Jeg er en vandrende reklame for det gode liv i Nord-Europa


 

Av Mary Consolata Namagambe

Mary Consolata Namagambe kom fra Uganda til Danmark i 1997. Hun studerer juss, er aktiv samfunnsdebattant og er grunnlegger og leder for organisasjonen Utlendinger veileder utlendinger (UVU) i Danmark.

Det er alltid spennende når man skal vende nesen mot hjemlandet sitt. Helt fra man ringer hjem til familien for å fortelle den gledelige nyheten, til man får spart til flybillett samt lommepenger til seg selv og familien.

Så kommer ønskelistene fra familien. Jeg husker at min fetter en gang sendte meg en liste over hva jeg skulle ta med til ham i gave. Blant ønskene var en Iphone 6, en Macbook Pro og en Ipad. Da jeg hørte det tenkte jeg «vet han ikke at jeg studerer? Eller tror han at penger vokser på trærne i Danmark?»

På gata roper folk «omu dane, omu dane, omu dane!» etter meg. Det betyr «dansken». Så vet hele landsbyen at den svarte dansken har kommet hjem. Jeg synes alltid det har vært rart å bli sett på som den svarte dansken, når jeg er hjemme. Ikke fordi jeg ikke anser meg selv som dansk, men mer på grunn av hva ordet dansk fører med seg, når jeg er i Uganda.

Å være «omu dane» betyr at jeg er mer spesiell enn alle andre, jeg er liksom «the golden child». Å være «omu dane» betyr at jeg er rik. Å være «omu dane» betyr at alle ønsker mitt liv. Ikke fordi de kjenner livet mitt i Danmark. Men fordi de mener gresset er mye grønnere på den andre siden.

Les også: Ikke la innvandrere lære seg norsk!

En gang hørte jeg et rykte i landsbyen min, om at jeg hadde tatt med kofferter fulle av penger til familien min. Selv om jeg studerer, assosierer de meg med millioner, bare fordi jeg bor i Danmark.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Spørsmålet jeg som oftest får når jeg er i Uganda er: «Hvordan kommer jeg meg til Europa? Kan du hjelpe meg å komme til Europa?» Jeg spør da tilbake: «Hva vil du gjøre i Europa?» Svaret er alltid at de vil tjene penger og få et bedre liv. «Jeg vil gjerne bli så rik som deg» sier de.

Jeg skynder meg å fortelle dem at jeg ikke er rik. Jeg forteller dem at selv om det virker som at jeg har penger, fordi jeg for eksempel har en Iphone eller en Macbook Air, så har jeg spart for å kjøpe det eller kjøpt det på avbetaling. Og hvis jeg fortsetter å forklare dem om innstramningene som har kommet på utlendingsområdet i Danmark og i hele Europa, eller om arbeidsløsheten som har rammet Europa, samt vilkårene flyktninger og immigranter lever under, ser jeg i øynene deres at de ikke tror på meg. Deres lyst til å reise til Europa er så stor at de vil gjøre det uansett, hvis sjansen byr seg. Men hvem er jeg med alle mine privilegier til å kunne fortelle dem at de skal bli i Uganda?

Jeg har sett mange ungandere på ferie i Uganda og ut ifra den måten de oppfører seg der ville man aldri gjette at de for eksempel jobber med rengjøring i Danmark. Jeg har opplevd rengjøringsassisstenter, SOSU-hjelpere (sosial- og sunnhets-assistenter, red. anm.) og sosialhjelpsmottakere oppføre seg som millionærer i Uganda. Jeg har sett dem i store leiebiler, sett dem kaste penger rundt seg, som om man plukker dem fra trærne. Jeg har sett dem komme inn i barer og spandere en runde på alle i baren. Sett dem kaste penger etter kvinner, som om det er ingenting.

Så igjen, er jeg den rette til å fortelle unge ugandere som lever fra hånd til munn og sliter med å betale barnas skolegang, at de ikke skal komme til Europa, når de ser en slik oppførsel blant ugandere som bor i Vesten?

Innlegget fortsetter under bildet.



Hvis du som afrikaner fra Vesten har denne oppførselen når du reiser til hjemlandet ditt, skal du vite at du er medansvarlig for de tusenvis av afrikanere som drukner i Middelhavet, fordi du gir dem et falskt inntrykk av hva Europa er.

Du er medskyldig i at så mye intelligens og ressurser forlater kontinentet og i stedet haner på europeisk jord, hvor tusenvis av afrikanske menn havner i asylmottak uten noe håp om en fremtid i Europa, hvor deres ressurser aldri vil komme til nytte. Du er medskyldig i at afrikanere ender på gata i Europa og må samle flasker, tigge, selge seg selv, fordi du ikke er ærlig om hvordan livet ditt er i Europa. Du er medskyldig, da du er med på å selge en illusjon, som er så forlokkende at man streber etter den med livet som innsats.

Desember er den måneden hvor flest afrikanere reiser hjem på ferie. Jeg vil oppfordre dem som reiser hjem i desember å tenke over hvordan de fremstiller seg selv og i stedet viser sannheten. Gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden, og i Europas tilfelle VET vi at det ikke er det. La oss kollektivt være med å redde liv og beholde folk på kontinentet hvor de har et bedre liv enn de kan få her. Ikke være medskyldige i at de kanskje ender på Middelhavets bunn eller ute i kulden som hjemløse.

Innlegget ble først publisert i danske Berlingske.

 

hits