Nettavisen - en rakett bak

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Av Ansvarlig redaktør/administrerende direktør Torry Pedersen, VG

«Ti av ti trær foretrekker Nettavisen». Annonsen som dukket opp på VG Netts front den 1. november 1996 hadde et usedvanlig tydelig budskap. 



 Selv var jeg nyhetsredaktør i VG den gang, med et papiropplag så høyt at det krevde en hel skog av trær for å skaffe papir nok til alle som ville ha. 
Jeg tror ikke vi den gang forsto, hverken Nettavis-gründerne eller jeg, hvor fremtidsrettet deres prosjekt skulle vise seg å bli. 
                                      
Da Nettavisen hevdet å ha ti av ti trær på sin side, hadde VG et opplag på 356.861 solgte aviser hver eneste dag. Den gang gikk det med 18 tonn papir for å trykke 100.000 aviser, så til VG-opplaget brukte vi nesten 65 tonn papir hver dag. Og for å lage ett tonn avispapir, går det med 12 trær. Altså måtte vi daglig ha en skog av 780 trær for å ha nok papir til å få ut VG til alle som ville kjøpe.
 I dag er papiropplaget ¼ av hva det var; sikkert til glede for trærne. 


Lanseringen av Nettavisen for 20 år siden var et modig prosjekt. World Wide Web var fortsatt noe helt nytt i norske mediehus. De andre aktørene som hadde nettaviser på den tiden, var utelukkende tradisjonelle papiraviser med store nyhetsorganisasjoner. Driften fra papir finansierte alt man gjorde på nett.
 Nettavisen startet fra bunn av - i et marked som var umodent både i forhold til antall lesere og annonsører. 20 år senere vet vi at virkeligheten er snudd på hodet. Papiravis er en solnedgangsindustri, fremtiden ligger i det digitale.


 Odd Harald Hauge, Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen skapte egentlig mediehistorie - en allmen nyhetstjeneste på nettet startet fra bunnen av.
Selv befant jeg meg på Hammer Hotell på Lillehammer 1. november 1996, og deltok på VG-Sportens seminar. For å være ærlig, var jeg nok mer opptatt av planleggingen av det kommende Ski-VM i Trondheim, enn at Nettavisen så dagens lys. 


Men for å finne ut om fredag 1. november 1996 var en merkedag i historien ut over at Nettavisen ble lansert, gikk jeg inn i VGs arkiv for å lete. Ikke på 1. november, men på lørdag 2. november. For slik var det da: Avisene presenterte gårsdagens nyhetsbilde - Yesterdays news. Og den store nyhetssaken vi fortalte lørdag, om det som hadde skjedd fredag, var at «Oslo-desperadoen» - en pakistansk taxisjåfør, var pågrepet mistenkt for å ha skutt ned tre menn forskjellige steder i Oslo. For likevel å gjøre det så «nytt» som overhodet mulig, grep vi til tittelen «TILSTOD I NATT» 


I dag formidles nyhetene «live», mens de skjer. Og i dag kan det godt hende at du først får vite om nyhetshendelsen på Twitter, opptil flere minutter før VG eller Nettavisen rekker å sende ut pushvarsler. De første bildene kan komme uredigert på Instagram, eller som levende bilder på Facebook. Digitale nyhetsformidlere som VG, og sikkert også Nettavisen, vil være først, men ikke så raske at sannheten går tapt. De som virkelig utfordres av denne utviklingen, er de tradisjonelle TV-stasjonene. Det er stadig færre som fortsatt venter på Dagsrevyen. 


Men tilbake til starten. Nettavisens friske inntreden i det norske medielandskapet skjedde mens formidling av nyheter på digitale plattformer ennå var helt startfasen. Det var bare halvannet år siden Brønnøysunds Avis var først i landet på web'en. I VG hadde vi holdt på et drøyt år med en egen versjon på nett. 
Men når sant skal sies, og i etterpåklokskapens oppklarende lys, det var vel ikke digital historiefortelling i verdensklasse det VG på nett holdt på med på den tiden. Det lignet på et slags forsøk på å presse hele «Lunds Tivoli» inn i ett bilde på PC-skjermen til folk.  

Typisk VG-nettside i 1996


Nettavisens inntreden på markedet var en kraftig vekker for alle oss andre. En «rakett bak», rett og slett. Her kom disse «jyplingene» med en forside-layout helt annerledes og mer nyhetsrettet enn vår. Og plutselig hadde vi en ren digital nettavis å forholde oss til, som brøt «alle regler» i forhold til hva vi andre måtte følge på den tiden. For uten et papirprodukt å forsvare, kunne Nettavisen kjøre på og gå «all in» digitalt. Nettavisen lagde et produkt på teknikkens premisser. Vi flyttet i for stor grad papirproduktet ut på nett. 


Men tusen takk for det: For nå ble det åpenbart at vi måtte skjerpe oss. Det måtte en helt annen satsning til også i VG. Vi innså at VG Nett måtte få vokse og utvikle seg på egen kjøl - selv om vi risikerte å kannibalisere vår egen papiravis. 


 Slike problemstillinger slapp Nettavisen å forholde seg til. Men også i Nettavisens korte historie, har det skjedd revolusjoner. For i 1996 var det ingen som visste at det 11 år senere skulle komme smarte mobiltelefoner på markedet som fullstendig endret hvordan vi konsumerer medier. Og heller ikke Nettavisens grundere visste at det to år etter at de etablerte Nettavisen skulle dukke opp et selskap som het Google, de hadde ikke hørt om Facebook, Instagram, Twitter eller Snapchat. Heller ikke Nettavisens største konkurrenter sitter i Akersgaten lenger. De holder til på Vestkysten av USA. 


Nettavisens første 20 år har vært preget av mange skiftende eierskap, og etter hva jeg har lest meg til -  både oppturer og nedturer. Vi får sikkert høre mye om det de kommende dager. 


Så når jeg nå gratulerer med jubileet, vil jeg berømme Nettavisen for at de klarer å være lønnsomme i et såpass lite marked. Nettavisen har vært kreative og nyskapende i å finne på nye digitale produkter og nisjesiter, og har utvidet ytringsrommet gjennom blogger og en liberal debattkultur. I tillegg har Nettavisen bidratt til å brøyte ny mark for finansiering av journalistikken gjennom innholdsmarkedsføring. 


Men først og fremst vil jeg takke Nettavisen for sitt aller viktigste bidrag til den norske mediefloraen, nemlig at de har gjort norske nettaviser betydelig bedre enn de ellers ville ha vært. 

hits