hits

Nettavisen - en rakett bak

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Av Ansvarlig redaktr/administrerende direktr Torry Pedersen, VG

Ti av ti trr foretrekker Nettavisen. Annonsen som dukket opp p VG Netts front den 1. november 1996 hadde et usedvanlig tydelig budskap. 



 Selv var jeg nyhetsredaktr i VG den gang, med et papiropplag s hyt at det krevde en hel skog av trr for skaffe papir nok til alle som ville ha. 
Jeg tror ikke vi den gang forsto, hverken Nettavis-grnderne eller jeg, hvor fremtidsrettet deres prosjekt skulle vise seg bli. 
                                      
Da Nettavisen hevdet ha ti av ti trr p sin side, hadde VG et opplag p 356.861 solgte aviser hver eneste dag. Den gang gikk det med 18 tonn papir for trykke 100.000 aviser, s til VG-opplaget brukte vi nesten 65 tonn papir hver dag. Og for lage ett tonn avispapir, gr det med 12 trr. Alts mtte vi daglig ha en skog av 780 trr for ha nok papir til f ut VG til alle som ville kjpe.
 I dag er papiropplaget av hva det var; sikkert til glede for trrne. 


Lanseringen av Nettavisen for 20 r siden var et modig prosjekt. World Wide Web var fortsatt noe helt nytt i norske mediehus. De andre aktrene som hadde nettaviser p den tiden, var utelukkende tradisjonelle papiraviser med store nyhetsorganisasjoner. Driften fra papir finansierte alt man gjorde p nett.
 Nettavisen startet fra bunn av - i et marked som var umodent bde i forhold til antall lesere og annonsrer. 20 r senere vet vi at virkeligheten er snudd p hodet. Papiravis er en solnedgangsindustri, fremtiden ligger i det digitale.


 Odd Harald Hauge, Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen skapte egentlig mediehistorie - en allmen nyhetstjeneste p nettet startet fra bunnen av.
Selv befant jeg meg p Hammer Hotell p Lillehammer 1. november 1996, og deltok p VG-Sportens seminar. For vre rlig, var jeg nok mer opptatt av planleggingen av det kommende Ski-VM i Trondheim, enn at Nettavisen s dagens lys. 


Men for finne ut om fredag 1. november 1996 var en merkedag i historien ut over at Nettavisen ble lansert, gikk jeg inn i VGs arkiv for lete. Ikke p 1. november, men p lrdag 2. november. For slik var det da: Avisene presenterte grsdagens nyhetsbilde - Yesterdays news. Og den store nyhetssaken vi fortalte lrdag, om det som hadde skjedd fredag, var at Oslo-desperadoen - en pakistansk taxisjfr, var pgrepet mistenkt for ha skutt ned tre menn forskjellige steder i Oslo. For likevel gjre det s nytt som overhodet mulig, grep vi til tittelen TILSTOD I NATT 


I dag formidles nyhetene live, mens de skjer. Og i dag kan det godt hende at du frst fr vite om nyhetshendelsen p Twitter, opptil flere minutter fr VG eller Nettavisen rekker sende ut pushvarsler. De frste bildene kan komme uredigert p Instagram, eller som levende bilder p Facebook. Digitale nyhetsformidlere som VG, og sikkert ogs Nettavisen, vil vre frst, men ikke s raske at sannheten gr tapt. De som virkelig utfordres av denne utviklingen, er de tradisjonelle TV-stasjonene. Det er stadig frre som fortsatt venter p Dagsrevyen. 


Men tilbake til starten. Nettavisens friske inntreden i det norske medielandskapet skjedde mens formidling av nyheter p digitale plattformer enn var helt startfasen. Det var bare halvannet r siden Brnnysunds Avis var frst i landet p web'en. I VG hadde vi holdt p et dryt r med en egen versjon p nett. 
Men nr sant skal sies, og i etterpklokskapens oppklarende lys, det var vel ikke digital historiefortelling i verdensklasse det VG p nett holdt p med p den tiden. Det lignet p et slags forsk p presse hele Lunds Tivoli inn i ett bilde p PC-skjermen til folk.  

Typisk VG-nettside i 1996


Nettavisens inntreden p markedet var en kraftig vekker for alle oss andre. En rakett bak, rett og slett. Her kom disse jyplingene med en forside-layout helt annerledes og mer nyhetsrettet enn vr. Og plutselig hadde vi en ren digital nettavis forholde oss til, som brt alle regler i forhold til hva vi andre mtte flge p den tiden. For uten et papirprodukt forsvare, kunne Nettavisen kjre p og g all in digitalt. Nettavisen lagde et produkt p teknikkens premisser. Vi flyttet i for stor grad papirproduktet ut p nett. 


Men tusen takk for det: For n ble det penbart at vi mtte skjerpe oss. Det mtte en helt annen satsning til ogs i VG. Vi inns at VG Nett mtte f vokse og utvikle seg p egen kjl - selv om vi risikerte kannibalisere vr egen papiravis. 


 Slike problemstillinger slapp Nettavisen forholde seg til. Men ogs i Nettavisens korte historie, har det skjedd revolusjoner. For i 1996 var det ingen som visste at det 11 r senere skulle komme smarte mobiltelefoner p markedet som fullstendig endret hvordan vi konsumerer medier. Og heller ikke Nettavisens grundere visste at det to r etter at de etablerte Nettavisen skulle dukke opp et selskap som het Google, de hadde ikke hrt om Facebook, Instagram, Twitter eller Snapchat. Heller ikke Nettavisens strste konkurrenter sitter i Akersgaten lenger. De holder til p Vestkysten av USA. 


Nettavisens frste 20 r har vrt preget av mange skiftende eierskap, og etter hva jeg har lest meg til -  bde oppturer og nedturer. Vi fr sikkert hre mye om det de kommende dager. 


S nr jeg n gratulerer med jubileet, vil jeg bermme Nettavisen for at de klarer vre lnnsomme i et spass lite marked. Nettavisen har vrt kreative og nyskapende i finne p nye digitale produkter og nisjesiter, og har utvidet ytringsrommet gjennom blogger og en liberal debattkultur. I tillegg har Nettavisen bidratt til bryte ny mark for finansiering av journalistikken gjennom innholdsmarkedsfring. 


Men frst og fremst vil jeg takke Nettavisen for sitt aller viktigste bidrag til den norske mediefloraen, nemlig at de har gjort norske nettaviser betydelig bedre enn de ellers ville ha vrt. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar