Etableringen av Norges første digitale avis ble et eventyr

Av Ingvild Jensen, tidligere redaksjonssjef i Nettavisen

Jeg spør meg i dag, når mine sjefer i TV 2 kutter for fote, hva fikk meg egentlig til å forlate en trygg jobb som reporter og anker i Dagsrevyen, for å bli med på oppstarten av Nettavisen?

Det manglet ikke på advarsler fra dinosaurene i NRK; Nettavisen kommer til å gå nedenom og hjem før du rekker å blunke. Bare se på Osloavisen, sa de, Schibsteds storsatsing som havarerte bare noen måneder etter oppstarten i 1987. 

Da de dristige planene om å starte Norges første digitale avis ble lansert for 20 år siden, hadde vi som jobbet i Dagsrevyen tilgang til én eneste datamaskin med internett-tilkobling. Kollega Trude Måseide, som i dag er kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor, var en kløpper til å søke på Netscape. Vi okkuperte datamaskinen, svimlende betatt av de endeløse mulighetene i den nye verden.

Jeg laget en serie reportasjer om ny teknologi, internett, utvikling av VR, kunstig intelligens, visjoner om sammensmelting av mediene. Midt oppi dette inviterte gründeren Odd Harald Hauge meg på lunsj på ærverdige Grand Café  i Oslo, for å få meg med på oppstarten av Nettavisen. Det kommer til å bli et eventyr, lovet han. Verdens mest entusiastiske mann skrudde på sjarmen, lokket med høye lønninger og aksjeopsjoner. Slik rekrutterte man journalister den gang.

Jeg ble redaksjonssjef i Nettavisen, og etterhvert ansvarlig for tv-satsingen i samarbeid med daværende sjef for TV 2 Interaktiv, Gunnar Stavrum. For en fantastisk tid! Ingen la bånd på seg når det gjaldt å tenke nytt, vi følte oss som pionerer, og lot ikke stadige dommedagsprofetier og økende underskudd gå inn på oss. 

-  Internettbrukerne er sulteforet på kvalitetsinformasjon. For Nettavisen blir innholdet det viktigste, erklærte Odd Harald Hauge i pressemeldingen som gikk ut på papir da Nettavisen kom på luften, som det het, 1. november 1996. Det er slagord som noen hver i mediebransjen har godt av å bli minnet om. 

Odd Harald Hauge, avdøde Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen hadde hver sine roller. Odd Harald, alltid med et stort smil og i farta, Knut Ivar holdt bokstavelig talt orden på huset, ned til brødsmulene på benken, mens Stig administrerte, passet på at vi fikk lønn og sendte blomster når det var behov for det. 

Den første redaksjonen på 19 medarbeidere var en blanding av erfarne reportere hentet inn fra etablerte medier og unge talenter. Odd Haralds mantra var, det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse! Vi led ikke under svøpen som plager mange redaksjoner i dag, frykt for å gjøre feil, og frykt for sluttpakker. 

Vi holdt oss flytende gjennom salg til svensker, tyskere og til slutt TV 2. Veien ble kort mellom de to redaksjonene på Karl Johan. Jeg hoppet over til TV igjen, og ble redaksjonssjef i TV 2, mens Gunnar Stavrum hoppet over til Nettavisen. Med Nettavisen som herre i eget hus, og Gunnar som redaktør, kom det omsider solide overskudd.

Det er betaling som fortjent etter 20 år med nybrottsarbeid. Mye av utviklingen skjedde spontant og tilfeldig, av ren og skjer entusiasme, galskap og overmot. Ikke alt ble fulgt godt nok opp, noe gikk rett i vasken med investorenes penger, men mange av satsingen blir stående som svært fremtidsrettet, og har vist vei for andre medier. Lanseringen av nettbloggen i 2003 er ett eksempel på Nettavisens evne til å være forut for sin tid. 

Etableringen av Norges første digitale avis ble et eventyr, som Odd Harald lovet, og i dag tror jeg alle som har jobbet, og jobber der, føler at de er en bit av det eventyret. Gratulerer med 20-årsdagen!

hits