiller seg forvrig ikke fra vanlig praksis i Saudi Arabia, et land der ISIS/Daesh fremvekst har blitt hyllet fra dag en - nasjonen er som kjent ogs USAs strste stttespiller i Midtsten. Den som gransker Wikileaks dokumenter, finner raskt temmelig stygge informasjonsbiter, noe jeg forvrig gjr om dagen og skriver bok om Midtstens kriger de siste 20 rene. Aftenposten fikk jo eksklusiv tilgang til disse da de frst kom, men skriver i likhet med amerikansk presse, svrt lite om det man finner der.

Les ogs: Dette intervjuet kan delegge alt for Donald Trump

Hillary Clinton, som norsk presse ensidig hylles som eneste verdige presidentkandidat, har vist en bemerkelsesverdig krigsvillighet til sttte deleggelse av Midtsten stater, n sist uttrykt gjennom hennes stadige nske om en no fly zone over Syria. Man blser alts lang marsj i internasjonal lov og FNs statutter om respekt for nasjoners suverenitet. Og alle som har opplevd hvordan radikale islamister - med vestlig sttte - brutalt tok makten i land etter land under den arabiske vren og avsatte disse landenes sekulre styresmakter, vet hva no fly zone betyr. Det s vi i Libya: NATO - og et srs velvillig Norge - gr inn og teppebomber et land p vegne av den ene parten i landets borgerkrig og hjelper Saudi stttede islamist grupper og jihadister som nsker innfre Sharia lovgivning, til makten. Vi husker alle Hillary Clintons r latter da hun hrte at Libyas statsleder Gaddafi var brutalt drept. Clinton vil n ogs eskalere Syria krigen og sende inn bakketropper. Russland har forelpig respondert p de betydelige truslene som en Clinton seier ville medfre, med flytte deler av sin militre flte til havomrdene rundt Kypros og i nrheten av Syria.

At amerikanerne er gode venner med terrorgrupper og jevnlig bruker disse som stttespillere i Midtsten, br n ikke lenger komme som et sjokk p noen. Eksemplene er blitt altfor mange til at denne typen informasjon forsatt kan overraske. Mange husker selvsagt at det var dette NATO bidro til i Libya, - hjelpe Al Qaida affilierte grupper til makten.

Ett eksempel som illustrerer det nre samarbeidet: Mannen som var en ledende stttespiller til NATO invasjonen, Abdulhakim Belhadj, ble militr guvernr i Tripoli straks byen falt, og deretter hyllet av amerikanerne som libysk frihetsforkjemper og nasjonalhelt - det finnes fine bilder av John McCain sammen med Belhadj. Den samme mannen var fr Libya krigen leder av en av de Al Qaida affilierte gruppene i landet (LIFG), informasjon som var velkjent hos amerikanerne. I 2015 ble samme mann ISIS leder i Libya, alts bragt til makten med NATOs og Norges aktive hjelp.

Den amerikanske hndteringen av Midtstens konflikter er jo dramatisk pfallende idet de sttter terrorgrupper ett sted, og kjemper mot de samme et annet. Det er et virrvarr uten like. Amerikanerne kjemper imot Daesh/ISIS og i Mosul, men kjemper for de samme gruppene og Al Qaidas Syria avdeling Al Nusra Front (al Sham) i st Aleppo. Amerikanske bombefly bidrar i Syria til hjelpe Al Nusra, Daesh og andre, blant annet ved bombe broer som gjr det lettere for disse forskanse seg.  Dette er bare ett av de mange eksemplene som peker i retning av at det kan tenkes at USA nsker skape storkonflikter i regionen, konflikter som lett kan utvikle seg til en tredje verdenskrig. Til og med kinesiske slagskip har det siste ret befunnet seg i Middelhavet. Man vet at dersom Clinton vinner valget, vil det vre et nske fra hennes side bidra til en eskalering av krigen i Syria med ket sttte til Al Qaida gruppene der.

Den kyniske hauken Clinton er meget kapabel til starte en verdenskrig, noe USA kunne trenge - slik som fr andre verdenskrig da amerikansk konomi ogs l i grus p 1930-tallet og andre verdenskrig lste USAs konomiske vanskeligheter og satte dem tilbake p toppen. Den elendige amerikanske konomien str ogs i dag i sentrum. I The origin of financial crisis forklarer George Cooper godt hvorledes valget av starte storkriger i historien har vrt velbrukt som metode for kvitte seg med tunge gjeldsbyrder. Den amerikanske sentralbanken er, som kjent, privat eid av noen f familier. Det kan lett antas at disse n kjemper for ikke miste sine penger - USA er som kjent betydelig begjeldet med rundt 20 trillioner dollar i gjeld, noe som lett, ved en enkel renteforhyelse, kan sende landet inn i en brutal konkurs. Man har, som kjent, ikke lst 2008 finanskrisen, men viderefrt den ved kurere gjeld med mer gjeld. En flge av en konkurs vil vre at USA gr fra vre et skalt I-land til et U-land p kort tid.

Det er rasjonelt anta at realitetene er s brutale for dagens ikke-demokratiske amerikanske elite, at brutale virkemidler ogs vil brukes i et forsk p endre situasjonen. Mange, deriblant IMF, snakker om at drastiske internasjonale tiltak m til for kunne redde amerikanske konomi. Med andre ord, jeg vil anta at Hillary Clintons krigsvillighet og vilje til bidra til det man p engelsk kaller total war, kan her vre USA elitens nskede lsning p egne konomiske utfordringer. Selvsagt ligger denne typen tenkning langt unna det vi forbinder med demokratisk, men s er alts USA heller ikke et demokrati. Konklusjonen er at det skitne vannet rundt den notoriske lgneren Hillary Clinton er spass opprrt at hun overhode ikke fremstr som noen god presidentkandidat. Hun kan lett bidra til en svrt alvorlig opptrapping av internasjonale konflikter.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar